Flåing og slakting – ute eller inne

Så sant det er mulig å frakte dyret helt fram til vei eller hus, bør en bestrebe seg på det. De som skal ha veterinærgodkjenning av slaktet, er uansett nødt til å få det fraktet til en godkjent kontrollplass.

ENKLE HJELPEMIDLER: Det er avgjort lettest å gjøre opp hjortevilt hvis det kan henges opp etter bakbeina. Her er det brukt talje og ellers enkle midler for å få hengt opp en elg. (Foto: Dag Kjelsaas)
ENKLE HJELPEMIDLER: Det er avgjort lettest å gjøre opp hjortevilt hvis det kan henges opp etter bakbeina. Her er det brukt talje og ellers enkle midler for å få hengt opp en elg. (Foto: Dag Kjelsaas)
Sist oppdatert
MANGE JEGERE ønsker å ta vare på hodet for å stoppe det ut. Da er det viktig å snitte riktig i skinnet under slaktingen. (Foto: Thor Olav Moen)
MANGE JEGERE ønsker å ta vare på hodet for å stoppe det ut. Da er det viktig å snitte riktig i skinnet under slaktingen. (Foto: Thor Olav Moen)

Ved hjelp av stillas og presenning er det fullt mulig å lage en hensiktsmessig slakteplass ute. Denne bør ha en størrelse som gjør at viltet kan heises så høyt opp med talje at flåing og partering kan skje godt over bakken. Tak eller presenning må sikre at slaktet henger tørt og luftig.

Hvis en velger å slakte ute i skog eller fjell, vil planlegging og renslighet sikre at kjøttet får høyest mulig kvalitet. Generelt er det best at kjøtt ikke deles opp i flere stykker enn nødvendig på dette nivået. Her må det tas hensyn til hvordan videre frakt skal foregå. Det er også viktig å la de enkelte deler bli mest mulig beskyttet av de naturlige hinnene, som ikke skjæres vekk annet enn når de er isprengt med blod.

Legg til rette for avkjøling

Hvis dyret etter utvomming skal forlates i skogen for lengre eller kortere tid, må en legge til rette for riktig avkjøling. Hvis det er varmt i været, bør dyret ligge luftig og skyggefullt. Legg steiner eller stokker under lår og nakke, slik at det luftes ut. Store elger kan surne om de for eksempel ligger i isolerende, tørr myr, også når det er kaldt. Sprik ut ved lårene, og lag eventuelt et kutt ovenfra langs ryggraden i nakken, så denne avkjøles. Skjær midt etter brystbeinet og sett i en stokk som spriker det ut.

En annen detalj er å legge igjen plast, tomhylse eller klær ved og på slaktet, slik at ikke ravn og andre kjøttetere tar for seg. Luftig overdekking med granbar hindrer at lavskrika kommer til.

Snittene For en som skal ta vare på skinnet eller stoppe ut hele dyr eller hodet, er det spesielt viktig å snitte riktig i skinnet. For hodemontasje skal det snittes på nakkesiden, og tas med så mye skinn at det dekker bøgene og et stykke ned på framføttene. I utgangspunktet spiller det ingen rolle om skinn rives av i biter eller får hull om de ikke skal benyttes. Blant annet kan det være nyttig å lage enkelte hull for å kunne trekke av og holde stramt i skinnet under flåing. Men skinn er en ressurs som dessuten kan innbringe noen kroner ved salg. Hovedsnittet når et slakt flås går fra hakespiss til endetarmsåpningen. Buksnittet er det første, og blir gjort under utvommingen, halssnittet likeså. Men hvis dyret skal fraktes helt til slakteplass, bør andre snitt vente til man er framme. Snittene på beina begynner litt nede på leggen, slik at deling i leddet blir enkelt etterpå. På frambeina snittes det på innsiden ned til armhulen. Det er spesielt viktig å fullføre snittet ut til lengdesnittet før sidene flås, ellers vil dette bli kronglete å utføre. Bakbeina snittes ned til bak/innside på lårene mot anus. Dessuten må halen kuttes med på skinnet, eller snittes litt opp for å få begynt å vrenge skinnet av dyret.

Denne saken ble første gang publisert 21/09 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også