Rifleskyting

Sikre skytestillinger

Med skytestilling mener vi både hvordan rifla holdes og hvordan skytteren står, sitter eller ligger under skyting.

PÅ BAKEN: Sittende er lavere og stødigere enn knestående. (Foto: Jørund Lien)
PÅ BAKEN: Sittende er lavere og stødigere enn knestående. (Foto: Jørund Lien)
Sist oppdatert
STØTTE kan være greit å ha- bruk det du finner. (Foto: Jørund Lien)
STØTTE kan være greit å ha- bruk det du finner. (Foto: Jørund Lien)

Skytestillinger:

Å skyte godt med rifle er ikke alltid enkelt. Men en fornuftig stilling der kroppen er avslappet gjør det enklere.

Jo bedre innøvd og stø skytestillingen er, desto lettere er det å holde rifla så rolig at man kan ta et kontrollert avtrekk. Det er forskjell på de forskjellige stillingene, men mange prinsipper er like. Det er også klart at jo høyere skytestillingen er, desto mer urolig blir den. Derfor er det alltid å anbefale å bruke så lav stilling som mulig. Og selvsagt og bruke de hjelpemiddel som finnes for å holde rifla i ro. Så som anlegg, det være seg alt fra steiner, tre til ryggsekk eller håndkikkert.

Stående skyting

For å kunne skyte noenlunde godt stående sier det seg selv at en del trening må til. Stående skyting med jaktrifle er ikke det samme som stående skyting med banevåpen. Med jaktrifla ønsker vi en skytestilling med kroppen mer vendt mot skyteretningen enn med banerifla der man står mer parallelt med skyteretningen. Det er også viktig å få kolben godt inn i skuldra, helst skal den plasseres i skuldergropa. Det er viktig å holde et fast grep om rifla med begge hender for å skyte kontrollert. Dersom grepet er for løst kan resultatet at skuddet nappes av.

Venstre hånd vil jeg ha plassert langt framme på forskjeftet. Den skal dra kolben, og dermed rifla godt mot skuldra. Med varierende grep og ulik plassering av kolben i skuldra fra gang til gang, vil man fort få forskjellig treffpunkt. Vær dessuten klar over at jo lenger ute på skuldra kolben er, desto nærmere er kikkertsiktet panna.

Uansett trening og skytestilling er stående den mest urolige skytestillingen. Det er vel ingen som klarer å holde rifla helt i ro. Og til mer forstørring man har på kikkertsiktet, til verre ser vinglingen i siktebildet ut. For å treffe der man skal må siktebilde og avtrekk jobbe sammen!

Knestående

De nest høyeste skytestillingen, men de fleste holder rifla mye roligere i knestående enn i stående stilling. Grunnen til å bruke knestående framfor sittende stilling er hvis terrenget ikke passer til å sitte på baken, eller hvis tiden er knapp. Med trening er det fort å finne en god knestilling. Høyre kne skal være skrått ut til høyre, og høyre hæl plassert i baken, helst med flat fot. Venstre legg skal være temmelig rett, og venstre albu plassert mer eller mindre midt på kneet. Kneet skal peke tilnærmet i skyteretningen. Som i stående skal overkroppen være så rett på skyteretningen som mulig, og kolben langt inne i skulderen. Husk godt, fast grep i rifla.

Sittende

En lavere og stødigere stilling enn knestående. Det er en fordel at begge armene får støtte på lårene. Hvor langt framme bestemmes av armlengden til skytteren. Jo mer rekyl rifla har, desto viktigere er det å være rett i overkroppen, og ikke "krabbe" på kolben -. skal være så langt inne på skuldra som mulig også i sittende skytestilling. Noen sitter med venstre kne i skyteretningen, andre med armene skrått inn fra kne/lår, og har dermed rifla omtrent midt mellom knærne sett ovenfra. Det viktige er å sitte uanstrengt med god støtte for begge armene.

Stolsekk

Mange jegere sitter på stolsekk på post. Stolsekken er ingen ideell plattform å skyte fra. Mange stolsekkar er så høye at man sliter med å rekke ned på lårene med albuene. Å skyte sittende med armene i løse lufta er ikke stort lettere enn å skyte stående. Må skytteren tvinge seg ned for å få støtte armene på lårene blir skytestillingen temmelig forkrøplet, og det er lett å komme nær kikkertsiktet. For min del er stolsekken til å sitte på, ikke til å skyte med rifle fra. Men den kan brukes som anlegg.

Liggende

Den laveste, og dermed stødigste skytestillingen. Problemet er at det er slett ikke alle steder det kan skytes liggende. I de fleste norske skoger ses bare lyng dersom man legger seg ned for å sikte. Men kan det skytes liggende er dette støtt og godt.

Selve skytestillingen er enkel, det er bare å legge seg ned og få kolben godt inn og høyt nok i skuldra. Men, mange ligger med altfor stor vinkel på kroppen i forhold til skyteretningen, og får dermed kolben langt ute. Dette kan føre til at kikkertsiktet kommer farlig nær panna, med rød halvmåne som resultat. Liggende er den letteste stillingen å beherske, og det forundrer meg stadig at så mange omtrent bare skyter liggende når de er på skytebanen for å trene. Det er de andre skytestillingene man trenger trening i!

Denne saken ble første gang publisert 23/08 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også