Hentet hjem unik kinesisk kunst
Johan ble general i Kina
Stemningen mellom Norge og Kina er ikke den beste. Men for drøyt 100 år siden var det helt greit, og bergenseren Johan W.N. Munthe ble til og med kinesisk generalløytnant og presidentens fortrolige venn.
Men den gangen hadde ikke Den norske Nobelkomité gitt fredsprisen til en kinesisk dissident, og Thorbjørn Jagland var et drøyt halvsekel fra å bli født.
Historien om Johan Wilhelm Normann Munthe starter 27. juli 1864, da han plopper ut av moren sin, Albertine Normann og veide tjue-tretti hektogram. Ti år senere døde faren hans, kjøpmann Christopher Munthe. Den unge mannen flyttet til onkel Rudolph Normann i Christiania, som var oberst i hæren.
Ikke utenkelig at onkel Rudolph øvde innflytelse på Munthes yrkesvalg. 20 år gammel begynte den unge mannen på Kavaleriets underoffisersskole. Det passet kanskje bra, Nils Collett Vogt skriver i sin bok Opplevelser (1934):
«Han elsket farer, var førstemann i slåsskamp, en djevel til å slåss og en djevel til å elske».
Fine karakteregenskaper dette, men ikke alltid formålstjenlige for et uproblematisk liv. Videre, ifølge Vogt, kom han «på gale veier, tror jeg nok, ble menig kavalerist». Men Munthe ville fram i verden, om ikke på denne siden av verden. Han ville østover. Han nøyde seg ikke med å dra til Aurskog-Høland. Han dro til Kina. Året var 1886. Han var 22 år gammel.
Soldat og embetsmann
Var det ikke for Opiumkrigene (1839-42 og 1856-60), som svekket Kina og tvang landet til handel og vandel med Vesten og således åpnet det ubegripelig store landet, er det tvilsomt om Munthe hadde satt støvelhælene sine i havnebyen Tianjin, nordøst i Kina, der han etablerte seg og fikk sin første jobb i Det keiserlige maritime tollvesen, som på den tiden var ledet av utenlandske embetsmenn.
Kina trengte tollere, og mellom 1860 og 1915 var drøyt 300 nordmenn tilknyttet det kinesiske tollvesenet, som i realiteten var styrt av briter, amerikanere, franskmenn, russere og japanere.
Svært få av nordmennene drev det så langt som Munthe, men litt hjelp på veien fikk han av den eldre slektningen Iver Munthe Daa, som var generalinspektør i keiserens tollvesen.
Johan Munthe bodde i tollbodens andre etasje, hadde privat tjener og kulier som tømte dobøtter og vasket gulv. Hver dag nipugget han kinesisk (mandarin), tre timer daglig... mer da det nærmet seg eksamen.
Han gjorde det bra på jobben, men var ikke fornøyd med fortolling i lengden. Han ville videre, og i den første krigen mellom Kina og Japan meldte han seg til tjeneste som soldat.
Krigen dreide seg om kontroll over Korea, pågikk mellom 1894 og -95. Den endte med overlegen borteseier til Japan. Men Munthe var uskadet, like blid og lysten på mer militarisme. Han lot seg engasjere som instruktør til kavaleriet til general Yuan Shikai, en av den tidens store militære ledere. Hans jobb var å lede modernisering av hæren etter vestlig mønster.
I 1897 skjedde det utenkelige: Munthe ble oppnevnt til kinesisk embetsmann. Det skulle ikke vært mulig, ettersom embeter var forbeholdt kinesere. Men han må ha vært unntaket. Dessuten behersket han språket, til forskjell fra de fleste utlendinger.
Fryktløs i Beijing
I tiden november 1899 til september 1901 forløp Bokseropprøret – en borgerkrigslignende konflikt igangsatt av de såkalte bokserne – kinesiske nasjonalister som ville kaste alle utlendinger ut av Kina.
Munthe meldte seg for den internasjonale styrken med oppgave å konfrontere bokserne. Munthe sluttet seg til den russiske generalstaben og deltok i flere slag omkring Tientsin.
Alt tyder på at Munthe var en offiser av den gamle, gode sorten, som ikke var redd for et skuddsår, eller flere:
14. august 1900 gikk han og en russisk oberst i spissen for å befri utlendinger holdt beleiret av bokserne i Beijing. De to var de første som tok seg inn via byporten og inn i byen. I Nils Collett Vogts Opplevelser:
«I grunnen overrasket det mig slett ikke, da jeg i sin tid leste at nordmannen Johan Wilhelm (Munthe) var den som tross granater og kuleregn, tross bajonetters glimtende, spiddende lyn stormet først opp på Pekings mure og frelste fra pinsler, ulykker og død de europeiske gesandter, som var innesperret der».
For sitt mot i bokseropprøret blir Munthe tildelt den britiske «China Expedition Medal» og russiske «St. Georgs kors». Etter bokserbråket gjenvender Munthe til den kinesiske hær. I 1902 blir han av general Yuan Shikai utnevnt til oberst og adjutant. Sju år senere stiger han til obersts grad. I 1909 blir han generalmajor.
Etter revolusjonen i 1911 blir Yuan Shikai Kinas første president. Og hvem er hans trofaste tjener? Jo, det er Johan Munthe. Han er rådgiver for både presidenten og Kinas krigsdepartement til 1916.
Fra 1914 var han også kommandant for vaktstyrkene som passet på den diplomatiske representasjonen i Beijings legasjonsområde. Hans grad i denne stillingen var generalløytnant.
To tusen evnukker
I Norge er Munthe mest kjent for «Kina-samlingen», drøyt 2500 gjenstander, en av Europas største samlinger av kinesisk kunst og kunsthåndverk. Munthe sendte oppsamlet kinesisk kunst hjem, og adressaten var Vestlandske kunstindustrimuseum i hans hjemby Bergen.
Munthe startet sin samlervirksomhet i 1895 og holdt det gående til 1916. Hans kjærlighet til Kina og landets kultur var dyp og inderlig. Han ville dele dette med nordmenn i Norge. Han sendte svære ladninger med gjenstander og malerier til Norge, og hjemmet hans i Beijing var til enhver tid stuvende fullt av kinesisk kunst.
Hvor fikk han tak i alt dette? Rappet han sakene? Nei, ikke egenhendig, men tidene var spesielle, korrupsjonen blomstret og mellommennene var mangeartede – deriblant to tusen evnukker som livnærte seg ved å stjele som skjærer i keiserpalasset og selge videre.
Med penger kunne man få tak i alt, og Munthe hadde lubben lommebok. Johanne Huitfeldt, som har skrevet en bok om Munthe, karakteriserer ham slik:
«Munthe var uten tvil en rettskaffen mann, men tidene var eksepsjonelle. Han elsket kinesisk kunst, og så ingen grunn til ikke å redde det som reddes kunne».
Til glede for Bergen by og tilreisende turister.
Denne saken ble første gang publisert 13/01 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.