Buster fikk nytt liv i Norge
For fem år siden var Buster en skitten, liten gatehund på Azorene. Da Cecilie (36) var på ferie der, bestemte hun seg for å hjelpe ham.
Det rykker i labbene til Buster. Når matmor reiser seg opp for å gå på kjøkkenet, hopper han raskt ned fra sofaen og løper etter, tett i hælene på Cecilie. Stebroren Bozo, en kortklipt cocker spaniel, følger etter.
Vi befinner oss i Kristiansand, i et hvitt hus med utsikt over havet. Den bustete hunden er mest glad i å være inne på denne årstiden. Den myke sofaen og pleddet frister mer.
En kamp for livet
Vi går tilbake fem år i tid, til øya São Miguel i den portugisiske øygruppen Azorene. Buster er en gatehund og lever på tørt brød og vann. Ingen vet hvor gammel han er. Han har ikke engang et navn. Hver formiddag tar han turen til Furnas, det lille stedet hvor turistene samles. Han er sulten, og håper noen gir ham en matbit.
En liten kiosk er satt opp for å mette turistene. Buster har hengt rundt her en stund nå. Turistene mater ham, men ingen steller pelsen eller klørne. Den lille hundekroppen er full av flått.
1. april 2007 skjer det noe som skal forandre Busters liv for alltid. Dette er dagen Cecilie lander på flyplassen i Ponta Delgada.
Cecilie skal tilbringe påsken med sin mann Frode, sin mor og hennes kjæreste, på Azorene. I en hel uke skal de slappe av, kose seg og nyte solen. For Cecilie blir ferien alt annet enn avslapning.
Hun klarer aldri å kose seg når hun er på ferie og ser grusomme dyreskjebner. Og nå ser Cecilie gatehunder overalt. Svært mange har tovet pels og er i elendig forfatning. De fleste har sår. Cecilie ser en hund med brukket ben, og en annen med en åpen flenge på kroppen som må sys. Alle løper de rundt og tigger mat.
Det sterke møtet
Vil du hjelpe en gatehund?
Cecilie formidler gatehunder fra Azorene til nordmenn. Hundene kommer inn til veterinærklinikken Cecilie samarbeider med, og blir plassert i et portugisisk hjem i fem måneder før de sendes til Norge. Hundene får den obligatoriske rabiesvaksinen, en ormekur, en ID-brikke i nakken samt pass. Det koster 4000 kroner for en hund, som må hentes på Gardermoen. Cecilie legger ut annonser med hundene på www.finn.no. Du kan også kontakte henne på epost: [email protected]
Et par dager er gått. Cecilie og Frode skal på sightseeing. De leier bil og kjører rundt på øya. Slik mange andre turister gjør, stopper de i Furnas.
Cecilie får øye på den sørgelige hunden idet hun stiger ut av bilen. Hun bestemmer seg med én gang. Denne hunden skal hun hjelpe.
Cecilie spør ekspeditøren i boden om Buster har noen eiere, om han har vært der lenge. Hun kjøper også med seg litt brød til den lille hunden. Etter en stund spiser han. Han blir litt mer trygg, og Cecilie får så vidt lov til å klappe ham.
Hun kan ikke ta ham med seg tilbake før hun finner noen som kan huse ham. Cecilie må reise til hotellet uten Buster. Hun synes det er forferdelig. Hele natten ligger hun og tenker på Buster.
Dagen etter står Cecilie utenfor reisebyrået før det har åpnet. Hun er utålmodig etter å få tak i noen som kan hjelpe. Omsider får hun tak i den svenske konsulen, Ulf Smith. Han går med på å ha Buster i sin inngjerdede hage til Cecilie kan få ham hjem.
Cecilie og Frode kjører tilbake til Furnas. De kommer frem, men det er tomt. Ingen bustete liten hund i sikte. Selv om det føles som en evighet, tar det bare fem minutter før Buster dukker opp. I bilen sitter Buster under setet. Han er redd og blir bilsyk. På dyreklinikken blir han tatt imot av veterinær Rita Martins. Buster blir stelt og får sin første klipp. Etter de nødvendige vaksinene og etter å ha fått en ID-brikke i nakken, blir han plassert i hagen til den svenske konsulen. Cecilie må ta farvel og vente på sin firbente venn i Kristiansand.
Finner norske familier
Fem måneder etter at Cecilie kommer hjem, kan hun hente Buster i Danmark. Det blir et varmt gjensyn. Og Cecilie har allerede bestemt seg. Hun vil finne nordmenn som vil ta imot gatehunder fra Azorene. I samarbeid med veterinær Rita begynner hun å fjernadoptere løshunder til Norge. I dag har hun funnet hjem til 20 stykker. Hun viser oss julekort med firbente venner og lange takkebrev fra fornøyde familier.
- I starten reiste jeg rundt og intervjuet familiene. Men etter hvert måtte jeg utvide området mitt. I dag har jeg tett kontakt med potensielle familier på mail og telefon.
Cecilie tjener ikke noe på formidlingen, tvert imot. Hun og Frode opprettet et fond for gatehundene, og ønsket seg kun bidrag til dette som bryllupsgave. I dag bruker Cecilie midler herfra når hun skal betale for operasjoner, nødvendige vaksiner, oppholdet hos portugisiske familier og
for reisen til Norge. Hundene blir fraktet alene i bur med fly.
- En hund koster 4000 kroner, og i tillegg må du betale for buret. Når jeg finner familier til hundene, er likevel ett av kriteriene at deres motivasjon ikke skal være å få en hund billig. Jeg ønsker at familiene skal ha en genuin interesse for hunder, og at de virkelig skal ønske å hjelpe dem, sier Cecilie.
Tidkrevende
Cecilie bruker omtrent én dag i uken på arbeidet med å finne hjem til løshunder. Foruten å jobbe i et kurs- og kompetansesenter, har hun to små barn foruten Buster og omplasseringshunden Bozo.
Arbeidet med de portugisiske hundene er krevende.
- Frode kan bli frustrert over meg til tider, men han skjønner at jeg blir lykkelig når jeg kan gjøre noe godt for disse hundene, sier Cecilie.
Nå som hun har prosjektet sitt, klarer hun dessuten å slappe mer av når hun er på ferie. Hun vet at hun gjør det hun klarer.
- Jeg har alltid vært opptatt av dyrevelferd. Min motivasjon er at de skal være frie, trygge og ha et godt liv, sier Cecilie, og roper på de to glade skapningene.
De får hvert sitt hundeben å tygge på. Buster tygger ivrig på den tørre pinnen, mens Cecilie tar på seg jakke og sko. Det er tid for en liten luftetur. Buster hopper ikke av glede, men følger lydig sin matmor ut i den milde vinterdagen. For å gjøre fotografen til lags, løfter Cecilie ham opp i fanget. Det er da vi ser det takknemlige blikket til Buster. Det sier mer enn tusen ord.
Denne saken ble første gang publisert 23/03 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.