Jakt og etikk
Skyte mora fra kalven?
De fleste jegere kommer før eller seinere ut for en slik situasjon – et etisk problem som maner til ettertanke. Mye tyder på at kalven som oftest vil klare seg.
Elgjakt, hjortejakt, reinjakt, rådyrjakt og etikk:
En gruppe rådyr kommer over posten: rå og to kje. Skuddet går, råa detter, og to kje spretter inn i skogen og blir borte. Det som ikke bør skje, har skjedd. Jegeren har formodentlig en litt flau smak i munnen mens han vommer råa. Han burde skutt en av kjeene!
Eller: Et enslig dyr kommer over posten, og skuddet går. Når jegeren kommer fram til fallet, ser han at det er ei geit med melk i juret. Sannsynligvis ligger avkommet igjen i skogen. Svenske undersøkelser viser at det er nettopp dette som skjer under hundejakt i omkring halvparten av alle tilfeller: Geita legger igjen kjeene og turer for hunden.
I begge tilfelle melder tanken seg raskt: Klarer kjeene seg, eller går de en pinefull sultedød i møte?
Det er en uskreven regel under all hjorteviltjakt ikke å skyte mora fra kalver. Begrunnelsen er at man tror at kalvene ikke vil klare vinteren alene, og at jegeren i realiteten tar livet av flere dyr med ett skudd. Er det slik? Eller kan morløse rådyrkje overleve vinteren?
Klarer seg som oftest
Seniorforsker John Linnell ved NINA har tatt doktorgrad på forholdet mellom mor og avkom hos ville dyr. Selv om han ikke spesifikt har forsket på hva som skjer når kalver av ulike arter mister mora tidlig, tror han det er stor sannsynlighet for at det går bra, så lenge de små ikke lenger dier mora. Rådyr som mister mora mens de er avhengig av morsmelk, vil gå en sikker død i møte. Under jakta dier ikke kjeene lenger, og klarer seg sannsynligvis.
- Det er vanskelig å teste ut. Men vi har sett noen eksempler på at rådyrkje har mistet mora, og at de har overlevd. På Stor-Fosna fulgte vi kje i flere tilfeller hvor mora ble skutt i september. Alle overlevde. Det er viktig å nevne at øya er et "rådyrparadis", med mildt klima, gode beiteforhold og fravær av store rovdyr. Eksemplet viser at kje kan klare seg uten mora fra ganske ung alder, sider Linnell, som også husker et lignende tilfelle fra Hedmark. Ei geit ble drept av gaupe tidlig på høsten, og kjeene klarte seg.
- Fra august måned er ikke kjeene avhengige av morsmelk lenger. Deretter er det kunnskap og sosial tilpasning de kan lære av mora. Enkelt sagt: å finne mat og skjul mot fiender. Trekkvanene til unge dyr ikke læres av mora. Normalt går de bokstavelig talt sine egen veier fra de er omkring ett år gamle og etablerer seg i nye områder, gjerne langt fra mora.
Les også: Rådyrjakta - forbered deg riktig!
Mange rådyrjegere har opplevd at kje som blir gående alene, har en atypisk atferd, og ofte er lette å jakte på, på grunn av manglende skyhet.
Overlever, men til hvilken pris?
- Én ting er overlevelse, men å miste mora kan få andre konsekvenser. Det er sannsynlig at morløse kje er i dårligere kondisjon utpå våren. Dette kan igjen føre til lave vekter på deres avkom, og muligens ha negativ effekt på litt lengre sikt, sier Linnell.
- Mulighetene for å overleve avhenger også av de ulike habitatene. Det er logisk å tenke seg at det er lettere å klare seg i områder med milde vintrer og mye mat, men det er ikke alltid ting er logisk i naturen.
Linnell mener det kan være naturlig å sammenligne med undersøkelser som er gjort på andre viltarter. I Sverige har man fulgt til sammen fem bjørnunger som mistet mora, og alle overlevde de første seks månedene. Også for gaupe kjenner forskerne til en del tilfeller hvor mora døde mens valpene var små. Også gaupene klarer seg alene fra svært ung alder.
- Ut fra dette kan man trekke den konklusjonen at unge morløse dyr klarer seg bedre enn mange tror. Uansett er det best ikke å skyte mora fra dem. Det må være hovedregelen, sier John Linnell.
Forsker Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo har doktorgrad på rådyr og han fulgte rådyrene i Lier under arbeidet med doktorgraden. Han forteller at kje skutt fra mora ikke ble observert eller fulgt mer enn én gang i prosjektet.
- Det var vinteren 1994, som var ekstremt hard. I likhet med svært mange andre rådyr, var det mange kje som døde den vinteren. Ellers er dette et tema jeg har fundert over mange ganger, men jeg er usikker på svaret. Det er opplagt at geita skytes fra sine små relativt ofte under jakt. Likevel er det sjelden å finne avmagrede, døde kje. Det er kanskje et større problem at geita ikke får avkom neste år enn at årets kje ikke klarer seg, men det er ikke gjort noe forskningsmessig på dette, så vi vet ikke, sier Mysterud.
Elgen bedre rustet
Den svenske viltforvaltningskonsulenten Göran Cederlund kjenner heller ikke til konkrete forsøk hvor man har observert overlevelse blant morløse kalver. Men han har en del erfaringer både fra jakt og forskning. Han tror at kjeene vil overleve i de aller fleste tilfellene, men at de kommer noe etter i utvikling.
Elgkalver kan overleve selv om de mister mora så tidlig som i tre-fireukersalderen. (Foto: Bjørn Brendbakken)
- De morløse kjeene vi fulgte i milde vintrer, skilte seg lite ut, mens morløse kje etter en streng vinter var betydelig svakere enn kje som hadde gått sammen med mora om vinteren, sier Cederlund.
I likhet med de norske forskerne mener han at rådyrkje er svært avhengige av mora så lenge de dier. Elgkalver derimot kan overleve selv om de mister mora så tidlig som i tre-fireukersalderen; det har Cederlund selv observert. Elgkalvene finner seg føde, mens en rådyrkilling oftest vil trykke og vente på mora uten å finne mat, og dermed dø.
Klarer seg bedre?
Petter Kjellander er en annen svensk forsker som har god kjennskap til rådyrenes biologi og har gjort en del eksperimentelle forsøk rundt rådyr og jakt. Det er han som står bak drevforsøkene som viste at geiter svært ofte legger igjen lammet når de drives/trykkes.
- Man kan selvsagt spekulere i hvorfor geitene kan ha melk helt til november og hvorfor lammene vanligvis går sammen med mora til april. Det har sannsynligvis en betydning, men mye tyder på at lam som mister mora relativt tidlig kan klare seg bra. Jeg understreker at dette er spekulasjoner, siden det ikke finnes litteratur eller forskning på dette, sier Kjellander.
Han underbygger sin tro på at det vil ga ganske godt med morløse rådyrlam med erfaringer gjort med andre arter, både ville og tamme:
- Hos sau vet vi at lam som skilles fra mora ved tre måneders alder faktisk vokser bedre enn de lam som går sammen med mora lenger.
- Hos amerikansk hvithalehjort vet vi at hannklaver som blir morløse ved sju måneders alder hadde bedre sjanse for å overleve enn tilsvarende kontrollgruppe som gikk sammen med mora til et års alder. Årsaken er sannsynligvis at de morløse utvandret i mindre grad enn kontrollgruppen.
- Hos hvithalehjort i hegn (800 hektar) vet vi at kalver som blir morløse allerede ved tre- fire måneders alder klarer seg bra, faktisk minst like bra eller bedre, enn kontrollgruppen som gikk med sine mødre.
Denne saken ble første gang publisert 27/08 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.