=

Når du kjøper jaktradio

BRUKERVENNLIGHET: Dårlig brukervennlighet vil du slite med i hele radioens levetid. Be selgeren vise deg de viktigste funksjonene, og vurder om det ser greit ut.

SERVICE: Sjekk hva som selges i området der du bor før du kjøper det billigste du kommer over på nett. Det er alltid greit med kundetilhørighet om en feil skulle oppstå. Det er også en del som har brent seg på å kjøpe ting på nett - gjerne fra utlandet - som ikke kan brukes her hjemme f. eks pga. feil antenne og mangelfull programmering i forhold til de jaktfrekvensene som brukes i Norge.

HURTIGTASTER: Tre-fire stykker for de mest brukte funksjonene er praktisk, f.eks. tastelås, scanning og endring av sendeeffekt. Det er positivt om du selv kan velge funksjon på noen av disse hurtigtastene.

BATTERIER: Vi anbefaler litiumbaserte batterier. 1700-1800mAh og 7,4V er bra. Kjøp gjerne et ekstra slik at du har noe å gå på. Sjekk hvordan batteriet er festet i radioen; det bør være solid. Skifte av batteri bør kunne utføres uten verktøy og med hansker på hendene.

STØRRELSE OG VEKT: Merk at de minste modellene har mindre gods å jorde i - noe som går ut over sende/mottakegenskaper.

BORDLADER er kjekt å ha!

TILBEHØR som øremusling/ørehøyttaler, mikrofon som festes i jakkekragen, lang antenne, osv. bidrar til funksjonalitet. Øremusling er nærmest et must, mens lang antenne bare skal brukes om det er helt nødvendig. Koblingen mellom radio og kontakt til f.eks. øremusling må kunne skrus fast. Noen leverandører har også trådløse alternativer. Ikke alt er like bra - gå for velkjente merker.

Rull til bunnen av artikkelen for å gå rett til testvinnerne!

Det er mye å tenke på for den som skal kjøpe jaktradio. Da kan det være en trøst at alle jaktradioene i denne testen tilfredsstiller kravene fra vanlige jegere. Men skal du finne den "perfekte" radioen med med de riktige finesser og god brukervennlighet, er det mye å sette seg inn i! I vårt arbeid med denne testen har vi lagt merke til at det er en del kvaliteter som blir frontet i forhold til promotering av en del jaktradioer: vanntetthet, sendeeffekt, rekkevidde og batterikapasitet.

For å ta det første først: Så godt som alt sambandsmateriell som selges i dag tiltenkt aktiviteter som f.eks. jakt, er klassifisert etter IP54 eller bedre. Dette betyr at apparatet er så godt som støvtett (5-tallet), og at det tåler vannsprut fra alle kanter uten å ta skade av det (4-tallet). Det er altså ikke helt vanntett og kan ikke senkes ned i vann, men det er vel sjelden at en har behov for å dykke med en jaktradio...

Det trenger faktisk ikke være en fordel at slike produkter er helt vanntette. Skulle du på en eller annen måte være så uheldig å få noe kondens eller fukt på innsiden av en slik radio, vil det være vanskelig å få det ut igjen - noe som på lang sikt vil skade elektronikken.

IP54 eller IP65 er etter vår vurdering altså bra nok, selv om de ikke er helt vanntette, og for den jevne jeger kanskje å foretrekke framfor helt vanntette radiosett med 7 til slutt i denne koden. Dessuten er det unødvendig å betale for kvaliteter og funksjoner man egentlig ikke trenger.

Vanskelig å måle rekkevidde

I Norge er det ikke tillatt med mer enn 5 watt sendeeffekt målt ut fra antennen på jaktradioen. De fleste produsentene oppgir da også 5W som maksimal ut-effekt. Om denne effekten er målt ut fra sokkelen eller fra spissen på antennen, er etter våre erfaringer noe uvesentlig.

De som reklamerer med at deres håndsett sender med mer enn 5W, oppgir en måling som er gjort på et annet sted enn ut fra antennen. Et annet moment som er verd å merke seg, er at det er enkelte apparater som trenger spesielle batterier for å oppnå maksimal sendeeffekt. Dette har vi notert under "sendeeffekt" på hvert enkelt apparat.

Rekkevidde er vanskelig å måle i praktisk bruk. I denne testen har vi "tynt" radioene for å få fram forskjeller. Tester gjort med ulike apparater under like forhold viser at lengden på antennen er den faktoren som er mest avgjørende.

I tillegg kommer en del brukerorienterte feilkilder inn. Det er viktig at antennen peker rett opp, at den ikke ligger inntil kroppen, at du ikke ligger i "stilling" med radioen i brystlommen, osv. Et godt tips kan være å kjøpe en ekstra lang antenne eller "pisk" som du bruker i områder med vanskelige forhold. Samtidig er det viktig å huske at en ikke skal sende med høyere effekt eller bruke lengre antenne osv. enn hva som strengt tatt er nødvendig. Dette for å ta hensyn til andre jaktlag og jegere som jakter i samme område.

Batterier

Batterikapasitet er et viktig moment. I tillegg til antall amperetimer, som gjerne oppgis som mAh, skal volt (V) være oppgitt. Betegnelsen på et batteri kan da se slik ut: 1800mAh/7,4V.

Enkelt sagt - jo høyere verdier, desto bedre - men det er viktig at en bruker batterier som er tiltenkt radioen. Spesifikasjonene på batteriet er én ting, men selve kvaliteten på batteriet og holdbarheten er vanskelig å si noe om før etter flere måneders bruk, gjerne år.

Slik denne testen er gjennomført, er det ikke mulig å si noe om dette - da ville vi i så fall vært nødt til å presentere en test med gamle modeller. Det vi imidlertid vil anbefale, er å gå for litiumbaserte batterier av samme type som du finner i nye mobiltelefoner.

Disse tåler klattladning, og det er ikke noe problem om en lader for lenge osv. Det en imidlertid ikke bør gjøre på denne typen batterier, er å la det gå helt tomt for strøm.

I tillegg til IP-klassifisering er det lurt å sjekke om apparatene har Mil-Spec eller Mil-Std. Dette er en standard som er utviklet i USA. Det er en militær spesifikasjon, men brukes like mye av sivile organisasjoner og industri.

Mil-Std sier noe om hvordan omgivelsene påvirker utstyret eller materiellet. Sagt på en annen måte, forteller den hvor mye påkjenninger, som slag, støt, vibrasjoner (fra f. eks. rekyl), temperaturer/temperaturendringer, lufttrykk, sjøsprøyt (saltholdig fukt), sand, is, osv. det tåler uten at det går ut over funksjonalitet.

På enkelte jaktradioer blir Mil-Std oppgitt, men ikke på alle. Dette betyr ikke at en radio uten slik klassifisering er dårligere enn én med, men om du kjøper en med, vet du i alle fall litt mer om hva du får. Apparater som har oppgitt Mil-Std 810 E eller F, er solide. E og F tilsvarer det samme, bokstavene hentyder til noe ulike testprosedyrer.

Nyttige funksjoner

Pilottoner eller subtoner fungerer enkelt sagt på en slik måte at høyttalerne på radioen er sperret helt til riktig forhåndsprogrammert tone mottas. Dette er et valg/innstilling alle i jaktlaget må gjøre. For å kommunisere må alle på samme jaktlag eller i samme gruppe velger samme pilot- eller subtone. Da slipper du å høre andre som er på nett - f.eks. et nabojaktlag.

Alfanumerisk display betyr at skjermen/displayet kan vise bokstaver i tillegg til tall, noe som er greit for å holde orden på kanalene. For mange kan det være aktuelt å ha både norske og svenske jaktkanaler. For noen grupper kan i tillegg sikringskanaler, sankekanaler (sauesanking) og vinsjekanaler (skogsdrift) også være aktuelt å ha på samme håndsett. For å enklere kunne holde orden på kanalene er det praktisk om det står f. eks Jakt 1, Jakt 2, Sve 1, Sikr 1, osv. slik at en ikke bruker feil. Merk at flere modeller har mulighet til kun 2 bokstaver.

Sikringskanaler/radio: Sikringsradioen ble opprinnelig etablert på 1980-tallet som en sikkerhet for skogsarbeidere. I dag er det åpnet for bruk for flere brukergrupper, og flere modeller kan selges som kombinert jakt/sikringsradio. Tilgang til sikringskanalene gir ekstra sikkerhet, spesielt om en jakter i områder uten eller dårlig mobildekning.

Det viktig å merke seg at en må kjøpe/registrere håndsettet som en sikringsradio. Det er lov å bruke jaktkanaler på en sikringsradio, men ikke å bruke sikringskanaler som er installert på en vanlig jaktradio - selv om det er tillatt å ha disse installert, og flere reklamerer med at jaktradioene kan selges med sikringskanalene.

En sikringsradio skal ha en nødknapp som ved aktivering sender en identifikasjonskode til nærmeste vaktsentral - dette vil ikke fungere på en jaktradio. Et annet moment, som gjerne handler om manglende kunnskap om bruk av radio (ekspedisjonsforskrifter) og hensyn, er at i flere områder blir sikringskanalene brukt til vanlig radiotrafikk internt i jaktlaget. Det kan føre til at trafikk i forbindelse med nødssituasjoner og redningsaksjoner blir forhindret.

Scanning: Det er flere ulike scannefunksjoner tilgjengelig, og det er greit på kunne gjøre noen individuelle tilpasninger. Noen liker å scanne kanalene mens de sitter på post. Ulempen er at det da kan ta lang tid å gå gjennom "listen" om man har mange kanaler inne og det er aktivitet på flere. Man kan da miste anrop på sin egen kanal.

En nyttig funksjon er å kunne velge kun å scanne på én kanal i tillegg til den en bruker/lytter på - ofte kalt "dobbel lyttevakt". En annen mulighet er såkalt "prioritert scanning". Det fungerer slik at en gjerne scanner flere kanaler, men en hovedkanal oftere enn de andre: Hvis jaktlaget bruker kanal 1 slik at man vil scanne denne oftere enn de andre, blir scannemønsteret slik: 1-2-1-3-1- 4-1-5-1-6-1-2, osv.

Lokal servise: Det selvsagt en fordel om alle innstillinger og programmeringer kan gjøres hos din lokale forhandler. Å sende radioen til et sentralt servicesenter tar gjerne lengre tid.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!