1. Welcome to the Jungle

Etter ni timer i flysetet blir de nordøstasiatiske viddene under deg til fjell med risterrasser, og Beijing kommer omsider til syne på andre siden. Med sine 2500 år og rundt 17 millioner innbyggere er hovedstaden i Kina den fjerne Østens gammelkulturelle mekka. 96 bygg og andre minnesmerker i byen er oppført på lista over kulturgoder under statlig beskyttelse. Så har du utelivet, shoppingen, markedene og den moderne samtidskunsten.

Før reisen skaffet du deg visum i passet, og sa farvel til facebookvennene dine da sider som Facebook, YouTube og MySpace er blokkert fra det kinesiske nettet. Du har også kjøpt en guidebok med kinesisk skrift på de viktigste severdighetene, for taxisjåførene forstår ikke et pøkk engelsk. Mot byen vil du, på en vindfri dag, oppdage at du ikke ser byggene som er 500 meter foran deg fordi Beijing er en av verdens mest forurensede byer. Det kan også hende du ikke ser noe på grunn av sandstormene som stadig vekk kommer inn fra nordvest. Men alt dette er bagateller satt opp mot hva du har i vente.

2. Klassikerne

Det finnes noen uunngåelige severdigheter som du ikke kan komme hjem til mor uten å ha sett. De 8852 kilometerne med jord og stein som utgjør forsvarsverket Den kinesiske mur er et av dem. Muren består av flere bruddstykker ment å skjerme mot angrep fra nordvest, og ble påbegynt allerede rundt 200 år før vår tidsregning. Det vi ser i dag ble riktignok bygget under Ming-dynastiet fra midten av 1400-tallet, og en regner med at rundt regnet en tredjedel av muren står igjen. Den mest tilgjengelige delen av muren heter Badaling og ligger cirkus 7 mil fra Beijing sentrum. Dit går busser og organiserte turer for en billig penge, men er dere to eller flere på tur koster det bare 400 NOK å hyre en taxi for en halv dag.

Du kan heller ikke gå glipp av Den forbudte by midt i sentrum, der de gamle keiserne bodde sammen med sine haremer av kvinner og balleløse evnukker. Det norske slottet blir en sliten boligblokk i Groruddalen i sammenligning. Dette palasset ble bygget på begynnelsen av 1400-tallet og består av 980 bygninger og nesten 9000 rom fordelt på over 700 000 kvadratmeter. Frem til 1912 huset det 24 keisere og er i dag åpent for publikum.

Selvsagt må du også få med deg Den himmelske freds plass, som er verdens største torg og selve kjernen av byen. Du må se Sommerpalasset ved Kunmingsjøen, og Himmelens Tempel i den enorme og mystisk stille Tiantan-parken. Få dessuten med deg artikkelforfatterens favoritt; Lamatempelet, som er det største buddhisttempelet i byen.

Reisemakker Torgrim på den kinesiske mur © Aleksander L. Bergan

3. 798 (Dashanzi Art District)

I et gammelt, militært industriområde ligger senteret for kinesisk samtidskunst, kalt «798 Art Zone». Stedet vokste frem etter at Beijings Central Academy of Fine Arts flyttet inn i 1995, og i dag består området av et enormt kompleks av små og store gallerier, små kunstbutikker, atelier, kafeer og kunstnerboliger. De hippeste av de hippe kinesiske kunstnerne holder til her, og stiller ut sammen med en hel haug av internasjonale kolleger. De mest interesserte kan vandre rundt i timevis og se innovativ kunst i alle former. Noe inneholder til og med svært skjult kritikk av overmakta. Anbefalte gallerier er White Space Beijing, 798 Red Gate Gallery, 798 Space og Chinese Contemporary Beijing.

4. OL-severdighetene

Jo da, de er der de også, og for dem med et hjerte for moderne, storslått arkitektur er Fugleredet et must. Ingen skal påstå at kineserne ikke slo på stortromma før og under OL, og selv om man gjerne ønsker alt nytt velkommen, vil mange inngrodde hevde at mye av det gamle, sjarmerende med Beijing gikk tapt i prosessen.

Beijing Skyline

5. Mat og drikke

Idoform skulle visstnok være alfa og omega, men etter å ha grafset i seg det meste uten å oppleve videre protester fra mageregionen vil jeg tørre å påstå at behovet for farmasiprodukter er strengt overdrevet. Riktignok unngikk vi de aller mest lugubre restaurantene, men spiste godt for cirka 50 spenn inkludert pils på de middelmådige. I Kina spiser man kinamat og bestiller flere retter på bordet som alle forsyner seg av. Kineserne har en tann for søtsaker og maten nytes gjerne med den livsfarlige spriten baijiu - som smaker noe à la terpentin. En pekingand bør stå på menyen, og vi fant en på Liqun Roast Duck Restaurant; et sted vi trodde skulle være relativt fritt for turister, men det trodde sikkert alle de andre turistene der også.

Det er visse dos & don'ts som kan være lurt å ha lært seg før du går på restaurant. En av dem er: Spis med pinner. Selv om det er vanskelig i starten, lærer du deg teknikken fort og slipper å sitte der med kniv og gaffel som en arrogant idiot. Og for Guds skyld ikke lek, spill trommer eller pek på folk med spisepinnene. Det er ansett som veldig uhøflig. Du bør heller ikke stikke dem rett opp og ned i risbollen, da det varsler død. Ellers er et kinesisk måltid som et barneselskap der du kan røyke, hoste, søle og slafse så mye du vil.

Det mest kjente ølet heter Tsing Tao. Det ligger ikke akkurat noe tysk bryggetradisjon bak denne noe utvanna tørstedrikken, men den koster rundt halvparten av de kjente, importerte merkene. I fylla kan det være at du får en uforklarlig hunger etter skorpioner, larver, sjøstjerner og andre kryp som selges fritert på gata. Selv spiste jeg utrydningstruet sjøhest, men før du hever pekefingeren vil jeg hevde at det finnes to måter å se dette på: Du kan si at en ikke bør spise utrydningstruede dyr, men du kan også si at du bør spise dem mens de ennå er her. (Ok, så kommer jeg ikke til himmelen med den.)

Dassen på Liqun Roast Duck Restaurant © Aleksander L. Bergan

6. Uteliv

For å si det på markedsføringsmåten er utelivsscenen dynamisk med et stadig mer vestlig preg, selv om det riktignok finnes et knippe flere karaokebarer her enn det vi skulle være vant til hjemme. Ellers drikker man pils og brennevin for fulle mugger, men husk at drita fulle turister alltid er et trist syn.

Turistfella er området som heter Sanlitun. Det er fasjonabelt, dyrt (etter Kina-standard) og fullt av fastboende hvitinger, rike kinesere og turister. Vi likte oss bedre i ei lita trendy, camden-aktig bar- og cafégate som het Nan Luo Gu Xiang, som ligger i en nyrestaurert hutong (se neste punkt). Du har også et område rundt de små innsjøene Qianhai og Houhai som er populært. Selv om de fleste barene der ser like ut, vil du finne små perler i sidegatene. Studentområdet Wudaokou er også blomstrende.

Og så en liten innrømmelse: Det kommer en tid da tre menn i sin beste alder begynner å diskutere hva asiatiske strippere kan klare å få til med en pingpongball. Og etter x antall forsøk på å forklare flere taxisjåfører med miming og tegninger og intelligente fraser som «no fucky, fucky, just titty, titty», kom vi frem til at det ikke eksisterer strippebuler i Beijing. Det finnes derimot flust av såkalte «girliebars». Dette er mer eller mindre sofistikerte horehus forkledd som bar, der jentene er litt mer pågående enn vanlig. Maggies - omtalt i Lonely Planet som «a legend and famous enough for the odd visiting Hollywood type to pop in» - er et slikt sted. I bunn og grunn en helt straight bar, men med oppsiktsvekkende mange unge kvinner hengende rundt de litt eldre vestlige mennene.

7. Hutong

Beijings identitet finnes i byens særpregede hutonger. 20 prosent av Beijings befolkning bor i disse nabolagene, som gjerne består av enetasjes hus og smale gater med lokale butikker. Dette er Kina som på film, med gamle kinesiske menn sittende på stoler i gata, og halvplukka kyllinger hengende i snorer ut av vinduskarmene. Jo lenger ut fra sentrum du kommer, jo mer bondske blir hutongene, og du kan risikere å møte både gris og høns. Rent og pent er det ikke, men det er her sjela ligger. Men en hutong varer ikke evig, og mange av dem ble revet i forkant av OL.

Hutong

8. Shopping

Kina er billig. Jævlig billig. Derfor er det obligatorisk shopping på Perlemarkedet og Silkemarkedet. Det er her du finner alt som er funny og fake av klær og sko, elektroniske artikler, smykker og skreddersydde dresser. Dette er ikke stedet å være fyllesjuk, og du bør heller ikke ha kort lunte, for selv om du er hard på prutinga kommer du garantert til å bli lurt. Undertegnede prutet ned en fake veske med 600 prosent - bare for å få tilbud om samme veska til halvparten av den endelige prisen i boden ved siden av.

De søte, engelskspråklige jentene som sier «Hey, handsome man. You want to buy chop sticks?» bruker alle triksene i boka, og Clas Ohlson/IKEA-effekten gjør at du fort kan ende opp med en hel haug av drit du ikke trenger og som kanskje ikke fungerer. Men føkk it¿ med hard norsk valuta har du antageligvis ikke kastet bort så mye penger, og du vil uansett føle deg som en vinner. Glem ikke porselen til mor.

9. Xinjiekou

Målet var å kjøpe seg en kontrabass, men etter å ha tilbrakt en halv dag i musikkinstrumentgata Xinjiekou endte jeg opp med en mandolin, en fiolin og en erhu - et kinesisk strykeinstrument som skal plage naboen på nachspiel i lang tid fremover. I Xinjiekou finner du også det meste av feite gitarer, men som med alt annet i Kina kan den billige Gibson Les Paul-gitaren godt være fake.

10. Verdt å vite

Siste råd: Kina er fortsatt et relativt lukket land med et rimelig hardtslående og autoritært styresett. Mao er fortsatt ansett som en helt, i hvert fall offisielt, og folkerepublikken henretter det de anser som kriminelle over en lav sko. Selv om du kanskje har en grad i internasjonal politikk, gjør du lurt i ikke å diskutere politikk med fremmede på bar. Ikke fordi du, som vestlig, risikerer å bli skutt, men sjansen er stor for at ingen, av hensyn til egen sikkerhet, ønsker å snakke med deg.

For dem som har en stygg dragning mot fascismen og apartheidaktige ordninger, er Kina landet å besøke. Hvitinger behandles med en nesten pinlig stor respekt, men ikke vær en dass og «ta av» av den grunn. Apropos dass. Ikke alle utesteder har eget toalett og opererer derfor ofte med fellesdasser ute i gatene. Disse har ALDRI toalettpapir. Faktisk er du heldig om de har skillevegger mellom porselensetene. Så ta fjellvettreglene fatt og putt papir i lomma før du går ut. Jeg vet at du aldri kommer til å huske å gjøre det, men tro meg på at stive papirservietter fra puben er skadelig for rassen.

Artikkelforfatteren og reisemakker Ole på bar i Nan Luo Gu Xiang © Aleksander L. Bergan

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!