Hvilken bok er den siste du har lest?

- Jeg skal holde foredrag om Hamsun, så nå leser jeg de bøkene av ham jeg ikke har lest før. Han har jo skrevet uendelig mye. «August» leste jeg nettopp - en bred anlagt episk roman. Ikke helt etter min smak, men han skriver jo alltid godt, og August selv er litt av en type...

Hvilken bok glemmer du aldri?

- Michel de Montaignes «Essays». Han levde fra 1533 til 1592. Han var dommer i en liten fransk by, men midt i livet trakk han seg tilbake og ville skrive istedenfor. Han skrev små stykker, for eksempel «Om søvn», «Om å ri» og «Om oppdragelse av barn». Det er forunderlig hvordan en mann som levde for så lenge siden, kan skrive så hverdagslig og «moderne» og lettfattelig om emner som berører alle mennesker til alle tider.

Hva heter den første boken du husker?

- «Barndommens gate» av den danske forfatteren Tove Ditlevsen. Hovedpersonen, Ester, vokste opp i et fattig arbeiderklassestrøk i København, og hun gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg leste den da jeg var 11-12 år, og boken var nok min første litterære opplevelse. Jeg tror det er her begrepet «Løvetannbarn» første gang blir brukt, barn som mot alle odds klarer seg videre her i livet. Tove Ditlevsen er en viktig forfatter for meg, og «Barndommens gate» har jeg lest siden også, men da i sammenheng med resten av hennes forfatterskap. Jeg synes den har holdt seg.

Hvilken bok ble du aldri ferdig med?

- Jeg fullfører alltid! Jeg har alltid avsluttet en bok som jeg har begynt på, selv om den har kjedet meg fra begynnelse til slutt. Jeg angrer ikke på noe, for selv om boken ikke gir meg noen ting, er det også en erfaring. Det handler mye om hvilken livssituasjon man er i. Da jeg leste Ibsen på gymnaset, fikk jeg ikke noe ut av ham. Men som voksen ser jeg helt annerledes på det. Jeg vil ikke konkludere med at en bok er dårlig, selv om den ikke gir meg noe. Det er akkurat som å møte mennesker.

Hvilken bok vil du anbefale Hjemmets lesere?

- Thomas Bernhards erindringsromaner, «Et barn» og «Årsaken», der han forteller om sin tøffe oppvekst i Østerrike under Den andre verdenskrig. Bøkene er både brutale og rørende.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!