Hvordan er det å sitte på motsatt ende av bordet og føle på dette folkehatet? Å få dritt slengt etter seg på gata, bli drapstruet, slått ned eller pepet ut fra tribunen? I siste utgave av MANN har vi snakket med fire norske menn som alle har fått kjenne på det å bli hetset og spyttet på, men som har reist seg igjen og igjen og igjen og igjen.

Tidligere har vi publisert et utdrag fra intervjuet med Ari Behn, Tommy Steine og Jan Thomas, som du kan lese her, her og her.

Nå går turen til  John Arne Riise:

– Jeg kan oppleve å prate med en journalist i 30 minutter, og overskriften er noe vi snakket om i 30 sekunder på trappa, sier John Arne.

Sånt skaper frustrasjon for rødtoppen.

– Man lærer så lenge man lever. Jeg har kanskje brukt litt lang tid på akkurat dette, sier han selvironisk

Det er lett å ta John Arne Riise på ting, om man ønsker det. I fjor giftet 34-åringen seg for tredje gang, og dokumenterte forløpet til bryllupet med egen realityserie. Riise innrømte han at han ikke bare farger håret og øyenbrynene. Han har også begynt å sminke seg. Men driter i hva folk mener.

 – Om det er feminint, får det bare være, sier han.

Det er vanskelig å komme utenom «skandalesakene». Riise som sender sjekke-SMS’er til flere norske kjendiskvinner, flasher Ferrarien sin på Grünerløkka, spytter etter og slåss med John Carew, har en agent som ble tiltalt for å ha bedratt ham for 22 millioner kroner, blir angrepet av bråkebøtta Craig Bellamy med en golfkølle, får sin egen statue utenfor stadion i Ålesund, har en mor – Berit – som stadig havner i klammeri med folk og gir ut selvbiografi, Riise som raser på Twitter «Kanskje Ålesund setter pris på noen neste gang en spiller setter rekorder #arrogantefolk» og gir opp landslagskarrieren da han ikke får være kaptein. På sosiale medier spyr anonyme brukere ut edder og galle over 34-åringen, men Riise opplever at de store mediene også er ute etter ham, og han har til en viss grad rett. VG-sportens Truls Dæhli mener at han er en selvforherligende tufs, og Riise boikotter nå Se og Hør.

– Hadde folk kjent hele saken, eller om journalisten som skrev de ulike sakene hadde skrevet det han visste, hadde de kommet frem som en helt annen sannhet. Men det har jeg skjønt: De fleste journalister er ikke på jakt etter den hele og fulle sannhet. De ønsker å selge sakene sine. Har de dekning for det de skriver, er de innafor.

På landskampene begynte nordmenn å pipe på ham.

– Jeg har egentlig aldri brydd meg om det. Har du spilt Premier League, er du vant til langt mer enn Ullevål, sier John Arne, som later til å ha brukt det negative i privatlivet til å motivere seg på fotballbanen.  

– Jeg har helt klart hatt mine tunge stunder, jeg også. Men det eneste som hjelper er å komme tilbake. Komme sterkt tilbake!

Men John Arne Riise er vant til å bli mobbet. Han har blitt det siden han var liten gutt. «Fregnetryne», ble han kalt. Han prøvde å gjøre seg usynlig, og da de andre dro på fest eller kino, dro John Arne på trening. Han ble sterk på egen hånd. Fokuset var å bli best mulig i fotball. Fortsatt vet han at visse folk går rundt og «hater trynet hans» i hjembyen Ålesund. Mens de andre jobber på samlebåndsfabrikken, lever John Arne drømmelivet med millioninntekter, pene damer og raske biler. Ikke rart de hater ham enda mer. 

– Jeg synes egentlig synd på mobberne. Mobbing har flere offer. Hva slags menneske er du om du er så liten at du må trøkke på andre for å føle deg bra selv? spør han retorisk.

 

 

 

Les hele intervjuet i kommende utgave av MANN - i salg førstkommende mandag.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!