Når ting ikke går som planlagt
En vellykket tur som ikke gikk etter planen
Noen turer har vært under planlegging i fantasien i månedsvis, men hva skjer når planen møter virkeligheten? Dette ble tema til ettertanke etter turen vår til Gjerdtjerna i Gravberget.
Norgeskart er et fantastisk verktøy for å finne turmuligheter. Uansett hvor man befinner seg, kan man ved et trykk på mobiltelefonen få fram et detaljert kart med oversikt over stier, fjelltopper, og potensielle fiskevann. Dette var bakgrunnen for funnet av et øde, lite tjern – Jonsoktjernet – ved Gravberget på Finnskogen. Jeg var på en kjøretur i området da jeg tilfeldigvis så den forlokkende, blå sirkelen på kartet. Fiskestanga var ikke med den gangen, så vannet la seg i listen av steder å besøke i framtiden.
Etter videre undersøkelser, hvor erfaringer på nett ga lovprisende ord om ørretforekomster, var det til slutt ingen tvil om at Jonsoktjernet var neste destinasjon for fisketur med teltovernatting.
Oppdagelsen skjedde i mai måned, men det var først etter gjentatte samtaler à la «skulle vi ikke sjekke ut den plassen snart?», «det var det Jonsoktjernet, da», «vi skulle ikke teltet i helgen?», at jeg og turkompisene klarte å sette av to dager i august til prosjektet.
HØR: Han slo opp teltleir midt i et isbjørntråkk - drama fra Svalbard med Kjell Reidar Hovelsrud
Falskt håp om privatliv
En solrik ettermiddag var følget endelig på vei – brødrene Tommy, Martin, meg og malamuten Koda. Vi håpet og antok at vi skulle få plassen for oss selv. Tjernet var relativt lite i størrelse, og lå såpass anonymt til utenfor allfarvei …
Så feil man kan ta. Grusveien mot tjernet bølget seg oppover furuskogen, og i enden av veien sto det selvfølgelig to biler parkert.
Jeg tok likevel stien ned til vannet, hvor det satt to ektepar som fisket og drakk kaffe. De ønsket oss hjertelig velkommen, men fisk hadde de ikke sett.
Tjernet i seg selv var et lite antiklimaks. Terrenget rundt var vasstrukkent og lå i et lite søkk i forhold til resten av landskapet. Ikke akkurat et forlokkende sted å tilbringe resten av dagen og natten.
Gjengen tok et indianerråd ved bilene, og etter et minutts beslutningsvegring, tok vi sjansen på å kjøre til en annen, nærliggende blå flekk på kartet: Gjerdtjerna. Ut ifra kartet var Gjerdtjerna mye større enn Jonsoktjernet, og besto av flere vann i samme område, med en åpen skogsbilvei helt fram til det nordligste tjernet.
Tommy hadde også hørt rykter om tjernet fra tidligere, som ga gode skussmål for fiske. Etter kort tid var vi på vei bort, med kun en rask stans for å notere ned informasjon om bestilling av fiskekort. En kan si mye forskjellig om teknologi, men å kunne kjøpe elektronisk fiskekort rett fra mobiltelefonen gjør turhverdagen mye enklere.
Også her så vi en og annen bil, men tjernenes bredder var enormt mye større enn vår første destinasjon, så vi hadde gode håp om å finne en øde leirplass et stykke fra folk. Bilen ble parkert og vi vandret mot den øverste nordlige bredden av Øvre Gjerdtjern.
Leirplass for alle og enhver
Umiddelbart virket området mer tiltalende til både fisketur og telting. En luftig furuskog strakte seg fra veien mot vannet, med et bølgende underlag av blåbær- og røsslyng. Solen skinte lekent gjennom greiner og barnåler, og blinket i øyekroken mens vi ruslet mot en liten høyde over vannet.
Her fant vi både tørt, flatt lende og flere grove furutrær med passelig hengekøyeavstand. En perfekt leirplass for vår salige blanding av overnattingsutstyr. Mens Koda drev nøye oppsyn av prosessen, satte samtlige i gang installasjonen av nattens ly. Tommy gikk for gapahuk, Martin satset på hengekøye og jeg tok sjansen på å droppe yttertrekket på teltet – i håp om å se stjernene gjennom myggnettet.
Etter at leiren var opprettet, var det tid for å teste fiskelykken. Martin var plutselig ute av syne, da han raskt hadde funnet en lovende strandflekk han ville ha for seg selv. Jeg gikk bare rett nedenfor leiren og startet med noen rolige kast med en bronsefarget spinner.
Kast etter kast ble gjort, og de eneste nappene var fra sjøgresset i strandkanten. Jeg vil ikke si jeg er en utålmodig sjel, men ved manglende tegn til fisk, synker motivasjonen raskt. Martin fikk dog en ørliten abbor, som fikk lov til å leve videre.
Fiskestangen min ble lagt inntil en stubbe, og jeg startet med forberedelser for et varmende kveldsbål. Andre turfolk hadde tydeligvis hatt samme agenda tidligere, siden jeg fant en etablert steinsirkel rett ved vannet. Med litt lett bearbeiding og tilførsel av steiner var scenen satt for et trygt og estetisk ildsted.
Når ingenting gikk etter planen
Så var det innsamlingen av brensel – og takket være flere varme og solrike dager var det nok av tørr, død ved omkring. Det er noe instinktivt tilfredsstillende med å sanke inn mengder med brensel, vel vitende om at arbeidet gir lønn i både varme og muligheter for matlaging senere. Vedsanking er en handling som snakker til urmennesket i oss alle.
Skogens stillhet var altoppslukende mens bålet etter hvert tok form, i takt med at solen sakte gikk ned mellom furutoppene på andre siden av vannet. En base av knusktørr røsslyng skulle gi fart i ilden, mens kvister og greiner av økende diameter skulle ta fyr etter hvert som flammene steg oppover.
Turfølget mitt sto fortsatt i vannkanten og kastet sluker på ikke-eksisterende fisk, og Koda sov bedagelig inntil en furu. Mens rosalilla skyer lagde et flott maleri i det fjerne, blusset bålet opp. Himmelen gikk fra lyseblå, til oransje, og videre til en mørkeblå som kun eksisterer i skogens indre, på en klar, varm høstkveld. Furutrærne rundt bålplassen ble lyst opp av den rødglødende ilden, og vi var alle enige om at dette er en stemning som ikke kan måles i penger.
Etter flere timer med stillhet, skrøner og spøkelseshistorier i natten, samt noen flere, feilslåtte forsøk på fiske, var det på tide å finne seg til rette i hvert vårt respektive ly under stjernehimmelen.
Når dagen var omme var det tydelig at ingenting med turen gikk som planlagt. Vi endte opp ved et helt annet vann, og fikk aldeles ingen fisk, men likevel var det en av årets mest vellykkede turer.
PODKASTEN VILLMARKSLIV: Nye episoder hver uke! Klikk for å lytte
Denne saken ble første gang publisert 07/02 2023, og sist oppdatert 07/02 2023.
