Reservesøster for forlatte kråkeunger

Forlatte kråkeunger fikk et godt hjem på Brandbu

Klokere fugler finnes ikke

Familien Bade fra Brandbu reddet tre bitte små fugle-unger opp av naboens skorstein og tok vare på dem. Moren deres viste seg aldri mer, så familien Bade overtok oppdragelsen.

 

Ask (10) står i bringebærkrattet og plukker bær. Ett til kaia Oskar, som sitter på skulderen hans, og ett til seg selv. Oskar er utålmodig, gidder ikke vente, og finner fort ut at det er bedre å plukke selv. Så får han øye på noe som blinker. Hurra, en klinkekule midt på plenen! Den er fin å leke med. Oskar bryr seg ikke det minste om de to store Chesapeake bay-retrieverne som står to meter unna.

Hundene følger kråka med øynene. De slikker seg om munnen, men har fått klar beskjed om å la dem være i fred. Oskar bryr seg heller ikke om en hvit katt som hviler seg i solen, eller en hetterotte som pusler rundt. Men når Asks søster Isa (17) kommer ut, flyr han bort og gir henne et nebbete kyss.
Den dyrekjære familien består av Tore Bade, som er oberstløytnant i Forsvaret, Berit, som er lærer, og Dorothea (19), som gjør førstegangstjeneste og ikke er hjemme. Isa (17) Dina (12) og Ask (10) er kråkepassere.

(Saken fortsetter under bildet.)

 

DYREFAMILIEN: Her er Dina med rotta Bella, Berit, hundene Sue og Beauty, Isa med  katt, Ask med kråke, og Tore.

 

Glade barn og glade dyr

Kaiene, som er en kråkefugl som blit omtrent halvparten så store så vanlige kråker, ble funnet i mai, da familien Bades nabo hørte krasling og piping i pipa si, forteller Tore.
-?Jeg tilbød meg å hjelpe til å få dem ut, og hadde selvfølgelig ikke hjerte til å ta livet av de tre små nøstene, som knapt hadde et dun på kroppen. De fikk navnene Kaia, Katja og Oskar.
-?Først bodde de i fjøset, og vi matet dem ofte og var sammen med dem så mye vi kunne. De trodde nok at de var mennesker og at vi var foreldrene, for de ble helt tamme. De lærte seg å fly av seg selv, og da fulgte de etter oss alle steder og ville være med på alt vi gjorde.

(Saken fortsetter under bildet.)

SMÅTASSER: Til å begynne med bodde de tre små kråkeungene i en eske på låven. (Privat bilde)

En dag fløy Katja av gårde og ble borte for godt. De to andre kunne fly turer på egen hånd i nabolaget, men kom alltid hjem igjen.
-?Noen av naboene ble redde når det kom en fugl og landet på skulderen deres. Derfor har vi laget et stort bur i hagen der de bor nå, forklarer Tore.
 -?Hver morgen slipper vi dem ut så de kan fly og vekke Isa. Oskar banker på vinduet hennes hvis han ser at hun sover altfor lenge. Det er kult, synes Ask.
-?De har lært seg å finne mat selv ute, og de klarer seg helt bra, men de vil ikke dra fra oss. Vi har prøvd å få dem til å vise interesse for andre kaier i nabolaget, men de er ikke interessert. Ignorerer dem rett og slett, og kommer alltid flygende hjem igjen, sier Berit.
-?Nå tenker vi at de kan få et nytt hjem i Amadeus dyrepark. For til vinteren blir det nok litt kaldt å være ute her. Kaier er jo trekkfugler, og drar et stykke sørover når den verste kulda kommer, sier Tore.
Men inntil videre blir det nebbsuss og spillopper hjemme på Brandbu.

Denne saken ble første gang publisert 16/09 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.