Grethe Rønningen

Verdt å vite om Zanzibar

Zanzibar er en del av Tanzania, men har utstrakt selvstyre. 90 prosent er muslimer.

Zanzibar... bare smak på ordet. Det er pepper, nellik, kardemomme. Det er hvit sand og palmer. Det er sultaner og gamle fort. Ikke rart Sputnik lot seg inspirere etter en ferietur på krydderøya. Det er ikke bare vår folkekjære artist som har latt seg begeistre. Reisemagasinet Vagabond er blant flere som har omtalt strendene nord på øya, i Nungwi, som verdens vakreste.

På 1700-tallet fant også araberne ut at Zanzibar var et bra sted å bo. De jagde bort portugiserne, og øya ble et sultanat, og sultanen hadde blant annet et stort harem til disposisjon. Her ble gamle dagers gull - krydder - dyrket og eksportert. En litt mindre hyggelig ting er slavetrafikken som gikk fra Zanzibar. Øya ble rik på handel. Her finner du blant annet huset med Afrikas første heis. I dag er det alt annet enn slaver som selges på Stone Towns markeder, men krydderdyrkingen består. Og turistene erobrer strendene; selv om det (heldigvis) ikke er tettpakket på den fine, hvite sanden

FARLIG JOBB: Plukking av kokosnøtter er ikke en jobb for pyser. Plukkerne klatrer opp med en rem rundt føttene som eneste hjelpemiddel © Foto: Grethe Rønningen

MORGENTUR: Du trenger ikke å bekymre deg for å ligge klint innpå andre strandløver. © Foto: Grethe Rønningen

Vennlige kjemper

"Vær så vennlig å ikke sitte på skilpaddene." Et merkelig skilt. Er det virkelig noen turister som er så dumme at de gjør det mot de voksne, 200 år gamle kjempeskilpaddene?

- Her er en liten baby. Den er bare åtte år, forteller guiden på Prison Island oss. I gamle dager huset øya et fengsel for oppsetsige slaver.

Nå bor de vennlige kjempene her. Babyen på åtte år er veldig søt. Moren hans må være en av de digre. Når de har drevet med barneoppdragelse i over 100 år, er det kanskje ikke så rart at de er litt slitne og helst vil ligge stille og slappe av. Det er heller ikke sånn at ungene løper av gårde. Her går alt veldig saaaaaaakte.

Det er litt mer dramatikk på krydderturen vår. Den avsluttes med nedhenting av kokosnøtter og noen spesielle suvenirer. Jeg kom tilbake til hotellet med en frosk, en vannbøffel, en gresshoppe, veske, hatt og briller. Guiden vår, Mohammed, er en kløpper på fletting av blader. Kompisen hans klatrer opp i nærmeste palme og ordner litt drikke til oss. Klatreren har et farlig yrke. Husk å betale modige klatrere og palmebladkunstnere.

SKOLEFRI: Barna i fiskerlandsbyen Nungwi leker på stranden etter skoleslutt. © Foto: Grethe Rønningen

Slaraffenliv

- Jambo! Karibu! Hei, velkommen! Den blide kelneren på vår yndlingsrestaurant rett på stranden i Nungwi hilser oss velkommen nok en kveld. Vi er etter hvert blitt litt kjent med den hyggelige gjengen som jobber på restauranten. Det hjelper også at de har vidunderlig god sjømat og sørafrikansk hvitvin.

- Det er litt uvirkelig, sier kjæresten min. - Tenk å sitte her, på en tropisk øy, høre bølgene slå, la sanden kjæle med føttene og nyte et deilig måltid i lys av lykter rundt på bordene - litt døsige etter sol, strand og dykking med skilpadder og fisk.

- Dette må vi huske, hvisker jeg. Og skulle Zanzibar, mot alle odds, skli ut i en ubrukt del av hjernen, så fremkalles minnene hver gang jeg putter muskat i potetmosen, vanilje i kakerøren, nellik i adventsappelsinen eller kardemomme i pepperkakene.

PÅ JOBB: Det er et vakkert skue når fiskerne drar ut med sine karakteristiske seilbåter. Her på nordsiden av Zanzibar. © Foto: Grethe Rønningen

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!