Norge i Europa-toppen:
Setter jaktstandarden
Norge er et av foregangslandene i et nylig vedtatt europeisk jaktcharter som presenterer grunnleggende retningslinjer for bærekraftig jaktutøvelse på kontinentet.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Scott Brainerd i Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har vært sterkt involvert i utarbeidelsen av et nytt europeisk jaktcharter. Utarbeidelsen av dokumentet European Hunting Charter ble iverksatt etter at Europarådet i 2004 vedtok å be Bernkonvensjonen om å utvikle et charter som i detalj skulle beskrive hvordan jakt og jaktturisme burde utføres på en mest mulig bærekraftig måte.
Nå er arbeidet fullført og dokumentet vedtatt.
- Dokumentet erkjenner langt på vei jaktens rolle i ivaretagelse av biologisk mangfold, under betingelsen at den utføres på en bærekraftig måte, det vil si både økologisk, økonomisk og samfunnsmessig, forklarer Brainerd.
Det er Brainerd som har vært hovedkonsulent i utarbeidelsen av dokumentet, mens seniorrådgiver Øystein Størkersen i DN har ledet arbeidet med charteret. DN har dessuten bidratt med finansiering av arbeidet.
- Foreløpig er det bare snakk om retningslinjer, men vi regner med at det vil bli påbudt å følge disse etter hvert, sier Størkersen om dokumentet.
Jaktturisme
Spesielt i noen europeiske land er det ytret behov for styrking av hvordan jakt utøves.
- I EU hersker det en viss bekymring i forhold til bærekraftig jaktutøvelse i enkelte land, først og fremst i Øst-Europa. Standarder for hvordan jakt skal utøves, er derfor sentralt i charteret, sier Brainerd.
Dokumentet inneholder en generell innledning om jaktutøvelse og hvilke initiativ som finnes fra før innen området. Her inngår definisjoner av blant annet vilt, jakt, vernestatus og økosystem tilnærming.
Dessuten defineres begrepet jaktturisme for første gang.
- Dette er veldig viktig for dem som lurer på hvordan jakt utføres i andre land i Europa. Med charteret kan europeiske jegere i større grad vite hva som forventes i andre land i forhold til jaktutøvelse, sier Størkersen.
Seniorrådgiveren håper også at charteret kan brukes for å oppgradere jaktstandarden i de landene som ligger etter.
Basert på nordisk modell
Noen vil kanskje oppleve dokumentet som innskrenkende, men norske jegere har etter alt å dømme liten grunn til å være bekymret. Ifølge Brainerd er de etiske retningslinjene i dokumentet basert på en mer enn 30 år gammel nordisk modell.
- De nordiske landene har vært foregangsland når det gjelder utøvelse av bærekraftig jakt, og dokumentet tar på mange måter utgangspunkt i den nordiske modellen, og hvordan jegere oppfører seg her. Slikt sett vil charteret ha mindre å si for Norge enn mange andre land. Forhåpentligvis vil det bare bidra til å gjøre folk enda mer bevisst i forhold til jakt, sier han.
Seniorrådgiver Størkersen i DN peker på flere positive faktorer i dokumentet.
- Behovet for å bli enige om retningslinjer for bæredyktig jaktutøvelse er ikke noe nytt, og det er mange initiativ i Europa som arbeider med nettopp dette. Det nye charteret har involvert flest mulig at disse initiativene, og samlet dem på ett sted. Dermed vil det nå bli langt lettere for politikere og andre å finne dokumentasjonen om emnet. Ellers er det nesten umulig å finne ut hvilke retningslinjer som eksisterer, sier Størkersen.
Kan brukes som mal
Dokumentet er såpass grundig og godt bygget opp at det er nærliggende å tro at det kan bli brukt som mal for lignende dokumenter i andre sammenhenger.
- Forhåpentligvis vil charteret bli en modell som kan føre til større aksept for bærekraftig høsting som et viktig ledd i forvaltning av biodiversitet i de landene som har sluttet seg til dokumentet gjennom Bernkonvensjonen. Prinsippene og retningslinjene som er nedfelt i European Hunting Charter har også overføringsverdi i forhold til bruk av andre type fornybare naturressurser, både innenfor Europa og i verdenssammenheng, avslutter Brainerd.
| Dette er saken Ministerkomiteen i Europarådet vedtok i 2004 å be Bernkonvensjonen om å utvikle et nytt europeisk jaktcharter. Etter partsmøtet i Bernkonvensjonen i slutten av november i fjor, ble charteret formelt vedtatt av partene. Under arbeidet har i alt 16 europeiske land og organisasjoner som bl.a. EU-kommisjonen, BirdLife International, FACE og CIC deltatt i utviklingen av teksten. Etter at det endelige dokument ble fastsatt våren 2007, ble det sendt på høring til alle partene i Bernkonvensjonen for en siste mulighet til uttalelse. Arbeidet har vært preget av åpen og bred deltagelse. Selve charteret er bygd opp med 12 prinsipper, der hvert prinsipp er fulgt av en grunngivelse og veiledning i hvordan det kan følges. Eksempelvis skal prinsipp 1a (Favour multi-level governance that maximises benefit for conservation), blant annet følges av at en bør: «Ta i betraktning både internasjonal, nasjonal, regional og lokal status når det gjelder bevaring av fauna og flora.» Prinsippene ble vedtatt enstemmig i partsmøte for partene til Bernkonvensjonen (46 partsland) i slutten av november 2007. PS! Dokumentet foreligger foreløpig bare på engelsk. Størkersen i DN sier det er en god idé å oversette charteret, men at det foreløpig ikke er bestemt om det skal gjøres. |
Denne saken ble første gang publisert 05/03 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.