Gode råd om kvass redskap
En sløv kniv kan skape stor frustrasjon under jakta, spesielt hvis du er langt ute i skogen, en evighet unna nærmeste slipestein eller jernvarehandel. Her får du nyttige tips om hvordan du holder jaktredskapen på topp!
Alle kniver er blanke og fine i butikken. Det er først når du tar dem med ut i felten og begynner å bruke dem at du finner ut hvilken som blir en venn for livet og hvilken som ganske fort ender bakerst i skuffen.
Det er mange myter om kniver og knivstål. En av dem er at kullstål er greit å sette opp, mens rustfritt stål er håpløse greier. Når en egg er vanskelig å sette opp, er dette vanligvis fordi stålet er for hardt. Og rustfritt stål er generelt hardere enn kullstål. Men rustfritt stål leveres i mange hardheter og flere av disse er greie å slipe. Generelt ser det ut som om amerikansk rustfritt stål er i hardeste laget for sliping. Japansk og svensk rustfritt stål er derimot normalt greie og hanskes med på slipemaskinen. Hvis du vil teste dette, kjøp en Frosts Mora-kniv. Mange av modellene leveres med både kullstål og rustfritt blad (www.frosts.se). Dette er bra arbeidskniver til en fornuftig pris, ikke noe du henger på bunaden akkurat, men noe som tåler jungeljuling i årevis.
En del kniver fra billigbutikkene er imidlertid helt håpløse. Disse er det ikke vits i å bruke tid på eller risikere å skjemme brynet sitt på.
Slipemaskiner med smergelskive er billige og sliper vekk stål i høyt tempo. Men resultatet blir en hakket egg som sannsynligvis har mistet mye av materialstyrken (herdingen). Selv om kniven jevnlig dyppes i vann, skal det ikke mye friksjon mot smergelskiva før eggen når 230-240 ºC og kullstålet mister herdingen. Rustfritt stål tåler noe høyere temperatur. Når herdingen er borte, blir kniven raskt sløv og må slipes ustanselig. Dette varer helt til man har slipt seg ned til stål som ikke er ødelagt av varmen.
Våtsliping er den opprinnelige slipesteinsmetoden. Tradisjonelt på slipestein av natursandstein der kvartskorn gjorde mye av slipejobben. Nå brukes keramiske steiner med slipekorn av aluminiumsoksid. De avvirker stål effektivt og renses og kjøles hele tiden av vann som steinen drar opp fra vannbrønnen.
Diskusjonen om eggen skal slipes med eller mot slipesteinen startet allerede den gang vi satt rundt bålet i en hule og tygde mammut. En av årsakene til at diskusjonen fortsatt pågår, er sannsynligvis at det i praksis ikke er forskjell på hvor skarp eggen blir. Ved motsliping blir arbeidstrykket litt høyere og slipingen går derfor litt raskere enn ved medsliping. Men ved medsliping unngår du faren for at kniven plutselig hogger tak i slipsteinen og tar seg en kjapp tur over fingrene.
Bryning på lærskive må alltid skje med eggen, hvis ikke har du ikke noe lærskive lenger.
Min erfaring er at medsliping på en moderne slipestein går fort nok. For å slippe å snu maskinen hver gang en skal over på lærskiva, har jeg konkludert med at det er mest praktisk kun å bruke medsliping og medbryning.
Eggen må slipes rett og ikke buet hvis den skal bli kvass. Dette betyr at slipingen må skje med samme vinkel mellom kniv og slipestein - hele tiden. Og det er nok her vi hobbysliperne møter veggen. Det er ikke mulig å få dette til med et lite håndholdt bryne selv om en benytter alle de tjuvtriks som finnes. Etter utallige fortvilte forsøk har jeg innsett at jeg ikke er stø nok på hånden og ikke kommer til å bli det. Løsningen står nede i snekkerboden i kjelleren og heter Tormek våtslipemaskin (www.tormek.se/sv). Den koster litt, men hva betyr det når den kan forvandle en sløv gammel turkamerat til det reneste barberblad på noen minutter. Nei, utsett heller noen andre unødvendige jaktinvesteringer og få tak i en skikkelig våtsliper!
Knivgarderobe til storviltjaktTil småviltjakta holder det med en kvass allroundkniv. Det er når du skal i gang å slakte storvilt godt innpakket i seigt skinn, at du trenger skikkelig redskap. Om hva som er en god jaktkniv er det mange meninger, men noen sannheter er det: Kniver med lange blad (over 12-15 cm) er greie å ha når du skal skjære dypt, for eksempel ved utbeining av lår, filetering av fisk eller skjæring av brød. Men det lange bladet medfører stor avstand mellom hånda, og snittet og et mer ustabilt og unøyaktig snitt. Et snitt som skjer 4-5 cm fra hånda er lettere å kontrollere og også mindre belastende for hånda. En grei knivgarderobe for storviltslakting kan se slik ut: En kort allroundkniv (8-11 cm blad) med godt buet egg og fingerstopp. Bladlengde 8-10 cm. Denne kan i nødsfall greie det meste. En flåkniv med en liten bukåpner på ryggen. Denne er hendig i og med at man får to funksjoner på samme bladet. For spretting av skinn fungerer dette patentet noenlunde på tynne skinn, men blir det litt tykkere, mer sener og hår i snittet, har det lett for å pakke seg på den trange eggen - det blir for kort skjæreegg. En kombinert kniv med ett blad for spretting av skinn og buk og ett flyblad. Med den lange skjæreggen og den butte spissen sprettes skinnet på en elg like lett som når du åpner en glidelås. Når man har sprettet skinnet og åpnet buken, vippes bladet rundt og flåingen kan starte med flåbladet. Det eneste minuset med disse spretteknivene, er at eggen buer innover noe som vanskeliggjør eksakt bryning av eggen. En lang allroundkniv (12-15 cm), fin til å spikke pølsepinner, skjære brød og smøre brødskiver med. |
Fra sløv til kvass - steg for steg1. En sløv kniv tas først en omgang på slipestein. Man sliper vekk så mye stål at eggen går i null. Dette ser man ved at det bygges opp en tynn råegg (sees som tynn metallstripe) ytterst på eggen. Eggvinkelen er viktig. Jo mindre denne er, jo spissere og skarpere er kniven og jo svakere er eggen for skader. Eggvinkelen på en allround slaktekniv som skal borti både sener og beinhinner bør være 20-25 grader. En ren flå og kjøttkniv greier seg med rundt 15 grader. Når du starter med en gammel traver som har vært rundslipt og mishandlet gjennom år, lønner det seg å sjekke eggvinkelen for å se omtrent hvordan du bør angripe. 2. Kniven settes fast i holderen og stilles sånn noenlunde inn. Så settes noen vannfaste tusjmerker ut langs eggen Et kort drag med slipesteinen og resultatet avleses greit i tusjmerkene. Når du er fornøyd med vinkelen legges litt mer press på og eggen slipes noen ganger på hver side. Når all tusjen er borte på begge sider av eggen, er slipingen over. 3. Så vendes støtten på slipemaskinen, lærskiven smøres med olje og brynepasta og innspurten starter. Støtten medfører at bryningen skjer med nøyaktig samme vinkel som slipingen. Nå finbrynes eggen, den får en polert, jevn og sterk overflate og råeggen blir tynnere og tynnere for hver vending. Når det bare er fliser igjen av råeggen, fjernes disse ved at kniven dras gjennom endeveden på et trestykke. Så et par vendinger på lærskiva og kniven er ferdig. Et bøyd papir eller en papprull, er fint å teste på. En skikkelig kvass kniv hogger tak og begynner å skjære nesten før du berører papiret eller pappen. 4. Hvis det fortsatt mangler litt, kan noen lette drag med skjerpestål eller polerstål være det lille som skal til for å få til prikken over i-en. Målet er en speilblank slipefas med sylhvass egg; da har du en kniv som både duger og varer. PS! Under bruk er det særlig to prosesser som sløver eggen. Det ene er hard belastning som bryter løs stykker av eggen og gjør den sagtakket. Det andre er at eggen legger seg. Dette kan rettes opp med noen drag med skjerpestål (knivstål). Jevn og korrekt bruk av knivstål er svært viktig for å holde kniven skarp over tid. Skjerpestål må brukes med nøyaktig samme vinkel som under slipingen. Hold kniv og skjerpestål slik at du har kontroll på dette og dra kniven rolig i en buebevegelse fra skjefte til spiss. Bytt side for hvert drag. Start med litt press og avslutt fjærlett. Kjappe hoggende bevegelser er bare en greie for tøffe gutter på film - det ser barskt ut, men ødelegger som regel eggen fordi vinkelen blir unøyaktig! |
Denne saken ble første gang publisert 13/02 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.