Måren - skogens skygge
En liten honningtyv
Måren er sky, men kan lokkes frem med noen godbiter.
Litt krasling i løvet. Tassing over elvegrusen. Noen skrapelyder på trestammen. Så, plutselig titter et lite hode opp bak trerota der det er smurt honning på baksiden. For det er ikke bare Ole Brumm som liker honning – måren er også glad i noe søtt.
Spiser alt
Måren er ellers ikke kresen i kosten, og spiser mange typer mat. Den er en dyktig klatrer og kjent for å jakte ekorn, småfugler og egg. Men også insekter, smågnagere, frosk, snegler, sopp og bær står på menyen. Om vinteren kan den leve av mus dersom det er mye smågnagere. Den kan også grave seg ned gjennom snøen for å finne frosne tyttebær.
Nær utryddet
Etter noen timer i fotoskjulet i elvekløfta, var det klart at honning var suksess i forsøket på å lokke måren fram. I nær en halvtime farter den høyt og lavt, for å slikke i seg all honningen som er smurt på trestammer og steiner rundt fotoskjulet – så plutselig, like raskt som den dukket opp, er denne skogens jeger med den ettertraktede pelsen borte.
Nettopp pelsen har gjort at måren i en lang periode var nær utryddet. Helt siden vikingtiden har handel med mårskinn vært viktig og fangsten til tider så stor at bestanden var truet.
I 1930 ble måren fredet i Norge og Sverige, men har fra 1971 igjen vært jaktbar, og årlig fanges rundt 4500 dyr i Norge. I dag er arten verken sårbar eller truet, men den er nok ikke det dyret du lettest får øye på i skogen. Honning er blant godsakene som kan få den til å titte fram.
Denne saken ble første gang publisert 08/09 2022.
