Ingar er i full gang med å rigge stengene da den første ladningen med fôr når bunnen.

Normalt kan det ta litt tid før fôret trekker til seg fisken, men ofte er det noe fisk på plassen i utgangspunktet. Agnet på stengene lokker jo også til en viss grad. Fire stenger "ladet" med makrell- og rekeagn og to ladninger med fôr skulle vel være nok til å vekke oppmerksomheten hos fiskene i området! Men den første timen skjer det ikke stort, annet enn at krokene blir ribbet for agn, noe som ofte skjer ved mudderbunn, og som gjerne skyldes slimålen - en skikkelig agntjuv.

Men så begynte ting å hende. Selvfølgelig var det hos Ingar det nappet først. I løpet av kort tid fikk han både hvitting, torsk, flyndre og en liten strømsild. Så var det min tur. Jeg fisket med en dupp og skimtet i øyekroken at den ble borte. Jeg kastet meg over stanga og strammet opp. Det var faktisk ganske tungt, og jeg pumpet sakte opp. Det viste seg å være to fine koljer, og det var nettopp det jeg var ute etter. Det var helt tydelig at vi hadde samlet en hel del fisk med lokkefôret, for fisket forsatte slik en god stund. Da kvelden kom, hadde vi flere fiskemiddager hver.

Slik fôrer du

Denne metoden er både enkel og effektiv: Kapp en plastflaske i to, og træ inn et snøre fra tuten og knyt på et blylodd eller to som trekkes inn mot tuten. Da synker den ned med enden først. Senk først beholderen ned i vannet uten fôr for å sjekke dybden. Trekk opp igjen noen meter og sett et merke på lina. Deretter kan du senke beholderen ned, fullastet med fôr, og trekke den den opp på den dybden du ønsker - og riste den tom. Enkelt og genialt!

Selve fôrblandingen må gjøres klar hjemme. Den består av sardiner i olje og malt brød. Blandingen fuktes godt med vann, slik at den får en konsistens omtrent som fuktig jord. Når du kommer fram til fiskeplassen, blander du inn biter av reker og makrell eller annet agn.

Nå er konsistensen på fôret slik at det kan pakkes inn i fôrkurven. Det blir med hele veien ned mot bunnen, og går ikke i oppløsning før du velger å "riste" det ut. Hvis det er mye strøm i vannet, lønner det seg å blande mer vann i sardinmelet. Da blir blandingen mye seigere, og vil ikke så lett gå i oppløsning, men drysse ut litt av gangen, noe som ofte kan trekke til seg fisk. Ellers vil fôret ellers bare drive vekk fra fiskeplassen med en gang.

Utstyr og takkel

Mitt førstevalg til denne typen fiske er en kort ismeitestang som egentlig er beregnet på gjeddefiske. Den er stiv nok, samtidig som den har en forholdsvis myk tupp, slik at det er lett å se eventuelle napp. Ingar derimot foretrekker å fiske med en stang som er litt lengre, gjerne med haspelsnelle. Når det gjelder line, er det best å multifilament 0,20-0,30 mm som blyes ned nok til at man holder bunnen. Det er ikke nødvendig å henge på for mye bly.

Sirkelkroker har virkelig kommet inn i varmen hos norske sportsfiskere den siste tiden. Det er jo kanskje ikke så rart, for de funker jo helt utmerket. Men i visse situasjoner fungerer de gode, gamle krokene best - nemlig når fisken er finspist. Da er den bare borti agnet og napper i det for så å stikke av igjen. Da er det bedre å sitte med stanga i hånda og gi tilslag på direkten. Dette funker ikke med sirkelkroker, da fisken skal svelge agnet før lina strammes opp.

Til selve takkelet fungerer 0,50 mm monofilament og gjerne en krok på en 50 cm lang fortom under blyloddet, deretter bør det være én meter eller to opp til en opphenger.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!