Synnøve Svabø

Vi ba vår egen skjønnhetsekspert, Janne Skarpeid Hermansen, om å sminke og style Synnøve Svabø til en ekte Grand Prix-stjerne. Janne har jobbet med makeup og hår i Melodi Grand Prix-sammenheng de ti siste årene. Hun har funnet inspirasjon til Synnøves look fra catwalken i Paris. © Foto: Petter Berg/HM Foto

Synnøve Svabø

Stylistens kommentar: - Det er viktig å bli lagt merke til i den internasjonale Grand Prix-finalen. Da må man overdrive litt. Det er i alle fall min erfaring. Vi vil ha hår og klær som det blir snakket om. Synnøves antrekk er oppsiktsvekkende, derfor har jeg valgt å tone ned med en enkel og glatt frisyre. © Foto: Petter Berg/HM Foto

Synnøve Svabø

Stylistens kommentar: - Det viktigste med en crazy look er at det er renhet i helhetsinntrykket. Dette er vågalt, men likevel elegant. Løshår er satt inn og barbert i fasong etterpå. © Foto: Petter Berg/HM Foto

Synnøve Svabø

Stylistens kommentar: - Melodi Grand Prix skal være fest og moro. Hår, makeup og kostymer utgjør en stor del av sirkuset. Dette antrekket hadde nok særlig slått an blant homofile Grand Prix-fans. De elsker stæsj og de utgjør en viktig gruppe i Grand Prix-sammenheng. © Foto: Petter Berg/HM Foto

Da jeg var ung, spinnvill og singel handlet alt bare om meg selv. Jeg kunne gjerne jobbe 24 timer i døgnet, og jeg fantes ikke redd for hva andre måtte synes og mene om mine stunts. Nå har jeg en mann og to barn som jeg elsker over alt på jord, og med familielivet følger et stort ansvar. Alt jeg gjør nå får konsekvenser ikke bare for meg, men også for ungene og Stein Olav, forklarer Synnøve.

Hun har en vaktbikkje i eldstedatteren Hedvig, som både titt og ofte er inne på Internett og googler mamma.

- Å få stumpen til sin egen mor flashet midt i trynet, er selvfølgelig ikke så festlig for en 12 år gammel jente. "Mamma, jeg blir så flau", sier hun, og det skjønner jeg godt. Nå setter Hedvig grenser for meg. Det er hun som er familiens moralist.

- Så du har altså roet deg ned med årene?

- Ja, helt klart, men det betyr ikke at det ikke er liv i liket, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg har det akkurat like morsomt som før.

Synnøve smiler og setter de mørkebrune gluggene sine rett inn i kameralinsen.

- Jeg er født med sånne giga armer. Du trenger ikke zoome inn på dem altså. Da ser jeg ut som en russisk bryter, skøyer hun, og retter en streng pekefinger mot fotografen.

De magiske 40

Tro det eller ei, men Synnøve rundet faktisk det magiske tallet 40 før jul. Etter at hun fødte lille William (1), fremstår den sprudlende og utadvendte reporteren og programlederen som vakrere enn noensinne.

- Hæ? Mener du det? Jeg føler meg mer som et falleferdig gammelt tre i skogen. Alderen er i ferd med å sette sine spor, og jeg har begynte å få sånne lange bortoverstreker under halsen. Det er for så vidt ikke noe galt med det å eldes, men når jeg kikker meg i speilet ser jeg ikke lenger den vesle tullejenta Synnøve. Jeg har vel blitt det som så fint kalles en moden kvinne, ler hun hjertelig, og tilføyer at hun stortrives i rollen som småbarnsmor.

- William er en veldig spesiell gutt, men det sier vel alle foreldre. Han gikk da han var ni måneder gammel. Tenk, ni måneder! Med han her har jeg overgått meg selv, vi snakker statsministermateriale. Pensjonen er sikret! Skjer det noe mer spennende på den fronten skal jeg si fra. Da er det bare å rydde forsiden i Norsk Ukeblad.

- Du skal kommentere den internasjonale Grand Prix-finalen i Moskva om litt. Er det første gang du skal være så lenge borte fra William?

- Nei, det er det ikke. Mine svigerforeldre bor i Haugesund og fordi William er deres eneste barnebarn, er de helt gærne etter å ha ham på besøk. Han har vært der ofte uten mammaen sin. Pappa`n spenner han fast i baksete og kjører i skyttel over fjellet, stakkars liten, forteller Synnøve.

- Jeg kunne uansett ikke tatt med meg minstemann til Moskva, for der blir det en del bilkjøring og han blir så fort bilsyk. Vi bor på Smestad og William pleier ofte å kaste opp før Smestadkrysset. Jeg synes det er litt kult da. Faren er jo vestlending og skryter av at ungen skal bli en hardbarka viking og sånt. Da ler jeg litt inni meg, for jeg vet at mine gener har vunnet over Stein Olavs. Han blir så sur når William spyr i bilen, mens jeg er mer sånn: "Kom igjen, bare kast opp du, William. Det er Oslogutten sin det, ja..."

Populær dame

Synnøves mobil ringer, og hun smiler unnskyldende.

- Jeg MÅ bare svare. Det er så mange forespørsler og henvendelser for tiden. Det kan jo være Putin eller krompen. Hvem vet? Ja, hallo? Er det gardesjefen, sier du. Nei, men så hyggelig.

Synnøve pludrer i vei. Oppdragene hagler inn i forbindelse med Grand Prix-finalen og hennes kommentatorrolle. Sånt er bare morsomt.

- Altså, jeg er ingen Grand Prix-ekspert med hodet fullt av en masse fakta, men jeg har 15 års erfaring med direkte TV - og radiosendinger. Jeg er flink på å formidle glede og entusiasme, i tillegg til å fange opp drama i kulissene og ta pulsen på det som skjer. Det var på bakgrunn av dette at jeg til slutt takket ja til jobben, sier Synnøve.

I år så 1,5 millioner nordmenn den norske finalen. Det er rekord, og man forventer at like mange nordmenn, om ikke enda flere, vil se den internasjonale.

- Hva er det som er så spesielt med Grand Prix, tror du?

- Grand Prix er farge-TV på sitt beste. Det er energi, glede og optimisme. Selv om man ikke er musikkinteressert kan man glede og forarge seg over antrekkene, sminken og frisyrene. Konkurransen har i over 50 år påvirket kvinner når det gjelder moter og trender. I tillegg favner den om tre generasjoner, store som små.

Killerinstinkt

Synnøve innrømmer at hennes Grand Prix-engasjement, nok kan linkes til det faktum at hun er et utpreget konkurransemenneske.

- Hadde noen sagt til meg at finalen førstkommende lørdag ikke var en Grand Prix-finale, men bøndenes OL i gjødselspaing, og at Norge i tillegg hadde store vinnersjanser, ja da hadde jeg uansett vist en enorm entusiasme. Jeg er nemlig nasjonalpatriot til fingerspissene, og så har jeg et voldsomt killerinstinkt, smiler hun skjevt.

- Men jeg er ikke en sånn person som står ute i regnværet en søndag ettermiddag og heier på mannen min hvis han for eksempel hadde spilt bedriftsfotball for Oslo Taxi. Jeg er mer en pike for de store evenementene.

- Har du alltid vært Grand Prix-fan?

- Da jeg var liten var Grand Prix det beste jeg visste. Jeg kunne sitte foran TV-en, gjerne med hårbørsten i hånden, og drømme meg bort. Jeg var faktisk ikke så opptatt av musikken. De gangene vi lekte Grand Prix var det programleder jeg ville være, ikke artist. Jeg husker godt det året jeg lærte meg stemmegivning på fransk. Hele familien kjørte fra Oslo til Ålesund, med meg kaklende i baksetet. Bonjour a Norvege. Royaume-Uni douze points. Broren min ble til slutt så gæren at han kjøpte seg walkman, forteller Synnøve.

Hun har store planer om å briljere med sin sjarm og sine språkkunnskaper i årets internasjonale finale. Da skal nemlig designeren Jean Paul Gaultier sitte i kommentatorbua for Frankrike, mens den verdenskjente komikeren Graham Norton stiller for England.

Sikker på seier

- Og så er det Synnøve fra Norge da. Det skal nok bli livat oppe på podiet der, ja. Det eneste jeg er redd for er at jeg blir så oppglødd at jeg glemmer at jeg er på jobb. At det hele blir så spennende at jeg glemmer å snakke.

- Det er vel ikke noe fare for det akkurat?

- Nei, kanskje ikke, ler hun, og forteller samtidig at hun har planene klare for neste års Grand Prix, dersom vi skulle vinne i Moskva.

- Tenk så kult det hadde vært om den ble avholdt utendørs på operataket da? Med live orkester og fyrverkeri. Jeg hadde ikke trengt å være programleder altså, men kanskje en liten kinaputt. Eller muligens Oslo-vertinne? Det var jo sånn dronning Sylvia møtte Carl Gustav. Jeg og Diffen, eller Biffen som jeg kaller ham (Per-Ditlef Simonsen, journ.anm.), hadde passet bra som det. Han har jeg sånn sansen for. Skal jeg kanskje legge inn en søknad med en gang? Bare sånn for sikkerhets skyld? For seier i Moskva er jeg skråsikker på...

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!