PT-PIA

Pia Seeberg (25) har vært journalist i ShapeUp og utdannet personlig trener gjennom Akademiet for personlig trening.

Hun har også sertifisering i mental trening nivå 1 gjennom RAW Performance, og driver bloggen www.pt-pia.no. 

- Pia! Vi vil ha deg på coveret av januarutgaven til ShapeUp! Og du burde starte blogg.. Og vi intervjuer deg! Sleng på et fullstendig treningsprogram.. x 2!

- Det første jeg tenkte?

- Shit.. Nå må jeg trene som faen.

Det andre jeg tenkte? - På tide å finne frem torsk- og brokkolidietten.

For jeg ble stressa av å tenke på å være på coveret av Norges største treningsmagasin. Jeg ble stressa av å tenke på andres forventninger. Jeg ble stressa av tanken på å vise meg frem, og jeg kjente på frykten av å ikke være «bra nok», trent nok, fit nok, fettfri nok.

En del av meg ville rope ut at jeg trengte et par måneder med torsk og brokkoli, powerwalks og HIIT før jeg kunne smette inn i sportstoppen, stramme kroppen, smile bredt.. DA kunne jeg være stolt over meg selv.

Men ikke sånn som ting var nå vel? Jeg trente jo bare på måfå, gjorde ting jeg syns var gøy, fokuserte på å bli sterkere, spiste masse mat, koste meg i helgene.. Levde livet, rett og slett. Kroppen min var et resultat av det. Men som jeg jo egentlig trivdes ganske godt med.

Pia blir PT-Pia

Jeg hadde hoppet i bikinien og flottet helårskroppen min når som helst! Hvorfor ikke på cover? Det var jo egentlig DEN kroppen jeg burde være stolt av? Den kroppen som er et resultat av det sunne livet jeg liker å leve.

Ikke den kroppen jeg hadde tvunget frem gjennom diett og trening, bare fordi jeg følte det ville påvirke andres mening.

Så jeg kom kjapt på andre tanker. Jeg droppet torsk og brokkoli jeg, og trente verken mer eller mindre. Jeg satte meg som mål å legge den usikre, analyserende siden av meg død, til fordel for superpia! Eller PT-Pia, som hun har blitt kalt i ettertid.

For hvis ikke jeg, PT, mentaltrener og journalist i ShapeUp, som daglig jobber med å få unge jenter til å føle seg bedre, leve mer, trene smartere, være sunnere, ikke kunne ta denne utfordringen på strak arm, hvordan kunne jeg da be andre om å gjøre det samme?

Hvordan kunne jeg gi etter for presset om å være «perfekt», når en av mine viktigste hjertesaker er at vi alle skal sette litt mer pris på det uperfekte?

VALGETS KVAL: Det manglet ikke på MMSer da Pia skulle være forsidepike. © Foto: Privat

BRA NOK: Ifølge PT-Pia er «perfekt» et falskt og ganske selvdestruktivt ord. © Foto: Privat

Kunstig perfekt

Jeg måtte minne meg selv på følgende - perfekt er et kunstig ord. Litt falskt, og ganske selvdestruktivt. Å ha et mål, bevisst eller ubevisst, om å være perfekt, handler i bunn og grunn om hvordan du ønsker å bli oppfattet.

Det blir som å legge hele eller deler av din egen selvfølelse i andres hender. På Instagram for eksempel... Hvor mange likes får du? Gjorde du et godt nok førsteinntrykk med det bildet du la ut? Uavhengig om du selger inn en trent rumpe, stram mage, gode treningsprestasjoner eller et fint smil...

Er det bra nok? Er du god nok?

Hva velger du

Slik jeg ser det er kroppspress et valg. Du kan velge å lytte til dem, eller du kan velge å lytte til deg. Når jeg stiller deg spørsmålet «er du bra nok».. Er det du selv som svarer? Eller lar du alle andre svare for deg.

- Magasinene, modellene, følgerne og bloggerne? Hvor mange likes fikk du? Er du bra nok? Lytter du like mye til din egen stemme, som andres? Eller er du på vei til å gå deg bort, på veien mot målet om å tilfredsstille alle andre?

Ta et valg om å lytte til deg selv. Vær din egen lykkes smed, og ta valg som du selv føler at gir livet mening. Jobb mot mål som er viktig for deg, og ha baller til å stå for dem når media, samfunn, folk og fe prøver å trekke deg ned.

For min del var det viktig å bevise for meg selv at jeg var stolt av meg selv og skrotten, uansett om jeg var supertrent og rippa, eller godt trent, glad og blid, men ikke fullt så deffa.

En selfie til besvær

Jeg er ikke en av dem som har behov for å ta selfies av bilringene mine og trykke publiser, for å vise folk at jeg er selvsikker og glad i kroppen min.

Jeg er heller ikke en av dem som trenger creds og cudos for trening og kropp, for å vite med meg selv at jeg er ganske topp.

Sorry, #fitgirl, #muscleman, #superwoman og #womanizer.. Du får ikke meg til å heie på ditt rop om å bli sett, på samme måte som du himler med øya akkurat nå, og går på toalettet for å ta selfies etter ditt siste sett.

Et lite tips, sånn helt til slutt.. Kjenner du på kroppspresset? Kutt! Gjør deg selv den tjenesten som jeg gjorde for meg selv - Slutt å strebe etter å være perfekt. Streb etter å være deg selv.

Vi forfølges av visuelle skjermer, som med enkle tastetrykk gir oss et bilde på hva som er vakkert, vellykket og viktig. Litt som i virkeligheten, men samtidig ikke.

Hva som er vakkert, vellykket og viktig er det faktisk du selv som definerer.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!