Hjemme hos Liv Signe (53) og Lars Petter (59) i Lærdal dufter det fersk gjærbakst. De venter familiebesøk, og på rekordtid har hun tint boller, stekt sveler og pyntet en nøttekake med pisket krem. Det siste til ære for ektemannen, som går på lavkarbo for tiden. Mens kona styrer i Oslo, steller han hjemme i Lærdal. Med årene har det satt seg noen kilo for mye, men nå er han snart nede i matchvekt.
- Han har gått ned femogtjue halvkilospakninger med smør, sier Navarsete fornøyd og strør revet sjokolade over pisket krem. Lett som en fjellgeit løper hun frem og tilbake mellom stue og kjøkken, henter glattstrøken duk og husets beste servise, anretter blomster og bretter servietter. Det kimer i mobiltelefonen, og samtidig som hun lader kaffetrakteren, avgir hun en kommentar til NRK Radio.
- Hun er effektiv, ja, nikker ektemannen Lars Petter Nesse. Senterpartipolitiker han også, tidligere varaordfører i Lærdal, bonde og driftssjef i det interkommunale renovasjonsselskapet. De to har vært samboere siden årtusenskiftet. På skuddårsdagen i 2008 fridde hun, og snaue tre måneder senere var de mann og kone.
- Selv hadde han aldri fått somlet seg til å fri, ler hun.
- Det kan nok stemme det, sier han sindig.
Som senterpartileder og kommunalminister må Navarsete tåle å stå i stormen uten å søke ly. Privat finner hun trygghet hos Lars Petter.
- Jeg er heldig som har ham, for det er ingen selvfølge å møte en man blir glad i. Det å vite at han er der for meg, betyr veldig mye. Jeg er svak for humoren hans, og det at han er så reflektert. Og så liker jeg at han har ordenssans og ikke er opptatt av småting. Uansett hvor i verden jeg er, så snakkes vi i telefonen nesten hver morgen og kveld.
- Og er det for lenge siden jeg har sett henne, så treffes hun jo alltids på TV eller radio, kommer det tørt fra ektemannen.
På direkte spørsmål om hva han falt for ved Liv Signe, tenker han seg om litt:
- Hun er blid og utadvendt. Flink, intelligent og god til å lage mat. Og så er hun jo pen!
Liv Signe ler rett ut:
- Det var ikke småtterier!


Vokste opp på gård


Så sant hun kan, reiser Liv Signe hjem til Ljøsne i Lærdal i helgene. De bor på gården til Lars Petter, i et nyrestaurert gårdshus fra 1930-tallet, med Lærdalselva som nærmeste nabo og fjellet som eneste gjenboer.
- Jo eldre jeg blir, jo mer tid ønsker jeg å ha med familien. Livet går i faser, og det som opptar meg nå er politikken, familien og det å holde meg frisk og i form, sier Liv Signe.
Hun vokste opp på en gård i nabokommunen Sogndal. Foreldrene var kristne, og Liv Signe kom som attpåklatt; lillesøster til to brødre og gromjenta til far.
- Far var bonde, snekker og halvstudert organist. Han sluttet midt i studiene på musikkonservatoriet for å ta over farsgården, og det var nok et sårt punkt for ham. "Få deg en utdannelse, Liv Signe" sa han alltid.
Faren døde da han var 63 år, og fikk ikke oppleve at Liv Signe skaffet seg utdannelse og karriere.
- Men moren min lever i beste velgående. Hun følger med på alt jeg gjør og er engstelig hver gang jeg skal ut og fly. Jeg snakker med henne nesten hver dag.
Liv Signe hadde en trygg oppvekst, med bestemor i annen etasje og lekekamerater like ved. Lesegleden var stor allerede da, og så snart hun så sitt snitt til det, tok hun med seg en bok og smatt opp på loftet.
- Jeg ble tatt med på bedehus og i kristelige møter, og både der og hjemme var det mye musikk rundt meg. I sommerferiene kom slektningene fra Østlandet på besøk. Mens jeg måtte være med å hesje, fikk ferieungene farte fritt, det likte jeg dårlig.


Tragedien rammet


"Jeg skal aldri bli gardkjerring!" svor Liv Signe. "Forsvoren ting går helst omkring", sa hennes kloke bestemor - og fikk rett. Like etter artium forelsket Liv Signe seg i en gårdbrukersønn, og 20 år gammel var hun bondekone og tobarnsmor i Sogndal. Utdannelse og jobb ble satt på vent, i stedet ble det travle år med sylting, safting og baking. Hun sydde klær til seg selv og ungene og var med i fjøset og på jordet. Da de skulle bygges nytt fjøs, styrte hun blandemaskinen, mens mann og svigerfar murte.
- Det var fine år, vi var unge og sterke og gledet oss over å bygge opp noe sammen.
Plutselig rammet tragedien. En sommerdag i 1992 fikk ektemannen hjerteinfarkt og ble funnet død hjemme på gården. Tilbake satt Liv Signe med to døtre på 13 og 14 år. Fjøset var fullt av kuer som skulle kalve. Det gode livet var blitt til svart kaos. Etter dette ble livet aldri det samme igjen, men det fantes en vei videre. I tidligere reportasjer har hun vært åpen om sin vei gjennom sorgen, om hjelpen hun fikk og viktigheten av å være omgitt av folk som utøver omtanke.
- Det som skjedde lærte meg noe viktig: At man aldri skal vike unna for folk i sorg. Jeg erfarte at en klapp på skulderen eller et smil i forbifarten kunne være nok. En prest ga meg det kloke rådet at jeg ikke skulle slå ned med blikket når jeg var ute blant folk, men heller søke øyekontakt. Da tør de å ta kontakt.
Når man går igjennom noe slikt, så gjør det noe med en. Man blir enten sterkere eller svakere av det, mener Liv Signe.
- Selv er jeg blitt mer uredd. Når det har stormet som verst rundt meg som politiker, så har jeg tenkt at "dette er tøft, men det er en jobb. Verden går ikke under!"

 

Fant kjærligheten på ny


Den 22. juli i fjor var Liv Signe på vei til Bergen da hun fikk beskjed om at regjeringskvartalet var bombet. Da hun litt senere snakket med Jens Stoltenberg i telefonen, kom meldingen om skyting på Utøya.
- Der og da fikk jeg en følelse av å stå i løse luften. Jeg tror mange opplevde det slik.
Liv Signes vei til storpolitikken startet da ungene hennes gikk i småskolen. Hun syntes klassene var for store, og engasjerte seg for å få til mindre klasser.
- Siden det også var et økonomisk spørsmål, oppsøkte vi foreldre de forskjellige partigruppene for å drive lobbyvirksomhet. Selv ble jeg sendt til Senterpartiets gruppe. Vi klarte å få til mindre klasser, og senere ble jeg spurt om jeg ville ta verv i Senterpartiet. Siden jeg alltid hadde støttet dem, sa jeg ja, men de første årene var det politikk på et ganske rolig plan.
Liv Signe utdannet seg til cand.mag. og i 10 år jobbet hun som salgskonsulent i Tine Norske Meierier. Hun var også tillitsvalgt for produsentene, og det samme var Lars Petter. Begge var politiske engasjert, begge var alene og begge hadde gård og barn fra sine respektive ekteskap.
- De første årene var vi bare venner. Deretter ble vi kjærester.


Påske med storfamilien


I Oslo bor Liv Signe i en leilighet på 85 kvadratmeter. Hver morgen blir hun hentet i syvtiden.
- Som regel er jeg ikke hjemme igjen før ved åtte-nitiden om kvelden. For å holde koken, spiser jeg så sunt som mulig og prøver å få trent to ganger i uken, forteller Liv Signe.
Snart er det påske, og da skal hun og Lars Petter på hytta på Filefjell med sine respektive barn, svigerbarn og barnebarn.
- Vi blir 10 stykker, kanskje enda flere, det blir stas, sier mormor til Markus på åtte år og Oda på ett.
- Å være bestemor er ren og skjær glede. Den eldste datteren min har tatt over farsgården i Sogndal mens den yngste bor på Sotra, og sønnen til Lars Petter holder til i Bergen. I påske møtes vi alle sammen, jeg gleder meg til å stelle godt med dem og ordne gode middager. Jeg er opptatt av at det skal være ordentlig mat, bygdekost er tingen.
Med kjappe hender anretter hun en stabel nystekte sveler på et stettfat. Multene hun plukket i sommer helles over i en skål, og en sølvskje stikkes nedi. Kaffe på kanne og tente lys. Det banker på døren og hun sender Lars Petter for å åpne. Alt er klart, gjestene kan bare komme. På hjemmebane har Navarsete full kontroll.

 

OBS!

I Hjemmet nr. 14, som er i salg fra fredag 30. mars, får du også oppskriften på Lars Petters deilige lavkarbo-kake, samt Liv Signes rosinboller.

 

FAMILIEBESØK: Til venstre for Liv Signe sitter Lars Petters søster, Sigrid Nesse og hennes mann, Karl Otto Hande. Ved siden av Lars Petter sitter en annen slektning av ham, Aud Marit Skjær.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!