Her er de ondeste folka du har sett på skjermen
Tidenes tv-jævler
De er skamløse, sadistiske, brutale, hatefulle, onde, skadefro, psykopatiske og hjerteløse. Og vi elsker dem. Her er tidenes ti beste tv-skurker.
Man kan argumentere godt for at både Walter White («Breaking Bad»), Tony Soprano («The Sopranos»), Frank Underwood («House of Cards»), Al Swearengen («Deadwood»), Stringer Bell («The Wire»), J.R. Ewing («Dallas»), Vic Mackey («The Shield») og Dexter Morgan («Dexter») er blant tidenes gærninger på tv, men de er mer mangefasetterte enn rene skurker. Antihelter er en mer passende beskrivelse. For uansett hvor mange damer han hadde på si’, hvor mange kriminelle gjerninger og drap han sto bak, var det noe dypt menneskelig med en fyr som Tony Soprano som vi følte vi kunne relatere oss til.
Her er derimot ti rene rasshøl fra en tv-serie nær deg.
Gustavo Fring – «Breaking Bad»
Spilt av Giancarlo Esposito
Han er iskald, rolig, velformulert, velkledd, effektiv, høflig og ikke en type man skal kødde med. Han utfordret selv Walter Whites intellekt og ble etter hvert Walts og Jesse Pinkmans erkefiende utover i serien. Men hans kapasitet for ondskap ble avslørt så sakte at man først hadde funnet en liten plass i hjertet for Gustavo Fring, denne elegante eieren av hurtigmatkjeden «Los Pollos Hermanos», som etter hvert viser seg å være et gunstig skalkeskjul for et gigantisk narkokartell. Derfor blir det også ekstra skummelt når man første gang bevitner at han mister besinnelsen (stikkord: En Stanley-kniv og en hals.) Ekstra pluss i boka for tidenes skurkedødsfall på skjermen.
Arthur Mitchell – «Dexter»
Spilt av John Lithgow
I sesong fire møter vår favorittseriemorder (etter Jeffrey Dahmer) sin mest ubarmhjertige fiende, Arthur Mitchell. «The Trinity Killer», som han er kjent som, er USAs mest suksessrike seriemorder. Mitchell fremstår som en trivelig familiemann, som er det perfekte skalkeskjul for hans handlinger. Dexter blir misunnelig og gjør dermed feilen ved å prøve å lære av ham i stedet for å ta livet av ham umiddelbart. Det fører til at både superpurken Frank Lundy og Dexters egen kone Rita får svi. Fra det sekundet han entrer skjermen, er John Lithgow forførende giftig og intens som Arthur, en rolle han også vant flere priser for. Arthur ender heldigvis som han bør – i deler i noen søppelsekker kastet over bord fra Dexters båt, betimelig kalt «Slice of Life».
Marlo Stanfield – «The Wire»
Spilt av Jamie Hector
Både Avon Barksdale og Stringer Bell kunne vært på denne lista over skurker fra «The Wire», men i våre øyne var Baltimores narkobaron Marlo Stanfield selveste ondskapens yppersteprest. Han ser ut som en trist, liten puddel og det er tilsynelatende ikke noe fryktinngytende ved ham. Hans hunger etter makt er imidlertid ikke drevet av penger, men av makt i seg selv. Omdømmet hans er alfa og omega, og han hersker med jernhånd. Alle som er i veien for ham vil komme til å lide. «The Wire» viste for alvor at ingenting i verden er svart-hvitt, men Marlo var det nærmeste man kommer Den Mørke Siden.
Lorne Malvo – «Fargo»
Spilt av Billy Bob Thornton
Sosiopaten Lorne Malvo innbilte seg at han gjorde Lester Nygaard en tjeneste da han hjalp den tafatte og triste forsikringsagenten med å ta livet av kona si. Med en døv hårsveis kun overgått av Anton Chigurh fra «No Country for Old Men» og et empatinivå som får hvithaier til å fremstå som joviale dyr, ploger Malvo gjennom «Fargo» med en haug bisarre og like fullt mørkt morsomme drap i tv-utgaven av Coen-brødrenes film fra 1996. Lorne Malvo er både gøyal, skremmende, sadistisk og merkelig normal – og gjerne i samme scene.
Jim Moriarty – «Sherlock»
Spilt av Andrew Scott
Moriarty er den originale superskurken og dukket opp i Sir Arthur Conan Doyles bøker om Sherlock Holmes allerede på slutten av 1800-tallet. I BBCs moderne tv-serieutgave er privatdetektivens nemesis en teknofreak som begår kriminalitet hovedsakelig for å more seg og terge Holmes. Skuespiller Andrew Scott stjeler hver eneste scene han er med i; Moriarty er bisarr, creepy, festlig og fascinerende, og har dessuten intelligens og ressurser nok til å knuse verdens smarteste detektiv. Han er besatt av Sherlock og selvsagt villig til å drepe uskyldige for å få fortsette med sin katt-og-mus-lek.
Sideshow Bob – «The Simpsons»
Stemme: Kelsey Grammer
Hæ? Ikke Montgomery Burns, sier du? Burns er utvilsomt en superskurk, men det ville være for enkelt å velge ham. Dessuten bor det en annen innbygger i Springfield som er like psykopatisk, utspekulert og skadefro. Hans navn er Robert Underdunk Terwilliger, han går under navnet Sideshow Bob, og han er de forskruddes anfører. Erkefienden hans er Bart Simpson, som på et eller annet vis alltid klarer å fucke opp Bobs planer om å drepe alle i Springfield og utslette byen ved hjelp av atomvåpen. Ekstra pluss for hårsveisen.
Dr. Phil – The Dr. Phil Show
«Spilt» av Phil McGraw
Skal runking bli forbudt også, nå? Kvinner, les dette: Aldri motta samlivsråd fra en type du selv aldri hadde vært i nærheten av å pule. Når en slik mannshatende, rasistisk sørstatsjævel faktisk har et publikum (les: damer i overgangsalderen) kan man begynne å undre seg over hva som er galt med verden. Han drar massevis av seere også i Norge. Dr. Phil, som for øvrig har mistet lisensen til å kalle seg doktor – men gjør det likevel – sier hva som helst for å inn- ynde seg hos det svake kjønn.
Dr. Phil mener for eksempel at det å onanere er like ille som å være utro om man er i et forhold. Som den «doktoren» han er har han tjent hundrevis av millioner på å dra inn triste skjebner inn i tv-studio fremfor å sende dem på sykehus eller psykiatrisk anstalt.
Da Britney Spears hadde sitt berømte sammenbrudd for noen år tilbake, prøvde Dr. Phil alt han kunne å få foten innafor døra, med et tv-team på slep, selvsagt, for å «hjelpe» henne. Om ikke det er ren ondskap, vet ikke vi.
Joffrey Baratheon – «Game of Thrones»
Spilt av Jack Gleeson
Bare oppsynet til Joffrey er nok til å hate ham. For det er ingen tvil; unger kan også være noen fordømte rasshøl. Han er som en klassisk ond prins i et Shakespeare-drama; nifs og uten moral. Det er ingen ting som stopper ham fra veien til målet – Jerntronen. Skurker er ikke akkurat mangelvare i «Game of Thrones», og alle dolker hverandre i ryggen enten bokstavelig eller metaforisk talt i serien på et eller annet tidspunkt. Men Joffrey gjør det gjerne for egen forlystelse. Ondskap for ondskapens skyld, rett og slett.
Seriens skapere David Benioff og D.B. Weiss innrømmet nylig at de er blitt bekymret for Gleesons sikkerhet. Gleeson, som var 18 år (men så ut som han var 12) da han fikk rollen, spiller nemlig den lille jævelungen så overbevisende at han flere ganger er blitt skreket etter på gata av idioter som forveksler ham med rollefiguren.
The Governor – «The Walking Dead»
Spilt av David Morrissey
Philip «The Governor» Blake er en farlig mann. I en tv-serie befolket av levende døde, klarer han det kunststykket å være mer fryktinngytende enn sine zombie-fiender. Han er en manipulerende, skamløs jævel og trives aller best når han kan sjefe over folk han kan bruke til å få det han trenger. Han er dermed også en perfekt antagonist til «The Walking Dead»-helten Rick, som alltid prøver å gjøre det beste for andre. Ikke noe av dette hadde fungert på skjermen hvis det ikke hadde vært for mannen bak øyelappen, David Morrissey, som skaper en kompleks og raffinert figur av noe som lett kunne vært en endimensjonal rollefigur.
Gyp Rosetti – «Boardwalk Empire»
Spilt av Bobby Cannavale
Fra det øyeblikket han setter sine føtter i «Boardwalk Empire» er Gyp Rosetti en farlig mann å se opp for. Som en slags tv-seriens Tommy DeVito (Joe Pesci i «Goodfellas») blir han fornærmet av den minste ting, er fullstendig uberegnelig og villig til å drepe de som er i veien for ham. I tillegg eier han et bordell, som ikke er særlig sunt for psyken hans. Spesielt ikke når man etter hvert får vite at han har seksuelle preferanser som er drøyere enn de aller fleste. Alle hans sinneproblemer og det faktum at hans mindreverdighetskompleks får ham til å ikle seg en Napoleon-hatt, gjør at Bobby Cannavales rolleskikkelse er både sjarmerende, svikefull og fordervet.
Ekstra: Bobby Cannavales aller beste rolle - i en Louis C.K.-sketsj:
Denne saken ble første gang publisert 13/04 2015, og sist oppdatert 01/05 2017.