Vinskolen del 1. De røde druene.

Nordmenn er et vinelskende folkeslag, men kunnskapen om temaet er ikke like fremtredende. Ved å bli med oss på vår vinskole, har du sjansen til å gjøre noe med det. Vi starter dannelsesreisen i den røde verden. Det finnes tusenvis av druetyper, men om du vet litt om de følgende hoveddruene, har du kommet et godt skritt lengre på veien til å bli vinekspert.  

Cabernet sauvignon 

Dette er en krysning av druesortene cabernet franc og sauvignonblanc, og den har samme stjernestatus blant de røde som chardonnay har blant de hvite. Druene kommer opprinnelig fra Bordeaux i Frankrike, men har etter hvert spredt seg over hele verden. Cabernet sauvignon er nemlig lett å få til å gro. Denne druen er relativt liten og har et tykt skall, noe som gjør disse vinene tørre og faste med mye farge og markante tanniner (garvestoffet som «tørker ut» munnhulen). Viner av dette slaget passer ofte for lagring. Drikker du disse når de er unge, får de typisk en smak av solbær, eller andre mørke bær i kombinasjon med peppermynte og eukalyptus. Dersom du derimot lagrer disse vinene, får de en langt mer avrundet smak med innslag av sedertre, lær og jord. De beste vinene i denne kategorien kommer gjerne fra Bordeaux, men også California, Australia, Sør-Afrika, Italia og Spania leverer gode varer.  

Merlot 

Dette er kanskje den mest utbredte vindruen i Bordeaux, men på grunn av dens bløte og lettdrikkelige karakter, er Merlot også vanlig i flere av verdens vindistrikter. Ikke minst i Italia, og da spesielt i den nordøstlige delen av landet. Merlot har mindre syrenivå enn cabernet sauvignon, men oppnår ofte et langt høyere sukkernivå og færre tan- Vinens verden er innfløkt, men ett sted kan man jo starte. Vår første skoletime tar for seg de røde druene. niner. Derfor brukes den gjerne i kombinasjon med andre, mer kompliserte druer. Smaksmessig er viner som er laget på 100 prosent merlot preget av røde bær, plommer og anis, og er langt rundere i smaken enn viner på cabernet sauvignon. Med alderen får de et mer animalsk preg og en læraktig duft med innslag av jord. De aller beste merlot-vinene kommer gjerne fra de høyere delene av Pomerol og Saint- Emilion i Bordeaux. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Pinot noir 

Dette er en kresen drue som er vanskelig å dyrke, og den trives aller best der klimaet ikke er for varmt. Den er også sær når det kommer til jordsmonn og hvordan selve produksjonen foregår. Pinot noir gir viner som har betydelig mindre farge og færre tanniner enn flertallet, men den er også langt mer delikat når det ferdige resultatet først sitter som det skal. Som unge har vinene en aroma av bringebær, jordbær eller kirsebær, men med litt lagring får de en totalt annerledes smak som kan minne om løv og fuktig skogbunn. 

Syrah 

Syrah er den store stoltheten til nord-Rhône i Frankrike, men er også utbredt i Australia – der den går under navnet shiraz. I likhet med cabernet sauvignon har syrahdruen et tykt skall som gir vinen en kraftig farge og en fast tanninstruktur. Unge syrah-viner har en typisk duft av bjørnebær, solbær, krydder – som sort pepper – og en særegen medisinsk, gjerne kamferlignende egenart. Syrah er druen bak kjente klassikere fra nord-Rhône som Cornas og Hermitage, og er også sjefen i Australias mest kjente vin, Penfolds Grange.

Denne saken ble første gang publisert 07/01 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.