Skarvheimen er et eldorado både sommer som vinter

Skarvheimen er det mangfoldige fjellområdet mellom Bergensbanen, Finse og Jotunheimen. Før 1995 hadde ikke dette området noe eget navn, men etter at DNT sammen med NRK innbød til navnekonkurranse ble navnet altså Skarvheimen, Norges yngste «heim».

Og «skarv» er det nok av, hele 18 fjell i denne regionen kalles noe med «skarv». Skarv har imidlertid ikke noe med de svarte fuglene langs kysten å gjøre, det er et lokalt navn på fjellrype.

Et fint utgangspunkt for opplevelser i denne fjellheimen er å kjøre opp Hallingdal til Ål. Ta veien opp mot Leveld og Vats. Kjører du videre, kommer du opp på fjellet til Bergsjøstølen høyfjellshotell som ligger ved idylliske Bergsjøen.

Vinterstid er det flotte, preparerte skiløyper rundt i fjellet, men Bergsjøen har også noe annet å by på – nemlig ideelle forhold for kiting. Vinterstid er det jevnlig kitekurs på vannet, og derfor farer det skiløpere under fargerike drager frem og tilbake på vannet i full fart i vinterhelgene. Her inne troner Reineskarvet som en mektig kulisse i nordøst – og Hallingskarvet i sørvest.

Den fredløse

Reineskarvet er som en litt mindre kopi av Hallingskarvet, og den geologiske opprinnelsen er den samme. Det vil si at fjellet er et såkalt skyvedekke som har blitt skjøvet inn vestfra. Det er en flott tur til topps, opp fra den lille setergrenda Reine. Store Reineskarvet med sine 1791 meter er Norges 489. høyeste fjell.

Du kan velge å gå opp og ned i dramatiske Eitrejuvet med flotte fjellformasjoner formet av vann gjennom flere århundrer. Det kan være en god del løs grus, og du må krysse elva flere ganger. Nederst i juvet kan du være så heldig å finne hula til selveste Eivind Fredlaus.

Hvem var så den fredløse? Dette fortelles om Eivind i boka «Soga om Eivind Fredlaus» som kom i 1998: En krangel om eiendomsrett i utmarka i 1719 endte med at Eivind Gudbrandsgard knivstakk Ola Øylien så han døde. Eivind rømte til fjells og levde som fredløs og ettersøkt i fjellene mellom Hallingdal og Indre Sogn i mange år. Han fikk hjelp av slektninger i Leveld, og han fikk hjelp i Lærdal. Den første vinteren bodde han i en jordkjeller på Mo i Lærdal. Senere bygde han flere krypinn og små steinbuer som vi kan se rester etter, blant annet i Eivindbotn. I 1737 ble han funnet død i To­viken. Etter sagnet ble han skutt av en lærdøl.

Den lange veien

Fra Bergsjøstølen snor en av fylkets lengste fjellveier seg innover i fjellheimen. Sommerstid kommer du deg flere mil innover i et usedvanlig vakkert fjellområde, med utsikt til setrer, små vann og store vann – ypperlig for en sykkel­tur.

Veien ble anlagt i etapper og sto ferdig til Djup i 1946–47. Da ble det selvsagt en annen tid for setrene her inne, for nå kunne melkebilen hente ut det meste av melken. Først ser du ned på Rød­ungen, så holder du til høyre ved Tvistvannet og fortsetter mot Djup.

Små vann passeres, og snart ser du ned på Stolsvannsmagasinet med sine halvøyer, øyer og holmer. Dette vannet er en 35 kvadratkilometer stor og oppdemmet fjellsjø i grensetraktene mellom Hol og Ål. Vannet har en omkrets på hele 126 kilometer. Magasinet benyttes til regulering av vannføringen gjennom ni kraft­stasjoner i vassdraget nedenfor, blant annet Hol kraftverk.

Er du fugleinteressert, skal du være klar med kikkerten. I gode smågnagerår kan du være så heldig å få se både myrhauk og jord­ugle her inne, og nattetid spiller den mystiske dobbeltbekkasinen på sine faste tuer mellom dvergbjørk og vier.

Underveis til veiens endepunkt i Toviki, passerer du først setergrenda Vallo og deretter Djup. Fjellbeitene har alltid vært en
viktig del av landbruket i øvre Hallingdal. Hver gård hadde som regel to eller flere støler. «Heimestølen» lå nær bygda og ble brukt vår og høst, mens «langstølen» ble brukt om sommeren og lå ofte langt inne i fjellet.

Landskapsvernområde

Fra setergrenda Djup er det bare noen kilometer bort til idylliske Iungsdalshytta, som er kjent for sin gode og lokalt produserte mat. Herfra kan du følge et flott vassdrag opp til Fødalen som er vernet som landskapsvernområde. Dette er det eneste større området i Ål kommune som ikke er berørt av tyngre tekniske inngrep som veier, oppdemming og kraftlinjer. Dette var tydeligvis en fin dal for steinalderfolk, for her er det registrert 21 steinalderboplasser, i tillegg til 20 dyregraver og buestillinger.

Det er ingen tvil om at reinsdyr passerte her, og at dette var et viktig bytte for våre forfedre. Selv i dag er Fødalen et meget viktig trekk- og oppholdsområde for villrein. Om vinteren står reinen i fjellområdene lengst i nord og om våren trekker de til lavereliggende deler lenger sør. Reinen har flere viktige trekkruter som krysser dalen.

Ovenfor Fødalsvatnet smalner dalen av, og du føler at du har kommet inn i en vestlandsdal. Kanskje ser du en kongeørn, en tårnfalk eller til og med en jaktfalk. Er du i vandremodus kan du gå helt til Bjordalsbu og Hallingskeid, men da i stadig skrinnere terreng.

Denne saken ble første gang publisert 22/03 2022, og sist oppdatert 24/11 2022.