Jeg har prøvd det aller meste: Kaffe, junkfood, potetgull, varm Coca-Cola, iskald dusj og Bloody Mary. Ikke noe av dette slår deg tilbake til verden etter en duggvåt natt bedre enn en shot med polsk vodka og 30 skudd med en Kalashnikov. Jepp, vi snakker AK-47; verdens mest brukte automatgevær. Eller som Samuel L. Jackson sa det i «Jackie Brown»: «When you absolutely, positively have to kill every motherfucker in the room.»

Det ble utviklet av den sovjetiske soldaten Mikhail Kalashnikov etter at han ble såret under andre verdenskrig, og masseprodusert til den store gullmedaljen.

I dag er omtrent hvert femte skytevåpen i verden en Kalashnikov. Det finnes 100 millioner av dem alt i alt, og svært mange av dem befinner seg i hendene til folk som strengt tatt ikke burde ha dem. For hva symboliserer en AK-47, om ikke terror, opprør og skurkerier? I en hvilken som helst actionfilm der USA skal bekjempe en internasjonal trussel, kan du ta deg faen på at fienden har Kalashnikovs. Og i gamle østblokkland er dette våpenet et like stort varemerke som Lada, vodka og uetisk sexindustri. Samme pokker: Å skyte med AK-47 gir deg en rus som stimulerer sentralnervesystemet på måter som ellers ville vært en vanedannende og kostbar affære. I simply love the sound of Kalashnikovs in the morning. Med mindre jeg befinner meg i en krigssone, da. Eller i nabolaget til et meksikansk narkotikakartell, eller på den afrikanske landsbygda.

«Å skyte med AK-47 gir deg en rus som stimulerer sentral­nerve­systemet på måter som ­ellers ville vært en vanedannende og kostbar affære.»

DA ER DET jaggu godt jeg befinner meg i Krakow, Polen. Et land som synes det er helt greit å utstyre fyllesjuke turister med det drapsvåpenet som høyst sannsynlig har tatt livet av flest folk i hele verden. Timebestillingen er til og med gjort over nett via en utdrikningslagsoperatør som heter www.funincracow.com , og etter et realt sjøslag som varte til gjøken gol, blir vi hentet på hotellet klokka ti av en dude som heter Jacob.

Jacob er all right, han, men det er alltid noe underlig å bli fraktet ut på bygda av en ukjent mann som du vet har tilgang til skytevåpen. Etter tjue minutter ankommer vi skytebanen, og blir tatt imot av tre polakker med ukjente politiske preferanser og øyne som vitner om at de helt fint kunne klart å kaldkvele en okse. Sikkerhetsinstruksene er som følger: Bruk vernebriller, hørselvern og ikke sikt på folk. Dermed er fire glade gutter klare til å gå i krigen mot noen fiendtlige pappblinker som har sneket seg på oss 30 meter unna.

=

Lukten, denne herlige lukten av dynamitt, frisker opp neseborene og du minnes en tid du aldri har opplevd.

I KRAKOW finnes det flere slike partyoperatører som tilbyr våpenskyting. Årsaken til at vi valgte vår mann Jacob, var at han tillot små grupper på fire stykker. De andre opererer stort sett med minimum seks personer. Prisen ligger på 280 Zlotys (560 NOK) og inkluderer transport og fire ulike våpen.

Først hilser vi på mister Glock-17. Denne halvautomatiske østerrikeren ble unnfanget i 1980, spyr ut 9 mm kuler og brukes også i det norske forsvaret, under navnet P-80. Glocken sitter godt i hånda, og gir deg den velkjente kriblinga nederst i pungen når du sakte lar fingeren presse ned avtrekkeren, og du kjenner det lille rykket i håndleddet idet skuddet går av og treffer jordhaugen bak blinken.

Deretter blir vi introdusert for amerikaneren Mossberg; ei pumpehagle som gir umiddelbar hårvekst på brystet og et godt blåmerke på skulderen. Dette er våpenet for deg som drømmer om å bli en ranger i sørstatene, og hvis største drøm er å jage meksikanere tilbake over grensa.

Polakken Glauberyt PM-98 er nestemann. Denne maskinpistolen er kjent for sin lette vekt og treffsikkerhet, og blir brukt av polske politistyrker i nærkamp med østeuropeisk mafia. Etter noen skudd setter vi den på automat, og peprer de slemme pappblinkene herfra til søndag.

Til slutt er det på tide å bli bedre kjent med alle skytevåpens store gudmor; den evig trofaste Kalashnikov, AK-47.

=

På flagget til Hizbollah finnes en AK-47

MIKHAIL KALASHNIKOV presenterte dette automatgeværet for det sovjetiske militæret i 1947, og det ble en umiddelbar suksess blant soldatene. Først og fremst tåler den så mye juling og gjørme et våpen kan få. Den er også kjent for aldri å «jamme», og den er designet slik at den skulle være enkel å vedlikeholde med kalde russiske frossenfingre. Dessuten er det et våpen som er enkelt og billig å produsere, og derfor er det laget så mange av dem at de kan selges billig og smugles ut til opprørsgrupper og militser over hele verden. I noen land må du ut med så lite som 200 norske kronasjer for en Kalashnikov til odel og eie. I Kenya gikk de for fire kyr i 2005.

Såpass populært er dette våpenet at man nesten føler seg litt sånn mainstream idet man gir det en god klem før man setter i magasinet. Du finner en Kalashnikov i flagget til Mosambik - antageligvis for å vise hvordan landets ledere kom til makten - og i flagget til den shiamuslimske gruppen Hizbollah. I Mexico er AK-47 narkobaronenes weapon of choice, og der finner du referanser til våpenet i alt fra kunst til folkemusikk. Dette maskingeværet er intet mindre enn Jesus når det kommer til skytevåpen, så nå er det hyrdestund på den polske landsbygda.

Våpenet settes mot skulderen, og avtrekkeren presses sakte inn. PANG! Skulderen rykkes tilbake og kruttslammet legger seg som tynt pudder over ansiktet. Lukten, denne herlige lukten av dynamitt, frisker opp neseborene og du minnes en tid du aldri har opplevd. Jeg trykker inn avtrekkeren en gang til. Ser blinken bevege seg. Jeg trykker den inn enda en gang, og en gang til. Det føles godt. Livet står i ro, og intet rundt meg eksisterer. Snart er imidlertid alt over, og alt du sitter igjen med er en uoppnåelig og forbudt kjærlighet.

=

Flagget til Mosambik har en AK-47 i seg

OK! JEG HAR EN innrømmelse å komme med: Da instruktørene hadde dratt kjære Kalashnikov ut av mine kalde, klamme hender, var jeg solgt. Jeg ville skyte mer, og jeg hadde fått et godt øye til en PPSh-41. Dette er en russisk maskinpistol produsert i 1941, og med sine runde former er den nesten enda mer attraktiv enn Kalashnikov.

«Det vil koste litt ekstra», sa mannen, og jeg gjorde en rask hoderegning og fant ut at det umulig kunne bli mer enn toppen 100 Zlotys.

«Kjør på», sa jeg og kjente triggerfingeren riste i bukselomma.

Det ble førti sekunder med glede, og da jeg var ferdig krevde de 350 Zlotys ekstra. Jeg ble lurt. Selvfølgelig ble jeg lurt, men du diskuterer ikke pris med polakker som disponerer skytevåpen.

«Eh ... kvittering?», sa jeg, men gutta bare ristet på hodet og puttet pengene rett i lomma.

Så nå har jeg lært. Du rører ikke ved en Kalashnikov for så å hoppe over til noe annet. 350 Zlotys ekstra! Slik er utroskapens pris.

=

En god dag på jobben.



Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!