Riktig oppførsel både før, under og etter skuddet, bidrar til få skadeskutte dyr.

Riktig oppførsel både før, under og etter skuddet, bidrar til få skadeskutte dyr.

Før skuddet:

  • Rydd skuddlinjen på post.
  • Forbered deg ved å anslå avstander.
  • Første skuddet er avgjørende. Vent med å skyte til situasjonen er optimal.
  • Kommer elgen luntende, kan du klare å stoppe den med et elggrynt.
  • Kommer den i full fart, er den vanskelig å stoppe. Da er det beste å la den løpe videre, og vite at du fortsatt har en frisk elg du kan jakte videre på senere.

Under en elgjakt hadde vi et nabojaktlag hvor vi i forbindelse med flere loser hørte at det smalt skudd. Når vi ved tilfeldige møter ved jaktgrensen konfronterte gutta med disse skuddene var svaret; "Nei, de hadde ikke skutt. Det måtte være nabolaget lenger ned eller bortenfor." Og så fikk de det plutselig bråttom. Merkelig syntes vi. Minuttet før virket det som om de hadde all verdens tid.

På denne tiden hadde vi en fin sekstakker på terrenget. Denne stilte seg til med bredsiden ved flere anledninger. Oksen var en fin kjøttelg, men vi var skjønt enige om at denne måtte vi spare. En storokse med over 20 spir slang også stadig vekk innom terrenget vårt, og det var denne vi hadde tenkt oss. Etter en ukes jakt fant vi imidlertid sekstakkeren død knappe 300 meter fra jaktgrensen. Den hadde lagt seg ned i en myrputt med sønderskutt kjeve og et vomskudd.

For å gjøre en lang jakthistorie kort. Siste jaktdag bestemte jeg meg for å gå nedenom oksen å skjære vekk geviret. Det fortjente tross alt å bli tatt vare på, så mange artige opplevelser som oksen hadde gitt oss. Sammen med en jaktkamerat tok jeg med bikkja og vi strenet i vei mot der oksen skulle ligge. Skodda lå tjukk, og det var dårlig med vind. Ned mot den lille elva som også var jaktgrensen, været bikkja med høyt hode da vi nærmet oss stedet hvor vi mente oksen skulle ligge. Ettersom hunden virket litt usikker, stolte jeg mer på ravnen som skrek høylytt cirka 200 meter lenger fremme. Vi var begge skjønt enige om at det var her oksen måtte ligge. Raskt tok vi oss derfor framover i retning ravnekoret. På en avstand av knappe 40 meter letter flere tunge korper. Da vi like etterpå sklir over en liten kam ser vi bakparten på en elg, men ikke noe gevir. - Dette er ingen okse, men ei ku. Skutt i tomrommet langt bak i svangen, sier kameraten hoderystende.

Det som likevel irriterer oss mest, er det faktum at vi ikke har fått beskjed. Da ville vi selvfølgelig ha hjulpet til med ettersøket. Her lå det altså over 400 kilo med flott elgkjøtt og råtnet. Hadde vi blitt varslet, kunne vi kanskje ha berget i hvert fall en av elgene.

Vi forlater kolla og går tilbake til stedet der bikkja været første gang. Hun bruker ikke lang tid på å finne oksen. Akkurat som jaktleder sa. Oksen var skutt gjennom nese og vom.

Etter skuddet:

  • Følg godt med i skuddøyeblikket. Viser elgen skuddtegn?
  • En elg er en stor blink. Et skudd må betraktes som treff inntil det motsatte er bevist.
  • Sitt rolig på post inntil hundefører kommer, og har fått sjekket ut skuddstedet.
  • Merk av skuddplassen. Kikk etter avskutte hår eller blodspor på skuddstedet.
  • Et hvitt lommetørkle dratt over bakken avslører raskt blod.
  • Alle poster må bli på sin plass inntil annen beskjed blir gitt av jaktleder.

Kan løpe langt selv om skuddet sitter

Hvert år skjer det: Elger blir liggende igjen i skogen etter jakta. Det vanskeligste er de tilfellene der det er flere elger involvert i skuddepisoden. En påskutt elg som er truffet i lever, lunge eller hjerteregion løper sjelden lenger enn 30 til 100 meter. Men det er unntak, og et påskutt dyr kan selv med et godt treff fort løpe opp til 400 - 500 meter før den stuper.

Jeg har selv vært med på å finne igjen dyr som har løpt så langt som 500 meter etter et perfekt lungeskudd.

Hvis en hundekar da ikke er våken, og hunden ikke er god nok på blodspor, er dette noe av det vanskeligste en jeger kan komme ut for. En ting er å spore et enkelt dyr i en slik situasjon. Noe ganske annet er det når det er flere elger som er involvert. Da skal ekvipasjen være meget samkjørt og dyktig.

Lenger nede lå oksen skutt i underkjeve og mage.

Her fant vi en okse som var skutt i underkjeve og mage.

På snøføre er det lettere å følge et blodspor.

På snøføre er det lettere å følge et blodspor.

På skuddstedet:

Proffe ettersøksjegere er opptatt av "tause" vitner på skuddstedet - hår, blod, vominnhold, beinfragmenter og annet. Er dyret truffet, finnes det alltid hår. Det kan være et hår eller 100, men hår finner du. Det er to typer hår ettersøksspesialistene ser etter. Hår som er kuttet, og hår med hårsekken intakt. Finner du avkuttede hår, vet du med sikkerhet at kula har truffet dyret. Finner du bare hår med hårsekken intakt, kan det være en bom og at håret bare har falt av dyret naturlig. Som en tommelfingerregel, er hårene mørkere jo høyere opp på dyret du kommer. Hår fra midten av elgen og opp er stort sett hele og rette, mens hårene fra midten og nedover på elgen oftest er ruglete. Lungeblod "stopper" når du gnir det mellom fingrene og du kan ofte høre det kneppe i de små luftboblene. Blod fra bein inneholder gjerne mye fett, og glir lettere når du gnir det mellom fingrene.

I de tilfeller jeg har snakket med andre jegere om dette, har de påskutte dyrene normalt falt i dyras fartsretning, eller like ved. Flere jegere hadde imidlertid funnet igjen dyra 50 til 100 meter rett ut til siden fra fartsretningen, og et godt stykke unna skuddstedet. To jegere fortalte at de hadde opplevd at det påskutte dyret hadde rundet tilbake mot posten igjen i en stor sirkel. Dette til tross for at det var motbakke. Her hadde dyret lagt seg til bak posten før det døde, og bare 100 meter unna skuddstedet. Ved det ene tilfellet hadde skuddet sittet litt langt bak, men likevel slik at det hadde rammet lever. Den andre elgen var skutt med et bra lungeskudd. I begge tilfeller ble det ventet om lag en time før sporhund begynte å spore etter.

Ingen av disse elgene ble funnet igjen før den påfølgende dagen, og da naturligvis for sent.

Tips: Gå i sirkler rundt skuddstedet

- Jeg lærte mye av denne episoden, forteller den andre jegeren. Når en i et slikt tilfelle sporer en kilometer uten å finne igjen det påskutte dyret, eller har tilstrekkelig med blodspor, bør en gå tilbake til skuddstedet og begynne å gå i større og større sirkler rundt dette, uansett hvor åpent terrenget er rundt skuddstedet. Dette er egentlig elementært, men ble dessverre ikke gjort. Jeg vurderte det som helt usannsynlig at akkurat det kunne ha skjedd. Jeg er helt sikker på at hunden i så fall ville funnet elgen om ikke med det samme, så i alle fall etter litt tid om jeg hadde fulgt vanlig prosedyre.

Jeg må også innrømme at jeg ikke trodde på bikkja da den ved et tilfelle ville snu. Det passet liksom ikke inn i hodet mitt, forteller han.

Av og til dukker det opp beingrinder på de utroligste steder. Som her i jordekanten.

Av og til dukker det opp beingrinder på de utroligste steder. Som her i jordekanten.

Ettersøket:

  • Vent en times tid før du starter ettersøket. Bruk tiden til å fortelle hundefører hvilket dyr det var, skuddvinkel på dyret og andre ting du har observert.
  • Sett de andre jegerne på forposter. Husk at dyret trolig ligger alt fra et par hundre meter til en kilometer unna.
  • Bruk en godkjent ettersøkshund - aller helst en hund med regelmessig trening på spor.
  • Finner ikke hundefører dyret etter en kilometers sporing, gå tilbake til skuddstedet og let etter blod og avskutte hår en gang til.
  • Begynn å gå i sirkler rundt skuddstedet. Øk sirkelen med hundre meter fra gang til gang, alt etter hvor sterk vind du har. Er det helt stille og tjukk vegetasjon bør du gå tettere sirkler.
  • Ta kontakt med nabolaget og fortell hva som har skjedd.

Uten unntak er alle skudd mot dyr avfyrt med det for øye å treffe dyret. Er jegeren oppmerksom i skuddøyeblikket, kan han få med seg en eventuell skuddreaksjon på dyret. Det er derfor elementært at jeger etter skuddet undersøker skuddplassen nøye. Det er ikke alltid like lett å finne avskutte hår eller blod, selv når det er snø.

Selv var jeg med å lette i et tilfelle når det var 30 centimeter med kornsnø, og en skulle tro at det var lett å se blod. Vi fant noen korte hår, men ikke noe blod før vi begynte å ta ned i snøen. Da fant vi tre bittesmå røde dråper. Også her viste det seg at dyret, denne gang en kalv, hadde slått unna i et vanskelig parti. Hunden hadde det litt for travelt, og fortsatte etter de andre dyra i et par kilometer.

På tilbaketuren fant ekvipasjen først stedet der kalven hadde slått unna. Senere blod der kalven hadde ligget. Da ble det litt mer fart over sakene. Kalven ble senere skutt, og det viste seg at den var skutt langt nede på foten i et område med lite blodårer. Dette til tross for at selve leggbeinet var skutt tvers av.

Eller her - i ei myr på fjellet!

Har har dyret endt sine dager i ei myr på fjellet.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!