Strandsnegl kan brukes som agn og er enkle å få tak i, men er reserveagn. (Foto: Yngve Ask)

Krabbe: Jeg bruker to metoder for å træ krabbe på kroken. Til begge metodene er krokvalget en langskaftet Aberdeen i størrelse 1/0-5/0.

Til den første metoden river jeg bein og klør av krabba, og knekker den foran ved hodet. Det frigjør en del lukt fra skallet og ut i vannet. Kroken trær jeg inn under beina på den ene siden og ut på den andre. Så surrer jeg krabba godt fast med litt tråd, slik at ikke kroken blir gjemt under skallet.

Den andre og beste måten er å finne en krabbe som er i skallskiftet. Engelskmennene kaller disse krabbene "peelercrab". Dette er utvilsomt det mest ettertraktede agnet. Når krabbene er i skallskiftet, er de svært sky og gjemmer seg under steiner eller inntil fjellsider. Skal du finne slike krabber, er det høysesong på seinvåren og litt utover sommeren. Disse krabbene kan du fryse, slik at du har dem lett tilgjengelig når du skal ut og fiske.

Krabber i skallskiftet er fine å bruke fordi de er myke og enkle å få på kroken, dessuten lukter de sterkt. Når du skal ha en slik krabbe på kroken, river du først av alle beina og skallet. Klipp den deretter i to på tvers. Så tar du de to bitene pluss et par bein og surrer på kroken med elastisk bomull.

Elastisk bomull er fint til alle typer agn som skal sitte ekstra godt på kroken.

Sild, makrell og annen fisk

Makrell og sild er det mest vanlige agnet. Fersk agn er utvilsomt det beste. Fordelen med sild og makrell er at du kan lage bitene så store du vil, eller fiske med halve fiskefileter.

img

MAKRELL er blant de beste agnene - og kan brukes både fersk eller frossen, som her. (Foto: Yngve Ask)

Lag bitene litt lange og smale, og træ dem på slik at du får en liten "hale" på agnet. På denne måten blir det mer livaktig attraktivt.

Får du ikke tak i fersk agn, kan du bruke nedsaltet fisk. Da lønner det seg å filetere fiskene og strimle dem før de legges i ei bøtte med grovt havsalt. Da holder de seg lenge. Saltet agn blir ikke så vassent på kroken.

Hele småsild eller tobis er også velegnet som agn. Har du verken sild eller makrell for hånden, kan filetbiter av liten torsk, sei, eller lyr brukes. Uansett hvilken fisk du bruker, blir lukta relativt fort vannet ut, så du bør ideelt sett skifte agn hvert 20. til 30. minutt. Sprøyt gjerne inn litt luktestoff i fisken.

Reke

Dypfryste reker har du tilgang til hele året, men ferske reker eller råreker (ukokte) er best. Rekene kan settes hele på kroken, eller renses. De sitter best med skall på, men du får ikke så mange på. Også her er det lurt å bruke elastisk bomull, da tåler agnklysen bedre å kastes.

Reker råtner fort. Å fiske med råtne reker går fint, men det er ikke så behagelig for fiskerens luktesans.

Børstemark

Børstemark er en skikkelig «lekkerbisken» for torsken. Dersom børstemarkene er store, holder det med én, men er de mindre, kan det være greit å bruke to eller tre av gangen. Jeg begynner å træ den et lite stykke fra hodet, på langs av kroppen. Du kan gjerne træ marken et lite stykke oppover senen.

Fjæremark

Fjæremark er godt egnet til mindre torsk. Disse markene sitter relativt godt på kroken, og de er ikke så vanskelige å finne. Fjæremarken graver seg ned i sand eller gjørme, hvor de etterlater seg en liten, pent kveilet haug på oversiden av hullet.

Stikk en spade eller et greip ved siden av en slik kveil, velt opp sanden og plukk ut fjæremarken. Oftest er fjæremarkene 5-10 centimeter lange, men kan bli nesten 30 centimeter.

Størrelsen på kroken er igjen avhengig av størrelsen på agnet. Har du små fjæremark, bør du træ på flere av gangen. Det er vanlig å klippe av hodet og presse vannet ut av den bakre enden av fjæremarken før du setter den på kroken.

Én ting det kan være verd å merke seg når det gjelder fjæremarken, er deres følsomhet for tordenvær.

Blåskjell, muslinger

Det finnes er rekke muslinger og skjell som er meget godt egnet som agn til fiske. Blåskjell er vanligst, og enkle å få tak i. Blåskjell avgir mye lukt i en periode, men den vaskes fort ut, så skjellene bør skiftes ut etter maksimum en halvtime i vannet.

img

BLÅSKJELL fungerer godt som agn, men sitter ikke så godt på kroken. (Foto: Dag Kjelsaas)

Blåskjell sitter relativt dårlig på kroken, men det er et par ting du kan gjøre for å få dem til å sitte bedre.

Træ krokspissen gjennom de hvite bruskbitene, og til slutt gjennom muslingens hjerte, en mørkebrun liten trekant som er fast i kjøttet. Da har du festet muslingen som best du kan. Bruk gjerne to-tre muslinger av gangen.

Skal du kaste langt, har kjøttet en tendens til å falle av selv om du har festet skjellet riktig. Da kan du rett og slett træ en bit av en nylonstrømpebukse på utsiden av kjøttet og surre i begge ender. Eller elastisk bomull. Legg muslingkjøttet på kroken og surr det fast.

Sandmuslinger

Sandmuslinger er velegnet til agnfiske. De er gråhvite i fargen og lever nedgravd i sanden. Som regel finner du dem når du graver etter fjæremark.

Sandmuslinger er svært kjøttfulle og faste, og derfor er de enklere å få til å sitte på kroken enn blåskjell.

Til muslinger og skjell fortrekker jeg runde kroker som Vide Gap, Octopussy eller vanlige Baitholder-kroker.

Snegler

Snegler er enkle å få tak i, men er reserveagn. Strandsnegler finner du på steiner og brygger, bruk fem-åtte stykker på én krok. Det fremste kjøttet på sneglen, rundt sugekoppen, sitter godt på kroken. Halen er løs og faller fort av. Sneglene gir ikke fra seg så mye lukt, og det viser seg at torsk og flyndre foretrekker annet agn enn snegler.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!