Postjakt: Det viktigste med en post til alle former for jakt er selvsagt at den er plassert på et sted der det er sannsynlig at viltet passerer. Her kommer kjennskap til terrenget og viltarten inn som viktige faktorer. For en som skal velge post i et ukjent terreng, er framgangsmåten ganske enkelt å bli kjent, gå i terrenget og lete etter tegn som viser hvor dyra ferdes.

Les også: Postjakt - storviltposten

Der det er tette viltbestander, vil stiene stå tydelig i terrenget. Poster plasseres da gjerne ved stikryss eller der "hovedveiene" går. Når en er i den unike situasjon at skyteplassen kan velges, er det lurt å velge et sted der dyra ses lenge, slik at det ikke blir for mye stress rundt skytingen.

På vei til post

Er det stor risiko for at dyra skal høre jegerne, er det lurt å gå flere sammen. Når en av jegerne setter seg, hører dyra bare at de andre flytter seg videre. Husk at rådyra, og særlig de som lever i skogen, kan reagere sterkt på kryssende menneskespor.

Oppførsel på post

Noen jegere feller knapt vilt, på tross av at de deltar i trekningen av poster på lik linje med andre. Grunnen er som oftest brudd på én hovedregel.

Du forlater ikke posten eller setter deg et annet sted uten godkjenning fra jaktleder

Diskusjonen kan gå høyt når jaktlaget er samlet og oppførsel på post er tema. I noen jaktlag er båltenning og røyking strengt forbudt. I andre jaktlag blir det nærmest gitt ordre om å lage en liten varme, slik at jegeren har mulighet for å unngå de verste frostriene.

Les også: Postjakt - småviltposten

En hovedregel som gjelder for postjegere: Du forlater ikke posten eller setter deg et annet sted uten godkjenning fra jaktleder. Dette er en sikkerhetsdetalj. Flere skyteulykker under jakt har nettopp skjedd fordi jegere ikke har overholdt denne regelen. Å flytte seg fra posten innebærer at man kan forveksles med vilt av andre postjegere eller drivere med våpen.

Å forlate posten kan føre til farlige situasjoner, hvis man går i det terrenget det jaktes. Dette er uansett et svik mot andre i jaktlaget som kanskje svetter seg våte for å drive fram dyr.

Sitt stille på post

Det kan gjøres mange feil på post, men den vanligste er uten tvil at folk ikke sitter stille. Selv et ganske hardt presset dyr stopper opp med jevne mellomrom og er alltid fullt oppmerksom på mulige farer.

De mest garvede postjegerne beveger ikke så mye som en finger når de sitter på post. Så sant det er mulig, er det bare øynene som beveger seg sakte fra side til side. Våpenet kastes heller ikke nødvendigvis til kinnet idet dyret kommer. Det beste er å gjøre dette når det er noen busker mellom dyr og jeger, i sakte kino hvis forholdene tillater det, eller raskt umiddelbart før skuddet.

Å sitte stille er ikke enkelt om posten er ukomfortabel. Derfor er det viktig at sitteunderlaget er mykt, og at kroppen ikke er anstrengt. En sittesekk eller sitteunderlag er nødvending. Fordelen med å sitte på bakken er at armene kan støttes på knærne, noe som ikke er like lett med stol eller sittesekk.

Lyddisiplin

POSTJAKT er spennende og effektivt. Hvor du posterer er ikke tilfeldig. (Foto: Kjell-Erik Moseid)

Å prate i jaktradio kan være spennende, og er dessuten en god avveksling for en som kjeder seg på post. Vær likevel forsiktig med dette. Dyra hører skurring i en radio på mange ganger lengre avstand enn oss.

En løsning som imidlertid kan anbefales, er at driverne eller jaktlederen forteller over radio hva som skjer. Postene har øremusling, slik at lyden bare kan høres noen få meter. Om noen er nødt til å gi beskjed fra en post, så hvisk eller ligg ned på bakken og prat på det dypeste punktet, gjerne med ei jakke over hodet.

Lyddisiplin gjelder selvsagt også på vei til posten. Noen mener at det også er tabu å tisse, og røyke på post. Her er nok meningene delte, noen mener røyklukt kamuflerer menneskelukt, andre ikke.

Fordeling av poster

I enkelte jaktlag har noen av jegerne "faste" poster. På andre lag tildeler jaktlederen poster. Begge deler er uakseptabelt, om det ikke er helt spesielle grunner.

I noen tilfeller er det derfor nærliggende å tildele poster i forhold til hva jegerne står for. Men dette forutsetter at jegerne seg imellom er enige i systemet, noe som ikke alltid er tilfelle. En form for trekning av poster er derfor å foretrekke i de aller fleste tilfellene.

Les også: Postjakt - bakposten

Trekning av poster med lapper og nummer er praktisk på store jaktlag. På mindre jaktlag er ikke alltid detaljene like nøye planlagt som på de store, men fordeling av poster bør uansett skje demokratisk.

Postene bør uansett være slik plassert at det ikke er mulig å skyte direkte mot en nabopost. Dette er viktig for sikkerheten.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!