Etisk gjemsel:
Ettersøk uten hund
Alle skjulestedene i tett skog og fuglenes naturlige søken mot skjul når den er skadet gjør oppgaven vanskelig. Men umulig er det ikke!
Antall skudd står sjelden i forhold til antallet felte fugl under støkkjakt etter skogsfugl. Jakt på skogsfugl byr på kjappe skudd, ofte i små åpninger. Skogsfuglen benytter terrenget og vegetasjonen, og er raskt bak et tre eller rundt en kolle.
Skadeskutt?
Skal sjansen utnyttes, må det derfor gå raskt. Det er ganske opplagt at en del av de fuglene jegerne skyter etter, men som ikke faller "i smellen", har ett eller flere hagl i kroppen. Noen vil klare seg bra, andre vil være så alvorlig skadet at de går i bakken etter noen hundre meter. Mange av dem letter aldri igjen, og blir et lett bytte for rovdyr.
VÆR KLAR: Ha skudd i børsa og sansene skjerpet når du går på ettersøk etter skadet fugl. Påskutt fugl kan trykke hardt og plutselig fly opp på korte hold! (Foto: Yngve Ask )
En fuglehund vil ofte finne slike fugler, mens jegeren har mindre sjanser. Derfor kan noen retningslinjer for ettersøk uten hund komme godt med. Ikke minst forlater du skogen med en bedre følelse når du vet at du har gjort det du kan for å finne viltet du kan ha skadeskutt.
Mange feller
Fluktskudd er vanskelige. Men, også skudd mot sittende fugl kan gi jegeren overraskelser. Mange skadeskytinger skjer når jegeren skyter mot fugl som sitter i veden, sitter på topp, eller på fugl som flyr opp.
Skogsfugler, særlig storfugl, er store fugler. Dette gir rom for å feilbedømme avstanden og løsne skudd mot fugl på for lange hold. Dette, kombinert med tykt fjærlag, kan gjøre at det jegeren tror er et opplagt drepende skudd, blir en skadeskyting.
En sittende fugl beskyttes effektivt mot haglene av vingene. På avstander over 30 meter, eller hvis det er kjerr eller greiner i veien, blir fuglen ofte bare lett skadet.
Treff-flaten på skogsfugl er stor. Selv om vitale deler unngås, kan mer perifere skader ofte bli resultatet av "halvgode" skudd.
Mange har nok opplevd at det de trodde var en sikker felling, ender med at fuglen flyr videre mens den sakte mister høyde. Gammel fugl utnytter ofte vegetasjonen som skjul når den flyr vekk fra jegeren, og viser seg bare i korte glimt, noe som gir minimale skuddsjanser.
I slike situasjoner bør man selvfølgelig ikke skyte. Som under all annen jakt bør det alltid etterstrebes rene skudd, ikke for lange hold, og det skal ikke være greiner og kvister i skuddfeltet. Dette er kanskje enda viktige under haglejakt på så pass stort vilt enn når det jaktes mindre småvilt.
Med rifle
Ved bruk av rifle på skogsfugljakt velger mange jegere helmantlede kuler for å unngå store kjøttødeleggelser. En helmantlet kule lager liten sårkanal, og ved dårlige treff fører dette ofte til skadeskyting.
Ofte er det snakk om treff i tarmene og/eller vingene. Ved slike treff slipper fuglen seg gjerne ut fra tretoppen i glideflukt, og det kan gå flere hundre meter før fuglen endelig faller. En fugl som slipper ned beina i flukten, er dødelig truffet, og kan vanligvis plukkes opp få meter unna skuddplassen.
De store skogsfuglene viser ikke alltid treffmarkering. Fluktruten eller flygesettet endres kanskje en anelse, men jegeren har ofte problemer med å observere dette i situasjoner der ting skjer fort.
Mange fugler blir ikke funnet fordi skudd som traff, er blitt bedømt som bomskudd uten nærmere granskning. Men fuglen kan ha falt død ned etter noen titall meters glideflukt, og kan ligge rett i nærheten.
Ta ut kompasskurs!
En skogsfugl kan fly mye lenger enn bedømmelsen av avstanden i skuddøyeblikket skulle tilsi. Merk deg først og fremst hvor du sto og hvor fuglen var når skuddet ble løsnet.
Fuglens fluktretning bør du ha klart for deg. Merk gjerne stedene. Jegeren skal se etter fjær og dun på skuddstedet. Ved fluktskudd synes det ofte hvis fjær skytes av få meter unna skuddplassen. På denne måten kan man gjøre seg opp en mening om hvor fuglen er truffet.
Vent 10-15 minutter før du begynner å gå i fuglens fluktretning. En gammel regel sier at du kan finne igjen påskutt skogsfugl ved å ta ut kompasskursen på den påskutte fuglens fluktretning. Derfor bør jegeren avsøke en strekning på minst 500 meter, helst en kilometer, i kompassretning den veien fuglen forsvant.
Mange gir opp for fort
Noter deg nøyaktig i hvilken retning fuglen fløy, og skynd deg til roten av treet fuglen lettet fra. Er linja du søker etter rimelig korrekt, og anstrengelsene store nok, finner du oftest viltet dødt. Mange skogsfugljegere gir opp letingen for fort. Fem-ti minutters leting er ikke nok!
Den vanligste formen for skadeskyting er trolig vingeskudd. En vingeskutt fugl vil løpe unna på bakken, og den kan løpe både fort og langt. Særlig gjelder dette for storfugl og orrfugl, jerpa er langsommere.
Fuglen kan også fortsette i lufta, og nesten alltid i rett linje etter hode- eller kroppstreff. Følg derfor med i hvilken retning fuglen forsvinner, og gå i rett linje med fuglens fluktretning når du begynner ettersøket. Orrhaner kan skjene litt mer i flukten enn andre skogsfugler.
Finnes det blodspor, er slingring et tegn på at fuglen taper høyde eller snart ikke orker å løpe unna på bakken lenger. Fører sporet mot et skogholt eller en bratt åsside, kan du regne med at fuglen befinner seg i nærheten. Fuglen kan klare å bite seg fast i en grein eller bli liggende i barhenget.
Hvor er nedslaget?
Bruk ørene godt rett etter skuddet, og lytt etter lyden av kvist og greiner som brekker når fuglen går i bakken. Det hender ofte at fuglen flyr videre etter skuddet, og at man kan høre et nedslag i skogen et stykke unna.
SKJULESTED: Hønsefugler kan presse seg inn i svært små hull. (Foto: Yngve Ask)
Da er det viktig å merke seg retningen, og estimere avstanden til nedslaget. Det er viktig å komme seg raskest mulig til den omtrentlige nedslagsplassen etter at fuglen er påskutt.
Stedet du tror fuglen gikk i bakken, bør markeres. Finner du fjær eller blod, har du et godt utgangspunkt. Etter at markeringen er utført, skal nærområdet utforskes i stadig større sirkler. Sjansen for at søket må utvides mye, er stor. Husk å lade om før du tar raskeste vei fra skuddstedet til nedslagsplassen.
| Steder å lete Skadeskutt fugl oppsøker skjul, og det finner den som regel her: I tette snar Under rotvelter Under tette røtter Under tette graner Under død, gammel vegetasjon Under steiner og i urer |
| Ting å tenke på * Bruk øynene og ørene når du går etter påskutt fugl. Skadet fugl trykker ofte hardt, og kan fly opp på svært korte hold. * Den skadeskutte fuglen kan lette idet du nærmer deg, og forsvinne i ly av vegetasjonen før den faller på nytt. * En hardt skadet skogsfugl forsøker ofte å gjemme seg i nærheten av nedslagsstedet. Hønsefugl kan presse seg inn i svært små hull, og stikker du hånda inn slike steder, kan du faktisk oppleve kontakt med halefjær. |
Denne saken ble første gang publisert 10/08 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.