Turtips: Junkerdal Nasjonalpark
Turen går til Junkerdal:
Sjelden flora og spisse tinder
Junkerdal nasjonalpark i Nordland kan friste med flere botaniske sjeldenheter, og er et av Nordens største gjenværende villmarksområder.
Junkerdal nasjonalpark er kanskje ikke blant Norges mest kjente nasjonalparker, men den ligger ganske sentralt langs E6. Hvis du kommer sørfra, finner du den like etter Saltfjellet, på høyre hånd. Vel nede fra fjellet kommer du til Storjord, og der finner du nasjonalparksenteret for Nordland. Det er også et fint utgangspunkt for å utforske naturen i området.
Verdenskjent ur
Nasjonalparken ligger øst og nord for Storjord, og den brer seg ut hele veien til svenskegrensa. Før du begir deg opp i fjellet, foreslår vi at du tar deg en rusletur innover i Junkerdalsura som, bokstavelig talt, ligger et steinkast fra turistanlegget på Storjord.
I bunnen av Junkerdalen renner Junkerdalselva, og på nordsiden av denne er det ei stor og delvis skogbevokst ur som er som et mekka for alle som er interessert i planter. Klimaet og gunstig berggrunn har gitt livsgrunnlag til svært mange plantearter. På en liten befaring i slutten av juni er det blant annet mulig å finne den vakre mariskoen i Junkerdalsura, som er eget naturreservat på grensa til nasjonalparken.
Mange høydemeter
Botanikken er ikke bare spennende i ura, men også inne i selve nasjonalparken. Litt lenger inn i Junkerdalen går det opp en sti til Solvågvatn. Det er en lang og seig motbakke, rundt 600 høydemeter før du passerer tregrensen. Vel oppe har du fint utsyn mot den 1559 meter høye Solvågtind som speiler seg i Solvågvatnet.
Som nede i ura, er det også her oppe kalkrik grunn med mange krevende plantearter. Så tidlig som i 1820-årene botaniserte sogneprest Sommerfelt i «drivhuset» ved Junkerdalens nordside. Nesten samtidig fant en svensk prestekollega en ny art for Nord-Europa ved Balvatnet litt lenger nord i dagens nasjonalpark, en bergjunker. Bergjunkeren ble seinere funnet både i Nordreisa i Troms og i Suldalsfjellene i Rogaland, men sjelden er den. Nærmeste voksested ellers i Europa ligger nede ved Alpene. Flere av vegetasjonstypene i verneområdet er generelt sjeldne, som for eksempel kantlynghei og reinrosehei med lapprose.
Junkerdalen danner en skarp grense mellom den sure granitten på sørsiden og de mer basiske, kambrosiluriske bergartene på nordsiden. Det er disse bergartene som har gitt grunnlag for parkens kjente og artsrike flora.
På grunn av de mange sjeldenhetene, ble plantelivet i de østlige delene fredet allerede i 1928. Fredningen ble utvidet i 1935, og i 2004 kom altså nasjonalparken.
Fakta: Junkerdal nasjonalpark
● Junkerdal nasjonalpark ligger mellom Junkerdalen og Sulitjelma i Nordland fylke. Verneområdet er på 682 km².
Atkomst:
Ta av fra E6 ved Storjord og følg Graddisveien (riksvei 77) til Junkerdal Turistsenter. Du kan også ta av fra E6 ved Øvre Saltdal og følge grusvei sørøstover inn mot nasjonalparkgrensa.
Rundt 1820 besteg forresten presten Sommerfelt Solvågtind, og på toppen fant han store flak med rød snø. Han tok med seg en prøve, og hjemme i prestegården kunne han, som den første, fastslå at fargen skyldtes en mikroskopisk grønnalge, som han beskrev som ny for vitenskapen, med navn Chlamydomonas nivalis. Den finnes overalt hvor det er snø og breer, så du har sikkert sett den.
Lengst nord på svenskegrensen ligger den bratte Nordre Saulo, som med sine 1768 moh. er nasjonalparkens høyeste punkt. Selve Balvatnet er regulert for kraftproduksjon og inngår derfor ikke i nasjonalparken. Sammen med tilstøtende områder i Sverige er Junkerdalen et av de største sammenhengende villmarksområdene i Europa.
HØR: Norge på langs med Lars Monsen
Flotte turmuligheter
og rik fauna
Junkerdal nasjonalpark har ikke bare flotte blomster å friste med. Naturen i nasjonalparken er variert og består av både flate vidder, bratte bergvegger, virvlende elvestryk og høye tinder.
Her har du også muligheter til lange og spennende turer. Den såkalte Nordkalottruta går gjennom parken, og langs den merkede traseen ligger overnattingsstedene på rekke og rad. Argaladhytta i Skaitidalen, et par dagsmarsjer fra nærmeste bilvei, har rykte på seg for å være en av Norges triveligste turisthytter. De sentrale områdene er vide og åpne med det store Balvannet i midten.
Høydepunkt
- Solvågtind (1559 moh.)
- Floraen i Junkerdalsura
- Godt utbygd hyttenett for fotturister
- Innenfor nasjonalparken finner du også noen av de beste fiskestedene i Saltdalområdet, spesielt nord for Balvatnet. Du kan få både røye og ørret på kroken.
Mange fåtallige og truede fugler hekker innenfor nasjonalparken, som jaktfalk, kongeørn, smålom, storlom og havelle. Dyrelivet er mangfoldig på grunn av den rike vegetasjonen, og store rovdyr som jerv og gaupe har fast tilhold her. Bjørnen streifer regelmessig gjennom området, men også den sjeldne og utrydningstruede fjellreven forekommer.
Innenfor nasjonalparken finner du noen av de beste fiskestedene i Saltdalsområdet, spesielt nord for Balvatnet. Du kan få både røye og ørret på kroken, og nasjonalparken regnes for å ha noen av de beste fiskevannene i hele Nordland.
TIPS: Lytt til Podkasten Villmarksliv - nye episoder hver uke
Reisefakta & Overnatting
Junkerdalen er en relativt billig fornøyelse. Du kan ta toget til Lønsdal med Bane NOR som drives av SJ og ikke Vy, men det er fortsatt et lite stykke ned til Storjord. Den strekningen må du eventuelt bruke taxi. De fleste kommer nok med bil.På Storjord kan du leie hytte. Bodø og Omegn Turistforening og Sulitjelma og Omegn Turistforening har flere ubetjente hytter. Her kan du overnatte med standard DNT-priser. Hvis du er medlem betaler en voksen person 200 kroner natta, ikke-medlem 400 kroner. Er du fra 13–26 år betaler du 100 kroner som medlem og 200 kroner som ikke medlem. Under denne alderen går medlemmer gratis, mens ikke-medlemmer betaler 100 kroner. Hyttene er utstyrt med ved, gass eller strøm til koking, kopper og kar og sengetøy. Det eneste du behøver ha med er lakenpose/sovepose og mat.
Denne saken ble første gang publisert 21/12 2022, og sist oppdatert 21/12 2022.
