52 prosent av Latvias befolkning er kvinner. Halvparten av dem igjen har verdens vakreste bein. Dette er intelligente og presise observasjoner som gjøres i en lett romrus klokken 04.00 på Piens - et av Rigas hotteste utesteder. Her oppdager MANNs utsendte at alle de damene han husker fra sin ungdommelige omgang med herrebladet Club Magazine, og som han tidligere trodde hadde navn som «Sandy fra Liverpool», høyst sannsynlig kommer fra Riga.

Eller kanskje ikke. Latviske kvinner er - ved siden av å være ekstremt vakre - gjerne svært intelligente og høyt utdannet. Samtidig er de helst private med en formell holdning mot folk de ikke kjenner. Litt vanskelige der, altså. Når det er sagt, kan de dette med å feste. Og så er det disse beina, da; i kjoler og skjørt så korte at du nesten ser rett hjem. Sammen med Rigas kulturelite svinger de seg på det tettpakkede dansegulvet til et sted som opererer med beinhard trynekontroll i døra, og som du finner en fem minutters taxitur fra gamlebyen. Her festes det til siste fot har forlatt gulvet, og når jeg drar hjem en halvtime senere, er det ingenting som tyder på at torsdagskvelden er over riktig ennå. For Rigas natteliv stenger aldri. Og kombinasjonen vakre kvinner/24 timers service satt sammen med billige drinker, billige flyturer og billige overnattingsmuligheter, gjør denne byen til en perfekt destinasjon for gutteturen.

=

Dritings bartender på baren Leningrad

MANN BEFINNER seg altså i Latvia og hovedstaden Riga; en by som feirer 810 år, men som med unntak av noen gylne dager i mellomkrigstiden - hvor landet var et selvstendig diktatur med den tredje beste levestandarden i Europa - ikke har vært uavhengig lenger enn siden 1991.

Kort fortalt kan en si at Latvia, og dermed også Riga, har vært en kasteball mellom Tyskland og gamle Sovjetunionen siden erkebiskop Albert av Buxhoeveden-Bremen grunnla byen i 1201. Sverige fikk også sin del av kaka da de overtok landet på 1600-tallet, og i dag har til og med Norge flyttet inn. I Riga finner du nemlig en Narvesen på hvert hjørne, og den vanligste dagligvareforretningen er Rimi.

- Vi er survivors, sier reklamefilmskaperen Roberts, og fortsetter:

- Fordi vi er blitt rævpult så mange ganger, men fortsatt står ­oppreist.

Det merkes på folkesjela. Latviere er stolte, ukrenkelige og uavhengige. De lar seg ikke pelle på nesen, og da økonomikrisen traff landet for noen år siden, samlet folket seg for å kaste stein på regjeringsbygget. Flere begynte ironisk nok også å drømme seg tilbake til diktaturets glade dager, da økonomien var sterk og fremtiden lys. Glemt er de politiske fangene, de innskrenkede rettighetene og den übernasjonalistiske føringen til den daværende presidenten Karlis Ulmanis. Jeg antar at den kollektive hukommelsen er selektiv i nedgangstid.

=

Restauranten Dada og selvplukk-woking

Riga

Hvor: Latvia.

Valuta: 100 latviske lats (LVL) = 1 118 NOK, og en pils koster cirka 1,20 LVL.

Reise: Norwegian og Baltic Air flyr direkte.

Hotell: Et brukbart trestjerners dobbeltrom kan du få for 300 kroner natta.

Meny: Pils, Rigabalsam og ulike tradisjonelle retter som består av alt du finner i kjøleskapet.

Ellers: Vær høflig mot damene, unngå strippebarer, ikke still personlige spørsmål og drikk med måte.

MEN ØKOKRISE ELLER EI ... å fly tur-retur Riga koster ikke fryktelig mye mer enn tusenlappen, og selv om en utdatert og ubrukelig guidebok fra 2007 hevder at det knapt finnes hoteller i byen, ble jeg innlosjert på et trestjerners ti minutters gange fra gamlebyen. Riktignok var ikke rommet så mye større enn senga, og vasken kastet opp rødbrunt vann i rundt fem minutter før jeg våget å pusse tenna, men det var relativt billig. Her er det for øvrig passende å skyte inn at den viktigste lærdommen du bør ta med deg til denne byen, er alltid å velge enten røde eller grønne taxier. De svarte og de hvite er «offisielle» pirattaxier designet for å snyte turister, og koster omtrent dobbelt så mye som de andre.

Riga, med sine 700 000 innbyggere, er ikke akkurat en storby. Det er heller ikke en by bygget opp etter de moderne prinsippene som en by vanligvis utformes etter. Sentrumskjernen består av fem parallellgater og strekker seg fem-seks kvartaler utover. Her finnes ikke en eneste gågate, og selv om en i beste fall kan kalle dette for shopping-strøket, finner du de mer etablerte merkevarene i større kjøpesentre som Galerija Centrs og Galerija Riga. Merkevarer koster omtrent det samme som i Norge, og det er kanskje derfor Galerija Riga nærmest var folketomt da jeg besøkte det en fredag formiddag.

Ifølge guideboka skulle det også være relativt mange antikkbutikker i Riga, som virket rimelig all den tid det i alle gamle sovjetstater finnes en rødsprengt skrulling som tjener til livets brød ved å selge byster av Stalin og Lenin. Men jeg fant ikke så mye som en krigsmedalje. Jeg så heller ikke en eneste god kamerabutikk, ei heller en dugandes sportsbutikk (i hvert fall ikke en som solgte squashracketer).

Det er først når du tar turen til området bak sentralstasjonen at Riga begynner å bli interessant; i hvert fall sånn shopping/voyeur-messig. I gamle hangarer, som frem til midten av 30-tallet ble brukt til luftskip, ligger sentralmarkedet. Her får du tak i alle ferskvarer du trenger. Blomster, kjøtt, fisk og grønnsaker ispedd små boder der gamle babusjkadamer selger juggel og nips i god russisk stil. Å gå seg vill i lukten av nytrukket saltvannsfisk gir et nostalgisk tilbakeblikk til en tid du aldri har opplevd. Her virker det som om ingenting har forandret seg de siste 40 årene, og det er noe ekstremt gammelrussisk over hele smørja.

Bak markedet ligger et gammelt fabrikkområde som kalles Spikeri, og som du for få år siden kun besøkte for å bli ranet. Så flyttet kunstnerne og raddisene inn, og i dag er det - om fortsatt noe dodgy på kveldstid - et sted med konserter, gallerier og noen få serveringssteder for hipstere. Her finner du blant annet kulturarenaen Dirty Deal, og pølsebutikken Desa & Co (Pølse & Co). Sistnevnte byr på nydelige viltpølser av alle slags artige hjortedyr.

Det finnes også et fint kvartal på andre siden av togstasjonen som heter Berga Bazars. Her kan du spise på restauranten Andaluzijas Suns, eller drikke pils på butikken S. Brevinga alus Salons, som både selger og serverer belgisk, britisk og tysk øl - 120 ulike typer alt i alt.

=

Pils for alle på S. Brevinga alus Salons

NÅ SOM DETTE er sagt, er det også greit å nevne at du høyst sannsynlig aldri kommer til å besøke verken Spikeri eller Berga Bazars. Sjansen er nemlig overhengende for at du holder deg i gamlebyen. Og hvorfor ikke? Det er der alle barene er.

For dersom du ikke er veldig interessert i smykker laget av rav, ulike gjenstander laget av tre eller tradisjonelle latviske raggsokker, er ikke Riga stedet du drar for å shoppe. Og selv om Riga har en fascinerende historie, og selv om gamlebyen har den største samlingen av Art Nouveau-bygninger i Europa, kan ikke kulturminnene måle seg med de historiene du finner i for eksempel Praha og Krakow. Jo visst finnes det mye vakkert i både Dome-katedralen og St. Peters-kirken, men skal vi være helt ærlige: Det sier sitt at et av gamlebyens viktigste landemerker er en gammel åpning i bymuren som heter «Svenskeporten». Det er ikke akkurat den astronomiske klokken i Praha det er snakk om her.

Er det spa du er ute etter, er det langt mer interessant å dra til en tradisjonsrik spa-by som Budapest. Du reiser heller ikke til Riga for maten (en av de tradisjonelle latviske rettene heter Soljanka, og er en slags tomatsuppe som inneholder alt bestemor finner i kjøleskapet), og det alkoholfrie ølet Kvass er brygget på brødskorper.

Da sitter man igjen med bare én gyldig grunn for å legge turen hit, og det er brennevinsfylla. Og siden undertegnede har gjort MANNs lesere den tjenesten å gå opp løypa, vil vi nå presentere en plan for kvelden.

Det mest nærliggende er å starte dagen på en av de overprisede uteserveringene på domplassen rett ved Dome-katedralen. Med «overpriset» menes at pilsen koster et par kroner mer enn latterlige 12-15 kroner som du vanligvis ville betalt.

Etter et par pils er du sulten, og selv om du kan velge mellom alt fra T.G.I. Friday's til mer tradisjonelle restauranter, så anbefales restauranten Dada - som av alle steder ligger på hjørnet av kjøpesenteret Galerija Centrs. Konseptet er genialt. Her velger du saus og størrelsen på bollen, før du selv fyller den opp med alt du tror vil fungere i en wok. Deretter fikser kokken resten. For småsnacks kan du stikke innom hvitløksbaren Kiploku Krogs, der alt på menyen (inkludert drikken) er hvitløksbasert.

Så er det på tide å fortsette drekkinga. Derfor setter du deg på uteserveringa til et sted som heter Cuba, og som naturlig nok serverer mojitos og Cuba libre. Dersom du føler for å ta det litt rolig, kan du bestille en hjemmelaget iste. Det er friskt, godt og alkoholfritt.

Videre går turen til hipsterrockebarene I Love You og Aptieka. Her spør du etter det beste ølet, setter på Jimi Hendrix på jukeboksen og slår av en prat med lokale helter - som fritenkeren Voldemars og en 40 år gammel punker som alle tydeligvis mener er Gud. Dette er også passende steder å bestille Rigabalsam, som er den styggeste urtedrikken tilgjengelig (enda verre enn Ratzeputz? red.anm.), men som går ned dersom du skviser en skive appelsin i glasset.

Er du ennå ikke klar for å riste løs på dansegulvet, anbefales den russiskinspirerte puben Leningrad. Stedet eies av et punkband, og det er ikke gjort ett eneste forsøk på å gjøre baren koselig. Bartenderen var drita full ved ankomst og benyttet enhver bestilling til å ta seg en klunk rett fra flaska. Topp stemning åkke som. Eller kanskje nettopp derfor. I tillegg kan du stikke hodet innom den irske puben Paddy Whelan's, som er den eldste av sitt slag i Riga, og der The Pogues' Shane MacGowan angivelig skal ha havnet i slåsskamp sist gang han besøkte byen.

=

Shane was here

NATTELIVET I RIGA tar ikke helt av før rundt halv ett, og da kan første stopp være Pulkvedim Neviens Neraksta («Ingen skriver til obersten», etter romanen av Gabriel García Márquez). Dette er et rølpedansested som selv rockere burde overleve. Utenfor vokter bolede dørvakter de vakre kvinnene på dansegulvet som spretter rundt til klassiske låter som «White Wedding». Prøv for Guds skyld å unngå å se vaktene i øynene. Danske Julia, som har bodd i Riga i ti år, kunne fortelle at de ikke tar ei krone for å slå deg rett ned dersom de føler for det.

Før du gjør noe dumt, bør du derfor bevege deg videre. Neste sted på lista heter Pussy (tidligere het det Tits, men det navnet dro angivelig ikke nok folk), men det er ikke hva du tror. På Pussy spiller de rap à la Kanye West, og damene danser på bardisken mens gutta skåler i Corona.

Det er når du står der med ditt fårete smil at du føler den energiske trangen latvierne har til å vise resten av verden at de, som reklamefilmskaperen Roberts kunne fortelle, er survivors. Du kan føle at landet har ligget i dvale i 800 år, og nå feirer de som en ungkalv som nettopp har sluppet ut på blomsterenga for første gang. Det er en feiring som vil vare i 100 år til, for på Pussy i midten av juni var det ikke amerikanske turister som sang «I ain't sayin' she a gold digger». De lå allerede drita på brosteinen.

=

Fest på Pulkvedim Neviens Neraksta

OSS GUTTA imellom finnes det nok av strippebarer og den slags. Vi besøkte aldri dem. Det finnes nemlig også nok av historier om fulle turister som har våknet opp uten verken minne eller lommebok etter å ha blitt lokket inn på disse mørke klubbene. Men i en by der damene har bein som dette, trenger du ikke strippebarer.

=

Folk som drekk

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!