Postjakt - bakposten

Postjakt – bli en god postjeger

Postjakt: Skal du lykkes som postjeger, er det ikke bare å sette seg ned og vente på at dyret skal komme inn på posten. Tipsene til postjakta får du her!

På bakposten møtes smarte jegere og smarte dyr. Det er her vi kan få se den gamle elgoksen eller den lure kronhjorten som har lurt seg unna driverne, noen ganger på uforklarlig vis. Og møter du gaupa, kan det også være på en bakpost.

Dyra har ofte langt større kontroll over hvor vi befinner oss i terrenget enn vi tror. Det gjelder særlig under drivjakt og ikke minst klappjakt, der de som deltar med all tydelighet forteller hvor de befinner seg. Så lenge folk ikke sniker seg fram i terrenget, er de stort sett greie å forholde seg til for et dyr med langt bedre sanser enn våre.

For et dyr kan det derfor være vel så lurt å holde seg kamuflert og i ro til en drevkjede har passert, enn å løpe i medvind med de farer som da kan lure. Det fortelles om gauper som ringer rundt drivere og kronhjorter som legger seg paddeflate ned i lyng eller bregneskog til drivkjeden har passert. Og dette er ikke fri fantasi.

Vinden - en fiende: Bakposten befinner seg ofte i nærheten av stedet der et drev begynner. Den kan gjerne være like ved sporet til den eller de som driver, for mang en gang har spor i snø vist at gaupe eller elg kan ringe og gå et stykke i eller ved dette sporet.

Siden drev gjerne går i medvind for å sikre at postene ikke blir røpet av vinden, er altså bakposten samtidig et utsatt sted om vi ikke passer på. Om posten befinner seg høyt i terrenget, som på en kolle eller ved en fjellvegg - eller er i et jakttårn - kan alt være i orden. Lukta vår svever da ofte over bakkenivå.

Bakposten kan også plasseres et sted der en sti svinger eller der det er sidevind. Med kjennskap til terrenget velges selvsagt den passasjen som fra et dyrs synspunkt er den beste å følge ut av området.

Denne saken ble første gang publisert 27/07 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.