Mange mener at det ikke er noen prinsipiell forskjell på moderne ismeite og det tradisjonelle ståsnørefisket som fortsatt praktiseres mange steder. Det er imidlertid et verdenshav av forskjell på å sette ut noen ståsnører, stikke hjem for å spise middag og sjekke redskapen utpå kvelden eller dagen etter, og den fiskeformen Arnt-Aage Børresen og hans likesinnede bedriver.

Ifølge Børresen er det ingen grunn til å bruke for spinkelt utstyr. Dette er ikke finfiske med delikat agnpresentasjon. Selv bruker han 0,45 mm monofilament som hovedsene. Multifilament, som suger vann og har dårlig slitasjestyrke, ser han bare ulemper med til isfiske. Det fiskes dessuten med korte, forholdsvis stive stenger og på beskjedne dyp, så stum line blir fort brutalt.

Kraftig hempesvivel

Meitegeneralen, som først og fremst har markert seg som en dyktig rovfiskmeiter, anbefaler deretter en overfortom som bør være litt lengre enn krokfortommen, fra 50-100 cm. Sene på 0,70-0,90 mm holder som regel, men selv sverger han til 40 lbs myk wire. Overfortommen fyller flere funksjoner. Den fungerer som slitasjedel mot iskanten, og gjør det enklere å styre fisken inn i hullet i landingsfasen. Nederst på overfortommen sitter det en kraftig hempesvivel som forbinder overfortommen og krokfortommen, og rett over sitter søkket på 5-25 gram.

ARNT AAGE BØRRESEN er leder i Norsk meiteunion, og er en av dem som var med å dra i gang moderne ismeite etter gjedde her til lands. (Foto: Yngve Ask) ARNT AAGE BØRRESEN er leder i Norsk meiteunion, og er en av dem som var med å dra i gang moderne ismeite etter gjedde her til lands. (Foto: Yngve Ask)

Krokfortommen er et helt standard tokrokstakkel av 25-40 lbs myk wire med tynne, sterke treblekroker i størrelse 8-4, avhengig av størrelsen på agnfisken. Den har en vanlig svivel i enden, og hektes inn på hempesvivelen nederst på overfortommen. Systemet gjør det enkelt å bytte krokfortom hvis du for eksempel vil prøve en større eller mindre agnfisk.

Agnfisk

Når det gjelder agnfisk, sverger Børresen til mort, sik og sild på 100-300 gram. Mange hevder at du må bruke store agn, fra en halvkilo og oppover, for å få store gjedder. Børresen, som har flere storgjedder på samvittigheten enn de fleste, mener det er unødvendig. Dessuten er det langt enklere å presentere en litt mindre agnfisk - og kroke sikkert ved napp.

Nappindikasjon viktig: I klare sjøer med pelagiske gjedder kan du treffe rovfisken hvor som helst i vannet, fra bunnen til helt oppunder iskanten. I leirblakket eller humusfarget vann er Børresens erfaring at gjedda jager mer bunnært. Da starter han nesten alltid fisket én til to meter over bunnen. Når det er dårlig sikt, kan du dessuten oppleve at sild utfisker andre agn. Dette henger nok sammen med at gjedda helst jakter med synet. Når denne sansen er satt helt eller delvis ut av spill, blir luktesansen viktigere.

Multiplikatorsneller

God nappindikasjon er helt sentralt, og gjedda spytter raskt ut agnet hvis den merker for mye motstand. Det vanligste er å bruke multiplikatorsneller. Kastebremsen må være stilt så løst at gjedda ikke merker motstand, men ikke så løs at du får overløp på snella. Hoggene er ofte brutale, og fortsetter spolen å rotere etter at gjedda har slakket av på farten, ender det fort med skjærereir og kanskje tapt utstyr og fisk.

img

TRIPOND-OPPSETT med såkalt drop back-indikator og elektronisk nappvarsler. (Foto: Krister Ottesen)

Den aller enkleste formen for nappindikasjon er en enkel bladfjær/angeldonfjær som bøyer seg og slipper sena når gjedda tar. For lydvarsling er det bare å sette ei ålebjelle på fjæra. Børresen foretrekker imidlertid et litt mer avansert dobbeltindikatorsystem med audiovisuell varsling, og bruker en kloss med en angeldonfjær i kombinasjon med en elektronisk nappvarsler. Sistnevnte kan for eksempel skrus ned på en rekeboks.

Er det flere som fisker sammen, blir det lettere å se hvor det biter hvis du har en visuell indikator i tillegg. Angeldonfjæra fungerer dessuten som seneholder eller run clip. Bruker du bare elektronisk nappvarsler, kan du surre en strikk tre ganger rundt det framre stanghåndtaket som run clip. Hardheten reguleres etter hvor mange av strikkene sena festes under.

img

HUSK Å punktere svømmeblæra, slik at agnfisken synker. Skjær noen ekstra snitt, slik at det siver ut litt lukt. (Foto: Krister Ottesen)

Fem ismeitetips

  1. Boret bør være minimum ha en diameter på 200 mm. Flere bruker motorbor på 250 mm. Eventuelt kan du bore tre hull i trekantformasjon med 155 mm.
  2. Ismeite etter gjedde kan bedrives hele vinteren. Benytt gjerne den første isen, da jaktlyset er bra. Seinvinteren er som regel også bra, og det er da gjeddene er i best kondisjon.
  3. Ei stor gjedde har langt større verdi som sportsfisk enn matfisk. Den har dessuten en viktig bestandsregulerende funksjon. For at fisken skal overleve en gjenutsetting, bør oppholdstida på isen gjøres så kort som mulig. Ha tenger, avkrokingsmatte, veienett og kamera klart, og krok av fisken i vannet. Lær deg det såkalte gjellelokkgrepet først som sist. Er du redd for de skarpe tennene, kan du investere i tynne kevlarhansker e.l. Vent ikke for lenge med tilslaget. Med to kroker er det ingen grunn til å vente til gjedda stopper for å sluke agnfisken. Er det kaldere enn fem minusgrader, tar det ikke mange sekundene før fisken får frostskader
  4. Ta det med ro i landingsfasen. Gjedda skal ikke tvinges opp i hullet eller dras opp etter krokene. Prøv å styre " nebbet" til fisken opp gjennom hullet ved å ta tak i overfortommen, og la den gå en runde til hvis den ikke er helt klar.
  5. Gå også over taklene med jevne mellomrom, og sjekk krokspisser og knuter nøye. Du vet aldri når den store biter!
Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!