Jeg er en mann som tillater meg å spørre deg om hvordan jeg bør opptre overfor min kone. Jeg synes saken er temmelig vanskelig og delikat. Saken er den at min kone har fått seg en nettvenn. Hun er 35 år gammel, og vi har vært gift i syv år. Vi har ingen barn, noe som foreløpig er selvvalgt.

Det begynte i det små med at hun mailet med en svensk fyr. Så har de begynt å chatte, og etter hvert bruker hun masse tid på å ha kontakt med ham. Hun har hele tiden vært åpen om denne kontakten overfor meg. Det er bare det at tiden hun bruker på ham, øker på. Rett etter middag forsvinner hun inn til PCen, og jeg ser henne en gang utpå kvelden rett før vi skal legge oss. Da er hun ofte fjern og vanskelig å få i tale. Jeg sitter i stuen og ser på TV eller hører musikk alene.

Nå har hun planlagt å reise til Sverige for å treffe ham! Det bekymrer meg veldig. Hun vil kombinere turen med en shoppingtur, sier hun.

Jeg har forsøkt å gi henne blomster, invitere henne ut og gjøre masse stas på henne. Jeg har også sagt at jeg ikke liker at hun har kontakt med ham så ofte. Men det ser ut som hun er forelsket, kanskje ikke i ham, men i oppmerksomheten hun får av ham.

Jeg tror de snakker sammen i telefonen også, men at det skjer i arbeidstiden. Jeg har ringt henne, og det har vært opptatt. Senere når jeg har fått kontakt med henne, har hun vært fjern, slik hun er om kveldene også.

Jeg har lyst til å gi henne et ultimatum: Enten meg eller ham. Dersom hun besøker ham i Sverige, kan hun bli der. Jeg vil også at hun skal slutte å ha kontakt med ham. Jeg føler at hun er psykisk utro mot meg, selv om det neppe har skjedd noe fysisk (ennå). Kan du gi meg råd?

Urolig ektemann.

Kjære urolig ektemann.

Takk for interessant spørsmål, og jeg forstår svært godt at du er urolig. Jeg er enig med deg i at din kone er psykologisk utro. Hennes oppmerksomhet synes å være et helt annet sted enn i ekteskapet.

Jeg tror tiden er inne til å ta en alvorlig samtale med henne. Jeg tenker at det nytter ikke lenger med det gode, som blomster og oppmerksomhet. Men kanskje er det for risikabelt å stille henne overfor et absolutt ultimatum også. Det kan være hun synes det er enklere bare å reise.

Jeg ville ha gått inn til henne når hun sitter ved PCen og forlangt å få snakke med henne. Jeg ville ha sagt direkte at du opplever henne som utro, og at hun er i ferd med å ødelegge ekteskapet sitt. Spør henne om det virkelig er hva hun intenderer. Jeg ville ha gjort det klart for henne at grensen er nådd. Hun får ikke lov til å dra til Sverige for å besøke ham. Du må på en eller annen måte formidle til henne at du vil kjempe for å beholde henne. Et ultimatum blir så enten-eller, og jeg kjenner ikke en eneste kvinne som ikke liker at hun blir kjempet for. Så slutt å være så snill, forståelsesfull og grei. Sett ned foten, lag støy. Hun er gift med deg fortsatt. Vær vrang og vrien, krev at hun slår av PCen og forholder seg til deg og sitt ekteskap.

La oss si hun hadde brukt hver eneste kveld til å være sammen med venninner eller snakke i telefonen med venninner. Ville du funnet deg i det i månedsvis også?

Jeg sier det samme til mine kvinnelige brevskrivere når de klager over at mannen er på jobb til langt på kveld. De får samme råd: Krev at han forholder seg til den viktigste personen i sitt liv: ektefellen. Slutt å være så grei. Ta en krangel eller flere for å redde ekteskapet ditt.

Dersom du ikke gjør noe, er jeg redd hun glir rett over svenskegrensen. Lykke til.

Hilsen Synnøve.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!