Torsken og Sørøya


Vis større kart

Torsken har nesten forsvunnet fra Lofoten. Golfstrømmen er blitt litt for varm, sies det. Men på Sørøya i Finnmark er vannet ikke varmt - ennå. Her trives torsken - som fisken i vannet.

- Den bukta der, kalles bare for lille Lofoten, her gyter skrei i store mengder, forteller Roy i det vi er på vei mot øyas flyplass i tettstedet Hasvik. Skreien siger inn mot kysten i mars og de fleste torskekvoter fylles da raskt.

Fisken vi fikk utenfor Sørøya nå sommerstid er kysttorsk, den holder seg her hele året, mens storskreien bare er innom for å gyte på ettervinteren.

Det er de enorme fiskeressursene utenfor Sørøya som gjør at kysttorsken vokser seg så enorm.

At Geir Henriksens rekordtorsk på 37,5 kilo - selvsagt tatt på Sørøya - kan bli slått når som helst, er det liten tvil om. I juli ble det landet en fisk på nær 35 kilo, og det er temmelig sikkert at det går større torsk i dypet, og at en av dem en dag velger en pilk.

Mer om Sørøya kan du finne på www.hasvik.com

Tunge pilker med opphengere i diverse farger forsvinner over ripa. Sjansene for å ta rekordfisk er definitivt til stede i disse farvannene. I alle fall har jeg fått garantier om en ny personlig rekord for torsk - kun med et lite værforbehold.

Jeg er sammen med noen av Norges beste sportsfiskere innen havfiske utenfor Finnmarksperlen Sørøya. Det ikke Geir Sivertzen og Jan Ring fra Team Mustad kan om denne typen fiske er neppe verdt å kunne. I tillegg er kompis av Cato, Roy Erik Olsen med sin samboer Marianne Nilsen og Geirs kone Kristine Gauslaa med ut i dag.

For et par, tre timer siden satte vi kursen mot fiskebankene ute på Lopphavet sørvest av Sørvær helt vest på Sørøya. Rundt oss ligger snurpenotbåtene. De håver inn tonnevis av fisk.

Værflaks

- Dette været er av det sjeldne her ute, stråler Cato. Det er ingen ting å lure på. Vi kommer til å få mykje fesk - stor fesk.

Og det er virkelig djevelsk mye fisk under båten. Faktisk så mye at snørene ikke kommer ned til bunnen der stortorsken bor. For imellom oss og torsken er torskens mat, sei i store stimer.

Snart ribbes snørene for opphengere.

- Det må til for å komme gjennom seistimene, forklarer Geir, min mentor her ute på havet.

Vi får stadig opp sei, med bittmerker etter storfisk. Så det er tydelig at noe riktig stort fråtser på seistimen.

- Slapp av, vi har god tid. I dette været blir vi her ute til vi ikke orker mer, sier Cato og lurer ikke på om vi får stor fisk i det hele tatt. - Snart drar vi opp storfisk.

Det går en times tid, vi drar opp steinbitt, hyse og brosme i tillegg til all seien, men torsken er ikke i bettet.

Men endelig får jeg pilken ned mot bunnen uten at en sei biter på halvveis ned. Vi nærmer oss 100 meters dyp og typisk nok, langt der nede går det på en liten sei. Jeg har lært meg å kjenne forskjell på nappene.

- Jeg drøyer litt med å sveive den opp, tenker jeg og lirker fram en halvfuktig røyk fra lomma.

Da dunker det til i stanga. Noe voldsomt. Jeg drøyer bitte litt før jeg gir tilslag.

- ÅÅÅ fy faen, den sitter! Den er stor! Hele båten vet hva som er på gang.

Torsk på Sørøya.

FAST FISK: Jan Ring kjører storfisk, mens midnattssola dupper i horisonten. © Foto: Ola Haug

Torsk på Sørøya.

JUBEL: Atter en sværeing landes ombord på MS Havcruise. © Foto: Ola Haug

En utrolig fiskeplass

Min gamle torskerekord på rundt 5-6 kilo er knust om denne fisken kommer opp. Adrenalinet pumper i kroppen og armene pumper havfiskestanga. Det er tungt som f..., men ti minutter senere kommer fisken opp fra dypet.

Så får jeg se den hvite buken.

- Å inni granskauen for et beist! En utrolig lykkefølelse jager gjennom kroppen. Og i det Cato kjører kleppen i torsken og løfter fisken om bord tror jeg knapt mine egne øyne.

- Gratulerer, Ola, selv om Cato har sett gleden i mangt et fiskerøye, slutter han ikke å glede seg over storfangst.

- Æ e like glad som dokker over gode fangster, sier han storfornøyd. - Og det kommer flere, garantert.

Jeg nyter lykketilstanden en kort stund, og får veid den 13 kilo tunge kysttorsken før snøret forsvinner ned i seistimen igjen. Snart er det de andres tur til å dra opp storfisk. Plutselig er torsken i spisehumør og kaster seg over pilker både med og uten småsei.

I løpet av de neste timene velter det 25 seifeite torsk over ripa. Den største på 18 kilo. Og litt skuffende for gutta om bord, det er Marianne som tar den.

Selv har jeg dratt opp fem stortorsk over 10 kilo og er godt inne i den åttende himmel. Den første på 13 kilo var den største av dem og ja da, definitivt ny pers.

I tillegg har vi dratt opp et par mindre kveiter og ikke minst årsforbruket av seibiff til en mellomstor norsk by. Høyrearmen verker, den kan knapt sveive inn en kilos sei lenger. Ja, venstrearmen verker den også.

- Vi gir oss for i dag, sier Cato og en rask kikk på klokka viser at det er mange timer siden det faktisk ble neste dag.

Torsk på Sørøya.

FISKEMEKKA: Sørøya bød på drømmefiske. © Foto: Ola Haug

Torsk på Sørøya.

MS Havcruise

Jeg møtte Cato Hansen på brygga i Tromsø tidligere i år. Da holdt han på med å klistre reklame på båten. Blant andre fiskebåter vekket denne litt underlige aluminiumskatamaranen oppmerksomhet. Den så rett og slett usedvanlig stø ut.

- Ja denne båten er custom-bygget for ren havturisme på et lite båtbyggeri på Frøya, forteller Cato, den er utrolig god i sjøen.

Nå fikk ikke vi prøvd båten i virkelig høy sjø denne gangen, men Cato sier at han setter grensen ved kuling, da går vi ikke ut på havet med fiskere. Men legger til at det i Sørøya-området alltid er en side som ligger i le og at det er stor fisk over alt her oppe.

Båten er 15 meter lang, 7 meter bred. Har tre tomannslugarer og en firemannslugar. Normalfarten er rundt 10 knop.

Mer om båten finner du for øvrig på www.havcruise.no

Kveite

Vi køyer i ti-tiden på morgenen og fem timer søvn må vel holde, mener vi. Etter å ha gomlet i oss nystekte hyse- og seikaker, prøvet litt flyndrefiske og nytt en utrolig vill og vakker natur, er vi igjen tilbake på fiskeplassen. En tåkestripe ligger også der og Cato er litt nervøs fordi radaren viser flere snurpenotbåter i kort avstand.

- Får passe på litt, de jobber med sitt og ser ofte ikke foran seg, sier han og lar motoren gå for sikkerhets skyld.

Ekkoloddet viser bra med fisk under båten, men bare sei og brosme vil bite. Torsken lar vente på seg, og med så å si flatt hav slenger Jan og jeg oss på hver vår sofa i salongen.

Vi registrerer at båten begynner å bakke, men regner det som sikkert at Geir er ute og kommanderer skipperen litt, eller at han vil drive klar av en snurpenot.

- Det er bare Gulli som har snøret ute, sier Jan som holder et halvt øye ut mot fiskerne. Gulli Pedersen er Catos kjære og vår kokke om bord. Jeg slumrer videre.

Så høres hylet fra Gulli, et skikkelig kveitehyl og vi er i støvlene før øynene er åpne. På dekk ligger allerede den gigantiske flatfisken på 25 kilo.

- Gulli har kjørt kveita i et kvarter, forteller Geir, og Cato har bakket etter fisken som var i ferd med å tømme snella hennes for sene.

- Det blir kveite til middag i morgen, smiler Gulli fra øre til øre.

Før fisken er veid har både Jan og jeg pilkene i dypet, men kveita jaktet nok alene der nede.

- De gjør ofte det når de kommer opp i den størrelsen, forklarer Cato.

Torsk på Sørøya.

FROKOST FOR HELTER: Etter en lang natts fiske, smaker det med hyse- og seikaker til frokost. © Foto: Ola Haug

Kvinner om bord

Det begynner å gå ut over guttas ære her nå. Jentene om bord har både størst kveite og størst torsk. Det får vi høre minst et par ganger.

Vi har bikket midnatt, men for livets glade gutter går solen aldri ned. Tåken har forsvunnet og ganske riktig: Solen holder seg oppe, den varmer til og med. Det gjør også et par torsk på rundt 15 kilo som i rask rekkefølge havner i båten. Så kommer en vi tror runder 20, men Jans største endte på 18,5 kilo. Grei fisk. Selv må jeg nøye meg med et monster på 16 kilo og nok en pers.

- Du er oppe i fire runder nå, mener Jan fra venstre flanke og har nok rett.

Personlige rekorder gir nemlig anledning, ja nærmest en forpliktelse, til å spandere en runde i puben, og pub er det i Sørvær.

Torsk på Sørøya.

FANGST: På fiskemottaket i Sørvær blir den fisken vi ikke selv tar med oss levert. © Foto: Ola Haug

Torsk på Sørøya

NY PERS: Med 15 turer til Sørøya og to torsk på 19,5 kilo hver, kan endelig Geir smykke fiskejakka med et +20 kilosmerke. Denne veier 23 kilo. © Foto: Ola Haug

Over 20

Det har lenge vært stille borte hos Geir, som fisker helt bak i båten. Jeg har lagt merke til at han stadig prøver nye pilker og varianter. Nå bruker han død småsei til å dekke krokene på vei ned gjennom seistimen.

- Når pilken er nede rykker jeg til og seien løsner, sier Geir og tror på det selv.

Noen minutter senere står den forholdsvis stive havfiskestanga hans i en etter hvert velkjent bue. Geir holder munn. Han har allerede krøket to 12-kilos fisk på midten og litt for tidlig meldt at 20-kilos grensen er oppnådd. Hans torskerekord er 19,5 kilo og nettopp det å bikke 20 kilo var hans store mål.

Denne gangen drar han opp en rekordfisk og går direkte i lykketranse med fisken sin. Sjelden har noen storfisk fått så mye kos og kjæl som Geir nå yter i løpet av noen minutter.

Fredags kvelden er blitt til lørdag morgen og etter at Geir igjen har fått ut snøret og dratt opp tre pene torsk med sin nye metode, er Sørøya-fisket over for denne gangen.

På fiskemottaket i Sørvær blir den fisken vi ikke selv tar med oss levert og det er tid for køya igjen.

Men turen vår er ikke over. Både Cato og Roy er trubadurer rundt på lokale puber og tilstelninger. Da jeg nevner at jeg kan et par grep, dukker den tredje gitaren opp.

Å få avslutte en fantastisk fisketur med en hel natt med rocka og levende vellyd, ja da er i hvert fall jeg i lykkeland.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!