Else Kåss Furuseth:

Jeg har et avslappet forhold til lykke

Else Kåss Furuseth er ikke sikker på at motgang gjør sterk. Hun skulle gjerne sluppet triste og vonde hendelser.

 

Om humor:

Jeg bruker kanskje magefølelsen mer enn hjernen når jeg skal være morsom og liker øyeblikkskomikk. Banal humor, som når det skjer misforståelser, er ofte det jeg ler høyest av. Og det er jo lettest å få andre til å le i sammenhenger der det ikke er forventet. Det aller viktigste for meg er å jobbe sammen med morsomme folk.

Om kropp:

Alltid blir jeg spurt om forholdet til min egen kropp i intervjuer, og jeg lurer noen ganger på hvorfor. Jeg tar kroppen min som en selvfølge, og det kan sikkert være både positivt og negativt. Jeg kan synes det er kjedelig med damer som uttrykker misnøye med kroppen sin - og også med folk som bruker den som "våpen". Selv forsøker jeg å ha et avslappet forhold til disse tingene, og jeg har jo brukt min egen kropp i humoristisk øyemed. Den egner seg nok bedre til komikk enn erotikk! Uansett, jeg har med meg kroppen min overalt.

Om alder:

Da jeg var 23 år, trodde jeg at det ville føles annerledes å være 33, men nå som jeg er blitt 33, vet jeg at det føles ganske likt. Kanskje handler det om at jeg har den samme leiligheten fremdeles, samme type interesser og mange av de samme vennene. Det er vel og bra, men langt inne i meg er jeg litt skuffet, egentlig, over at det ikke er en stor merkbar forskjell inne i hodet mitt. Det dumme med å bli eldre, er at det blir vanskeligere å bli overrasket. Å bli overrasket er jo noe av det beste i verden.
Alderdom tenker jeg ikke på, men hvis jeg blir 63 år og bor alene fremdeles, høres det ganske kjedelig ut.

Om vennskap:

Jeg har sendt og fått flere tekstmeldinger i dag - til og fra gode venner. Hurra! Jeg er en god, gammeldags skravlekopp og kjenner at venner er en form for familie. Jeg har mange nære vennskap; venner fra 6-årsklubben i barnehagen, og andre, som jeg ble kjent med så sent som i høst. Alltid ønsker jeg å ha mer tid til å se vennene mine, men det fine er at vi kan ses sjelden og likevel føle at alt er som før, og fortsette der vi slapp sist - en sann klisjé. Dessverre klarer jeg ikke å følge med på alle barna venninnene mine har fått. Det ergrer meg, men heldigvis har de viktigere personer i livet sitt. Jeg er bare en "tante".

Om kjærlighet:

Kjærlighet er et mysterium - en labyrint hvor jeg ofte møter veggen. Det har skjedd at jeg tror at jeg har møtt kjærligheten, og så er det i stedet vennskap. Kjærlighet er en bonus som kommer i tillegg til alt det andre. Som et badekar, for eksempel - det har jeg heller ikke.
Noen synes at det er tungt å gå bryllup når de er alene, men det synes ikke jeg. I sommer har det skjedd tre ganger; jeg har fått brudebuketten i hendene, et symbol på at jeg skal være den neste som gifter meg. Den tradisjonen skal gi håp, da, men det sier kanskje mest om at det var fri bar i min kusines bryllup. I iveren etter å få tak i buketten tok jeg av meg skoene og kastet meg frem som en landslagskeeper.

Om lykke:

"Er du lykkelig?" spør jeg ofte andre, og noen føler at det er et veldig masete spørsmål. Men slik jeg ser det, er det bare en annen måte å spørre "Har du det bra?" på. Faren min pleier å spørre meg om jeg er lykkelig.
Hvis man hele tiden evaluerer livet sitt ut fra et strengt perspektiv, er det vanskelig å bli lykkelig. Så jeg er tilhenger av å ha en litt lavere terskel. For meg er lykken små øyeblikk, gjerne når noe uventet skjer og jeg blir overrasket. Ofte føler jeg lykke når jeg har hatt fest og det var gøy, og jeg etterpå kan ta en debrifing av kvelden og natten med venner. Uansett, jeg har et avslappet forhold til ordet lykke og legger listen lavt.

(Saken fortsetter under bildet.)

Om forbilder:

Bestemoren min er forbildet mitt. Hun er ekstremt nysgjerrig og veldig interessert i andre mennesker, har hobbyer, syr og hekler. Hun lever og koser seg - gjør noe gøy hver dag. Hun er morsom, men samtidig ordentlig. Ikke noe gjør henne så glad som et kupp på loppemarked. Det er derfor jeg er samboer med 50 glassboller fra 60-tallet.

Om politikk:

Jeg er som en svamp og er lett å påvirke. Det har resultert i stemmer i nær sagt alle retninger. Jeg var her på jobben og skulle gå og stemme og hadde ikke bestemt meg. "Husk at du ikke skal stemme ironisk", sa en kollega.
Noen verdier er jeg opptatt av, men jeg stoler på at vi har politikere som er klokere enn meg, og på at de dårlige forslagene lukes bort i prosessene. "Raringen" i sameiet blir alltid nedstemt.

Om motgang:

Motstand gjør livet interessant, men jeg kan ikke si det samme om motgang. At motgang gjør sterk, er jeg heller ikke med på. Det må da være bedre å få styrken uten at livet går deg imot. Det aller beste er å slippe dumme, triste og vonde hendelser. Å si noe annet vil være koketteri.
Jeg er ikke lykkelig på grunn av motgang, men på tross av den.  

Om kjendistilværelsen:

Jeg tror at alle som har sitt eget program på fjernsynet, opplever å bli stoppet av folk som vil ta bilder og slå av en prat. Det synes jeg er veldig hyggelig, selv om jeg iblant skulle ha ønsket at jeg hadde sminket og pyntet meg som på TV. Folk som kommer bort slik, er alltid koselige, og siden jeg ikke har en komplisert stilling, som eksempelvis stortingsrepresentant, så føles det gøy. Ordet kjendis er et merkelig ord, synes jeg, og jeg tenker at jeg ikke er det. Kjendiser er folk jeg har sett på TV, aller helst fra Amerika.

Denne saken ble første gang publisert 25/11 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.