Jeg er en fortvilet mor som skriver på vegne av min sønn. Han fikk diagnosen kyssesyke for over ett år siden, men han sliter fortsatt veldig. Energinivået hans er på bånn, og han orker ikke gå på skolen. Han skulle nå gått andre året på videregående skole. Hans leverprøver er også riv ruskende gale. De er noe bedre enn da han ble syk. Vi føler at alt er helt låst for ham for øyeblikket, og det er ingen behandlingsform som blir foreslått.

Det er helt forferdelig å se ham slik. En ellers aktiv gutt som elsket ishockey og fotball, ligger rett ut og bare ser på TV. Han har virkelig forsøkt, men har ikke krefter. Jeg har hele tiden gitt ham multivitamin som jeg har kjøpt på apoteket, men han lurer på om det er noen vits i å ta det. I det hele tatt, jeg vet ikke. Jeg ble fortalt om en behandling som heter LP. Vet du hva det er og tror du det kan hjelpe Magnus? Nå håper jeg du kan veilede oss i riktig retning slik at vi kan begynne å håpe på at han skal bli frisk igjen.

Mammaen til Magnus.

Han har nok det vi kaller et postvirulent tretthetssyndrom (ME), og det er ikke så sjelden man ser dette hos unge mennesker som blir syke av Epstein Barr-viruset og får den såkalte kyssesyken eller Mononucleose.

Det første du gjør er å sørge for at han får et kosttilskudd som inneholder naturlige vitaminer og mineraler. Vi vet svært lite om syntetiske kosttilskudd og om kroppen i det hele tatt klarer å nyttiggjøre seg disse. Da er det bedre å betale litt mer for tilskudd kroppen klarer å kjenne igjen og bruke. Dernest bør han settes på et Mariatistel-produkt som Milktistle eller helst LiveQuard, som er det sterkeste på det norske markedet. Disse preparatene vil hjelpe leveren å danne nye leverceller, men også hjelpe leveren i sitt arbeid med dens avgiftningsoppgave. I Frankrike er Mariatistel-produkter reseptbelagte legemidler, så dens fantastiske effekt er høyt skattet her. Det er viktig å normalisere hans leververdier, og bare det i seg selv vil gi ham mer krefter og energi.

Det finnes en terapiform som heter LP, «the lightening prosess», hvor man har en teori om at ME-pasientene har en overproduksjon av adrenalin. Behandlingen går ut på å lære å styre stressprosessene i kroppen og på en måte omprogrammere hjernen. For mange har dette hjulpet godt, mens andre ikke er blitt hjulpet. Behandlingene foregår dessverre bare i England foreløpig.

Det er på ingen måte noe «universalmiddel» for ME-pasienter, og årsakssammenhengene er også ofte forskjellige. Det er meget viktig at en pasient som har ME, får en positiv veileder som har tro på at han skal bli frisk. Det er også viktig at man går et lite skritt om gangen og lærer seg å glede seg over hvert lille lysglimt. Det er viktig å putte positive tanker inn i en tilværelse som for de aller fleste med denne diagnosen er blitt negativ, håpløs og svært trist. Jeg synes du skal ta kontakt med ME-foreningen og spørre om ytterligere gode råd der.

www.me-forening.no

Hilsen Lill-Bente.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!