STERKE BÅND: - Vi er flinke til å gi hverandre tid og rom til å dyrke egne interesser, forteller Halvdan Sivertsen og Marit Ellisiv Bakken. De har vært gift i 35 år.

Vi er enige om å være uenige

- God kjemi og sterke bånd er viktig i et godt samliv, mener Halvdan Sivertsen (62) og Marit Ellisiv Bakken (58). Samtidig må det være rom for ulike meninger. -«Den hellige og ukrenkelige uenigheten» står sterkt hos oss, smiler ekteparet.



 

- Halvdan er klok og nær, veldig omsorgsfull - og har en sterk integritet, slår Marit fornøyd fast.

- Gud, så kjedelig jeg høres ut, kommenterer ektemannen Halvdan. - Jeg håpet du skulle si at jeg var morsom, spennende og gal.

Så bryter de to ut i en fornøyd latter ved lunsjbordet på Litteraturhuset i Oslo. Høsten har de tilbrakt i hovedstaden, i og med at Halvdan utgjør ¼ av Gitarkameratene. Kvartetten har trukket fulle hus på Dizzie Showteater. Kveldene er booket opp. Men timene på dagen står til fri disposisjon. Da nyter Halvdan og Marit livet - og hverandre. De har vært gift i 35 år, og omtaler hverandre fortsatt som kjærester.

- Jeg synes det er herlig å være sammen med henne. Marit er kone, kjæreste, meningsfelle og diskusjonspartner. Vi trenger slett ikke å være enige om alt. Vi setter «den hellige og ukrenkelige uenigheten» høyt, flirer Halvdan.

 Marit nikker og føyer til at selv om Halvdan i det altoverveiende er klok og nær og alt det der, har han også sine mørke sider.

- De kommer i særlig grad frem på fotballbanen. Han kan finne på å hyle unevnelige ting til dommeren når det ikke går Bodø Glimts vei, sukker hun - påtatt oppgitt.

 

Enkel livsfilosofi



Det var ikke sånn at det bare sa "pang", da Marit og Halvdan møttes.

- Jeg var 21 år, og Halvdan 26. Jeg kjente ham fra før av. Han var i vennekretsen til storesøsteren min. Det startet som et vennskap mellom oss, og det utviklet seg stille og forsiktig til å bli et kjærlighetsforhold. Den kolossale og stormende forelskelsen har jeg ikke så veldig tro på, smiler Marit.

Mens Halvdan er en av landets mest avholdte visesangere og komponister, er Marit billedkunstner. Hun har alltid hatt et behov for å uttrykke seg visuelt. Det har hun arvet fra mor, bestemor og oldefar, som alle sammen malte.

- Mens Halvdan komponerer viser, komponerer jeg bilder. Det gir meg enormt mye, og jeg ville ikke klart å leve uten. Det er viktig å gi hverandre tid, frihet og rom til å dyrke egne interesser. Dette er en såre enkel livsfilosofi, men det er veldig, veldig viktig, mener Marit.

Men ingen er så samkjørte og samstemte at man er 100 prosent enige om absolutt alt. Et godt samliv krever kompromisser. Marit innrømmer at hun ikke var veldig lysten på å bli med Halvdan ut på golfbanen, etter at han via venner var blitt fascinert av sporten.

- "Det der skal han få holde på med alene", tenkte jeg. Men så slang jeg meg med. Det er en nydelig golfbane i Bodø, ut mot havgapet. Første gang jeg skulle putte, ble jeg forstyrret av en hval der ute! Så kom ikke å si at golf ikke byr på storslagne opplevelser, smiler hun.

De siste seks årene har bydd på følelsesmessige opp- og nedturer for Halvdan og Marit. Begge har mistet foreldrene sine, og to barnebarn er født.

 

Vi er ikke evigvarende



- Dette er hendelser i livet som har gjort sterke inntrykk på oss. Det styrker livs- og dødsbevisstheten, og fyller i hvert fall meg med en melankoli. Det forteller oss at vi ikke er evigvarende Det er uendelig trist å ta farvel med de gamle, og det er uendelig flott å se en ny generasjon bli født, mener Halvdan.

Da venner og kolleger tidligere viste frem bilder av barnebarna sine, forsøkte Halvdan å skjule et gjesp - han var mildt sagt uinteressert. Enkelte ganger var det nesten så han ble provosert av det. «Barnebarn meg her, og barnebarn meg der», tenkte han.

- Men se, nå er han den verste av dem alle. Viser frem bilder, og prater knapt om annet, ler Marit.

Halvdan og Marit har to døtre. Det var perioder i jentenes oppvekst der Halvdan var lite hjemme. Han merket det på avstanden det ble mellom han og barna.

- Da jeg endelig hadde en frikveld, og fornøyd sa til ungene at jeg skulle lage kveldsmat til dem, svarte de at «nei, det skal mamma gjøre». Jentene oppfattet Marit som mye nærmere. Det er var en lei følelse. Jeg hadde jo ambisjoner om å være en tilstedeværende far, men var det ikke. Konsekvensen ble at jeg trappet ned på reisingen. Vi tjente mindre i den perioden, men fikk det mye, mye bedre sammen, forteller Halvdan.

 

Sterke bånd



Forelskelsen som Halvdan og Marit opplevde i starten på forholdet, har de klart å bevare i 35 år. Båndene som binder dem sammen, er sterke og solide.

- Det er ikke nok at trådene som skal holde oss sammen, består av et løst spindelvev. Det må være bånd som er sterkere, og som står for en støyt, mener Halvdan.

Men det holder ikke at båndene er sterke, det må også være en kjemisk faktor i bunnen. Kjærlighetens flamme må holdes ved like.

- Sånn sett er hver eneste dag i samlivet like viktig. Alle valgene man foretar, og alle prioriteringene man gjør, har en betydning, mener Marit.

De nyter livet - enten i leiligheten i Oslo, når Halvdan har oppdrag i hovedstanden. Eller hjemme i Bodø, så fort mulighetene er til stede for det. Det eneste ekteparet synes er forskrekkelig, er hvor fort tiden har begynt å gå.

- I barndommen føltes sommerferien uendelig. Nå er det sånn at jeg synes jeg akkurat hengte bort vinterklærne, før de må hentes frem igjen. Og det er så kort tid mellom jul og jul at det nesten ikke er noen vits å hive ut grantreet, smiler Halvdan.

- Men vi nyter som best vi kan, føyer Marit til.

- Ja, det er viktig, nikker Halvdan.

- Vi er så til stede i livet som vi bare klarer.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!