Uni-knuten er en glidende løkkeknute. I de fleste tilfeller lager man en slags renneløkke med krok eller svivel inne i løkka - og strammer til. Om man skal spleise to snører, lager man to motgående renneløkker og drar dem mot hverandre. Glidende eller faste opphengerfluer, flyndretakler, spoleakselknuter og stoppknute til duppfiske er bare noen av bruksområdene til dette enkle og ekstremt sterke knutesystemet.

Det er kun én aksjon som må læres for å knyte alle variantene. Når denne først sitter i fingertuppene, kan du knyte den midt på svarte natta - uten lommelykt. Knuten følger fingertuppene hele veien, og du trenger ikke å sikte, slik du må når du skal knyte f.eks. slukknuten eller blodknuten - som er de to første knutene du slutter å bruke etter at du har gått over til Uni-systemet.

Formidabel bruddstyrke

Det er ikke alltid at det enkleste er det beste. Tre raske kjerringknuter er for eksempel ingen god slukknute. Palomarknuten, som ble lovprist av sportsfiskerne rett før årtusenskiftet, satte virkelig fart i multifilamentsalget. Snørene var sterke som juling, men få kunne knyte dem riktig, og det var mange som rynket på nesa da de måtte lære en ny knute for å bruke multifilament. Knuten er nærmest en kjerringknute, og er ikke kjent for å være veldig sterk, men siden multifilamentsnørene er så sterke, imponerte den likevel.

Uniknuten=

IDEELL TIL WOBBLER: Løkkeknuter anbefales til wobblere, og Uni-knuten er derfor ideell. © Tommy Egra

Om du vil, kan du imidlertid få både i pose og sekk! Når du har fått litt øvelse, tar ikke Uni-knuten særlig lengre tid enn tre-fire kjerringknuter eller en palomarknute.

Fordelen er at du kan bruke den på alle typer snører, og den vil alltid være én av de sterkeste knutene du kan bruke. Tester som gjøres over hele verden, viser at denne knuten sjelden oppnår under 90 % av målt bruddstyrke. En kjerringknute ligger på ca. 50 %, og en normal slukknute og blodknute ligger på rundt 70-80 %.

I tester blir knuter strukket sakte, helt til det smeller. Men i praksis - under siste del av fighten - vil fisken plutselig rykke og dra, og under slike "eksplosjonsartede" rykk vil flere knuter ryke 20-30 % tidligere enn testene oppgir.

Her er knuter som Bimini Twist, som regnes for å være verdens absolutt sterkeste, og Uni-knuten gode, siden de ikke har noen snører som krysser hverandre, og de tåler uventede utras. Bimini Twist er imidlertid spesiell og vanskelig, og brukes nesten uten unntak av alle som driver med offshore-trolling etter marlin, tunfisk og fluefiske etter tarpon. Til vårt hjemlige haspelfiske er den ikke aktuell - og Uni-knuten er dessuten hundre ganger lettere å lage.

Jo flere surringer, desto sterkere

Multifilament, tørrfluefortom og havfiskefortommer er tre totalt forskjellige snøretyper, og da blir knutene også ulike. Standardløsningen med fem surringer i løkka fungerer bra til alle typer, men f.eks. multifilament og tynn monofilament blir sterkere om du bruker ti surringer framfor fem.

Men når monofilament nærmer seg 0,50 mm, vil det nesten være umulig å dra til en knute med så mange surringer. Fra 0,80 mm og oppover vil selv fem være for tungt å dra til uten en tang. Er snøret så tykt, kan du trygt gå ned til tre eller fire surringer for å få det til å legge seg pent. For å øke styrken enda litt kan man knyte knuten med dobbelt snøre. På multifilament er dette en av de sterkeste knutene som kan brukes.

Stive senetyper, som for eksempel fluorkarbon, er vanskeligere å stramme til enn myke, og trenger ekstra mye fuktighet og litt mer styring med fingertuppene for å legge seg pent. Om knutene ikke legger seg helt perfekt, gjør det ikke så mye - den er like sterk likevel. Men etter hvert som du får trening, vil den alltid legge seg perfekt.

Fukt alltid lina før du strammer til! Stram skikkelig godt et par ganger for å teste styrken, slik at du unngår at det ryker når fisken er på. Om du legger på litt superlim på knuter som ikke skal flytte seg, øker du styrken litt ekstra. Ikke legg på for mye - da svekker du sena!

Festing av krok eller svivel

Til denne knuten trenger du ikke noe annet enn grunnmodulen. Om du vil at knuten skal være ekstra sterk, kan du legge snøret dobbelt. Om du gjør det riktig, vil du ende med en løkke og en senestump som må klippes bort i etterkant. Denne knuten er en av de absolutt sterkeste du lage, og jeg bruker nesten alltid denne på sene når det lukter storfisk, og alltid på multifilamentlinene mine.

Om du skal lage en løkkeknute, kan du ikke bruke dobbel line. Stram knuten hardt til der du vil ha løkken, og klipp av stumpen litt lenger enn vanlig. Knuten vil dra seg til når fisken kjøres. Du bør knyte om løkken etter en stund for sikkerhets skyld.

Spoleakselknuten: Man kan feste inn sena til spolen med Uni-knuten på to måter. Det er raskest å feste den inn kun med grunnmodulen. Om du velger å gjøre dette, og bruker multifilament, bør du alltid legge et halvstikk om spolen i etterkant, slik at du låser lina til spolen.

Eventuelt kan du surre snøret rundt spolen et par ganger og lage knuten rundt snøret som på en svivel, slik at det blir en glidende knute med litt bedre vinkel enn den forrige. Men ærlig talt - begge disse er helt greie! Har fisken først kommet så langt inn, har du allerede store problemer.

Skjøting av to liner

Når du skjøter to liner med Uni-knuten, er det to ting du skal tenke på: hva slags snører du setter sammen og tykkelsen på disse. Vanlig sene til sene er plankekjøring. Husk ca. åtte til ti surringer på tynn monofilament (0,10 mm-0,20 mm).

Multifilament til multifilament fungerer supert, og jeg anbefaler ca. ti surringer på hver side.

Om jeg skal skjøte multifilament med monofilament, lager jeg (på tynne multifilamentsnører) en dobbel Uni-knute på den ene siden og en vanlig femsurring på den andre siden med monofilamentlina. På tykkere multifilament (0,20 mm og mer) er ikke dette nødvendig.

Styrende krokknute

Markfiskere og fluefiskere kan også bruke Uni-systemet. Det går raskt og enkelt å få én eller to kroker til å sitte stabilt, sikkert og i rett vinkel på snøret.

uniknute=

ALLE KNUTER bør fuktes før de strammes til, også Uni-knuten. © Tommy Egra

Om du fisker med flue, og kroken har vinklet krokøye, vil fjærene være i veien for denne knuten. Da trær du bare sena gjennom øyet, og lager en stor løkke hvor du knyter tuppen av snøret rundt roten av løkka som en vanlig svivelknute. Når denne knuten er strammet til, sitter du med en stor renneløkke som du legger over hodet på flua, og strammer til. Enkelt og utrolig stabilt.

Stoppknute til duppfiske

Dette er snarere en imitasjon av en gummistopper enn en knute. For å lage en slik stopper til glidende duppfiske tar du en 20-30 cm lang snørestump og knyter den på lina som om du skulle skjøte sammen to liner. Det skal du imidlertid ikke, derfor stopper du etter det første trinnet, og klipper av senestumpene i henhold til hullet i duppen. Denne knuten kan du sveive inn på snella og kaste ut uten store problemer.

Glidende opphengerknute

Under fiske med opphenger er ofte problemet at sluken fester seg i bunnen inne ved land når fisken har tatt flua. For å unngå dette knyter du inn ei ekstra sene en halvmeter over sluken med samme teknikk som ved duppstopperen. Stram ordentlig til! Når du klipper av stumpene, så husk at den stumpen som peker mot sluken, er den du skal feste opphengeren i.

Du kan lage ei løkke i enden om du vil bytte opphengeren uten å skifte ute hele lina hver gang. Lengden bestemmer du selv, men jeg foreslår at du lager den litt lenger en slukens lengde, slik at sluken er foran hodet på fisken under fighten - og ikke midt i.

Fluesnøre til backing

De fleste som skjøter fluelina med backing, bruker løkke til løkke eller nåleknuten. Nåleknuten og Uni-knuten er nærmest identiske, og siden backingen er laget av myk dacron eller annet multifilament, vil du få et perfekt resultat hver eneste gang med fem-åtte surringer og en Uni-knute.

Du kan også gjøre det samme med fortommen; det blir sterkt som fy - men da sena gjerne er 0,50 mm eller mer, vil du ikke få de vakre surringene som med backingen. Selv bruker jeg ikke Uni-knuten i fortommen om jeg har et knuteverktøy tilgjengelig.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!