Familien betyr mye for meg

Hva er det første du husker fra Norge?

- Snø. Det syntes jeg var veldig fascinerende å se. Jeg var fem år gammel da jeg kom til Norge, og jeg trodde det var vanlig iskrem som lå på bakken. Jeg er født i Kenya, men bodde en stund i Tanzania. Der badet vi stort sett i de fine strendene. I Norge var familien min opptatt av at vi skulle bli godt integrerte. Men da jeg var åtte år, før jeg fikk en lillesøster, måtte jeg, storesøster og storebror sitte igjen på skolen og lære oss morsmålet av pappa. Det var gørrkjedelig, men i dag er jeg glad for det.

Hvilken historie elsker din bestemor å fortelle fra da du var liten?

- At jeg alltid ville komme og sove hos henne. Hun skjemte meg så bort, så jeg nektet å sove hos mamma og pappa. Flere ganger, midt på natten, forsøkte jeg å tvinge mamma til å la meg sove hos mormor. Det tok ca. en halvtime å gå til mormor, så det gikk jo ikke da, men pappa har alltid vært sånn at sier mamma "nei", så sier han "ja", så får han heller være den snille. Derfor ble det en del turer til mormor likevel, men før leggetid.

Hva er din favorittmat?

- Jamaicansk mat. Kokos, ris og masse chili. Jeg gikk på hotell- og næringsmiddelfag på Mork videregående skole, i Eidsvoll. Vi var det siste kullet i det eldgamle skolebygget, en tidligere husmorskole. Etter det jobbet jeg som kokk og servitør. Jeg er veldig glad i å lage mat, og tar det jeg har i kjøleskapet og finner på noe.

Hva er ditt favorittplagg?

- Jeg har masse klær i klesskapet, men ingenting å ha på meg. Jeg er glad i alle farger, både rosa, blått, grønt, gult og lilla. Venninnen min Ida Østby, designet den røde kjolen jeg hadde under Grand Prix. Hun hadde én uke på å lage den. Den skal oppgraderes til finalen i mai. Det er første gang jeg har fått skreddersydd antrekk til min kropp. Jeg klarte ikke bøye meg ned! På scenen er jeg mest glad i shorts, for jeg er egentlig en rapper. Da føler jeg meg mer fri. Men ellers kan jeg bruke kjole.

Stella og vintersport?

- Det henger ikke sammen. Men det er veldig imponerende å se folk som går på ski på fjernsyn. Selv synes jeg det er for kaldt. Kanskje er jeg ikke god nok til å kle meg. Jeg har heller ikke ski. Siste gangen jeg gikk på ski var i 1997. Da sa læreren min "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær". Det ble jeg så irritert av, husker jeg.

Hva gir deg sommerfugler i magen?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

- Like før jeg skal skrive en låt. Når jeg har en melodi og en tekst på gang. Det er så gøy! En herlig følelse. Sist jeg skrev var like før delfinalen i Skien. Jeg visste ikke at jeg kunne skrive noe sånt engang. Og produsenten fikk gåsehud. Jeg har lyst til å gi ut noe før finalen. Får se hva det blir til.

Hva gjør deg opprørt?

- Korrupsjonen i Afrika gjør meg veldig sinna. Jeg prøver å motivere unge i Kenya til å ta del i samfunnsdebatten. De lytter til musikk og tekster, så der kan jeg bidra. Også er jeg ambassadør for Utdanningshjelpen. Det er en norsk veldedig studentorganisasjon som formidler utdanningsstøtte til barn og unge i Kenya, Ghana, Mosambik og Etiopia. Så langt har nesten 150 elever blitt støttet med utdanningsstipender. Jeg har vært med siden starten i 2006 da de ble stiftet, og deltatt på arrangementer i Norge og Kenya.

Om penger ikke hindret deg, hva og til hvem ville du gitt en gave?

- Min drøm er å få ryddet Afrika for alt søppel. Dra dit med en diger søppelbil. Afrika er et så flott kontinent, som fortjener å pusses opp ordentlig. Selv klarer jeg ikke å kaste papir på gaten. Mens mamma har støv på hjernen, fikk jeg vite i fjor at jeg er allergisk mot støv. Det er litt komisk da.

Ingen ferie uten...

- Dagboken min. Jeg liker å sette ord på følelsene mine. Én gang leste storesøsteren min i dagboken min og ertet meg for det hun leste, etterpå. Jeg ble veldig lei meg, og skaffet meg lås på den og greier. I dag behøver jeg ikke være redd for det, men gjemmer den likevel.

Hva er det beste rådet noen har gitt deg, og hvem ga deg det?

- Jeg har fått mange gode råd av mine foreldre og besteforeldre. Men rådet til mormor "Haba Haba Hujaza Kibaba" har vært viktig. "Haba Haba", som er navnet på låten jeg skrev til Grand Prix, betyr litt etter litt. Det handler om å være ett steg nærmere for hver dag, og å ta vare på de små stegene. Det er ikke hvor mange ganger du faller som teller, men hvor mange ganger du greier å reise deg igjen. Jeg har holdt på med musikk lenge, og har hatt mye motstand. Nå er jeg på 1. plass på VG-lista og skal være med i Eurovision Song Contest. Jeg gleder meg, jeg føler jeg har det norske folk i ryggen. Det er godt å kunne dele mormors råd med andre. Det var derfor det var så mange følelser da jeg vant. Nå går alle rundt og snakker swahili uten å vite om det.

Denne saken ble første gang publisert 07/03 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.