Her er flere dopingsyndere

Etter årevis med anklager har endelig Lance Armstrong innrømmet at han absolutt ikke hadde rent mel i posen som toppsyklist. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse for de fleste at den syvdobbelte Tour de France-vinneren var full av anabole steroider, men at han nå har bekreftet det - av alle steder hos talkshowvertinnen Oprah Winfrey - kommer som et aldri så lite sjokk. Nå blir det spennende å se hvem Armstrong drar med seg i dragsuget. Hele sporten og alle dens mektige ledere skjelver nå i sykkelbuksene sine. Lance Armstrong har fått enorm medieoppmerksomhet for de mange dopinganklagene mot ham, og er tidenes største dopingsak. Men han er som kjent slettes ikke alene. Marco Pantani, Bjarne Riis, Jan Ullrich, Alberto Contador, og vi glemmer heller heller ikke Norges egen sykkelsportssjef Steffen Kjærgaard, som i fjor høst også innrømmet dopingbruk. Her er et gjensyn med noen andre juksemakere i idrettsverden. Friidrettsutøverne peker seg ut.

For hvem kan vel glemme de glade åttiårene, da friidretten var på sitt beste, og nye og imponerende verdensrekorder ble satt annenhver uke? Den gang menn var menn og kvinner var... ehh, menn, de også. Berlinmuren hadde ennå til gode å falle, og bak jernteppet lekte østblokklandenes professorer seg i statlige dopinglaboratorier med skumle preparater. Her dyrket de frem sine egne herr og fru Frankenstein på friidrettsbanen, damene hadde mer kroppsbehåring enn en gjennomsnittlig tømmerhogger fra Flisa og større lårmuskler enn de mannlige bolerne på Haralds Gym. På den andre siden av dammen hadde amerikanerne en deal om at de skulle få beskjed om når dopingjegerne kom på besøk. Og skulle det likevel gå galt, kunne de bare betale noen for å holde kjeft og feie skandalen under teppet. Herlig markedskapitalisme i praksis i dobbeltmoralens hjemland.

Ben Johnson

Den Jamaica-fødte kanadieren knuste all motstand i VM i Roma i 1987 og året etter i Seoul-OL. Ben var et kortvokst beist som så ut som han hadde knasket i seg dop tiltenkt hester. Det var ikke langt unna sannheten. Etter verdensrekorden i Seoul ble han tatt i det som regnes som tidenes største dopingskandale. Men det var før Armstrong. Johnson ble kastet på hue og ræva ut av OL, hevdet senere at han var en angrende synder, kom tilbake tidlig på 90-tallet, og ble tatt for doping enda en gang i 1993. En glipp førte til at Johnson fikk tillatelse til å konkurrere på nytt, men nå ville ingen løpe mot ham, så under et kanadisk stevne måtte han løpe alene. Han ble klokket inn på 11 blank på 100 meter, en tid som ikke en gang er en norsk juniorløper verdig. Big Ben presterte mesterverket å ty til steroider for tredje gang og ble sperret ute fra friidretten på livstid. Han var i en kort periode Maradonas løpstrener, men det tok fort slutt. Særere ble det da han dro han til Libya for å være fotballtrener for Muammar al-Gaddafis sønn, Al-Saadi, som hadde fått kontrakt med en italiensk fotballklubb. Men Al-Saadi ble - guess what - tatt i doping! Rett etter ble Ben Johnson ranet på gata i Roma. I lommeboka hadde han betalingen fra Gaddafi på 45 000 kroner. Den gamle OL-mesteren prøvde å ta igjen ranerne, men KLARTE IKKE TA DEM IGJEN! Vi sier bare mo-ha-ha-ha!

Florence Griffith-Joyner

Hun var en gang en stilig, glamorøs og yndig sprinter, berømt for sine lange fingernegler og sexy antrekk. Men bare en middelmådig sprinter på verdensbasis. Så en dag i 1988 ramler det en ruslebiff inn på stadion, med lårmuskler digre som tømmerstokker og blodårene tjukt utenpå kroppen. Stemmen var blitt betraktelig mørkere på et halvår. Og det er ikke godt å si hva Flo-Jo hadde under trusa. Florence forbedret sin egen personlige rekord på 100 meter med nærmere et halvt sekund, nærmest en umulighet på et slikt nivå. Hun utslettet den tidligere verdensrekorden, og tiden 10,49 står som rekord i dag. Ingen har vært i nærheten. Hun satte også en solid, fortsatt gjeldende rekord på den doble distansen. Selv ikke de østtyske sprinterne, som fulgte et eget, statlig dopingopplegg, klarte å henge med amerikaneren. Flo-Jo benektet selvsagt all tilhørighet til anabole steroider og ga seg da hun var på topp. Det passet særs godt, siden det året etter skulle innføres uvarslede dopingtester, og hun ble derfor aldri tatt. Flo-Jo døde mens hun sov, bare 38 år gammel, og mange hevdet at dødsfallet har noe med steroidbruken å gjøre.

Marion Jones

Smartere dopingpreparater på 90-tallet førte til at brukerne ikke så ut som Arnold Schwarzenegger. Marion Jones kom inn som et friskt pust mot slutten av nittiåra, og alle trodde den tynne, litt hengslete og høyreiste eks-basketballspilleren var ren. Jones vant alt som var på slutten av 90-tallet, og snakket ofte dritt om motstandere hun trodde var dopet. Så falt verden i grus, og etter en svær rettssak med dopingdesignerne BALCO i søkelyset, ble Marion arrestert for å ha løyet i retten. Hun fikk fortjent nok et halvt år bak murene, og mistet alle medaljene som hun hadde vunnet siden 2000. Hun gråt, hulket og bekjente sine angrende synder hos Oprah Winfrey etterpå, men angret nok mest på at hun var blitt tatt. Hun var for øvrig gift med kulestøtermonsteret CJ Hunter, som ble dopingtatt, og ble senere sammen med sprinteren Tim Montgomery, som også - sjokk - ble avslørt som juksemaker.

Mika Myllylä

Myllylä var én av seks finske langrennsløpere som ble tatt for systematisk doping i ski-VM på Lahti i 2001. Finnen hadde hatt gode år i sporet, og var allerede blitt en av sportens største gjennom tidene, med hele seks OL-medaljer og ni VM-medaljer. Finnene hadde brukt HES, et stoff som kamuflerer bruken av andre prestasjonsfremmende stoff. Verre ble det da bruken av stoffet var satt i system av trener. Stakkars Myllylä tok tapet av medaljene og ikke minst dopingdommen hardt. Han startet å drikke alkohol, og døde brått i juli 2011.

Johann Mühlegg

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Elgen fra Bayern byttet statsborgerskap til Spania for å kunne trene i fred. I OL 2002 fosset han inn til langrennsgull på 30 km. Svenskefavoritten Per Elofsson prøvde å følge, men Mühlegg holdt et så unormalt høy tempo at Elofsson måtte bryte. Siden tok Mühlegg gull på 10 + 10 km jaktstart og femmila, før det kom for en dag at han var full av bloddoping. Han ble fratatt alle medaljene.På den tiden holdt langrennssporten på å bli ruinert av dopede finner, russere og østerrikere. Den fremragende treneren og sportskommentatoren Johan Kaggestad minnes da han sto langs langrennsløypa under kvinnenes 30 km i OL 2002 i Park City og ropte til Bente Skari som slet tungt i medaljekampen: «Kom igjen Bente, du er nr. 4, men ikke gi deg - om noen dager kan du ha medalje». Underforstått - en eller flere av de foran deg kan teste positivt. Hvilket også skjedde; som vi alle vet.

Denne saken ble første gang publisert 15/01 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.