Monica Tømte bor på Rygge utenfor Moss. Selv om alle rekkehusene ser like ut, skiller Monicas inngangsparti seg fra de andres. Utenfor døren står stabler av akebrett og kjelker, og i kjøkkenvinduet vrimler det av unger som ønsker oss varmt og høylytt velkommen.

Vi blir traktert med nystekte boller. Mens ett bakelag fortærer første bollebrettet, trilles og formes nye boller av ivrige barnehender. Minste bolletriller er Elias (4). Johannes (3) ligger under et teppe på sofaen og betrakter oss med feberblanke øyne. Og minstemann David, som snart er to år, smiler blidt fra mammas fang.

- Jeg satte ungene til å bake boller rett før dere kom, da er de opptatt en stund, sier Monica.

Vi sitter og prater mens bollebakernes øredøvende entusiasme strømmer mot oss fra kjøkkenet. Med den ene hånden rundt Davids skulder og den andre på hodet til Johannes, har Monica oppmerksomheten fordelt mellom oss, de to minste og bakelaget på kjøkkenet. Hun er rolig, blid og intenst til stede både hos oss, de to småguttene og hos kjøkkenskriverne.

- Jeg kan følge med på mer enn én ting av gangen, det lærer man seg når man har ni barn. Vi bor trangt, men godt. Akkurat som mor, far og de åtte ungene i de koselige fortellingene til Anne-Cath. Vestly. Disse historiene gjorde et uutslettelig inntrykk på meg som barn. Jeg var rundt syv år da mamma begynte å lese dem for meg, og allerede da bestemte jeg meg for at jeg ville ha mange barn. Det var vel først og fremst familieidyllen jeg ble betatt av. Den store barneflokken, mormor, foreldre som var glade i hverandre, familiesamholdet - alt dette tiltrakk meg enormt og satte i gang drømmene mine, sier Monica, som selv vokste opp uten noen pappa.

Heltidsmamma

Monica forteller at faren kom inn i livet hennes da hun var i tenårene. Men om han ikke var til stede som far da hun vokste opp, så tar han det i rikt monn igjen på barnebarna. Han er en kjærlig morfar som tar med ungene på turer og ellers gjør hyggelige bestefar-ting med dem.

Monica har vært gift to ganger, og har bodd alene med barna de siste årene. Hun var skilt tobarnsmor allerede som 21-åring. Så giftet hun seg igjen og fikk seks barn til. Også ekteskap nummer to gikk i stykker.

- Heldigvis stiller mine to eksmenn opp for barna sine. Selv om det bare er barna og jeg i hverdagen, har alle barna fedre som bryr seg om dem, og som de kan regne med, sier 34-åringen.

I 2005 fikk Monica en kjæreste gjennom nettstedet til Aleneforeningen. Helge Kjell Kvalsund jobber på en oljerigg utenfor kysten av USA og pendler mellom USA og Norge. Lille David er sønnen hans, og han har fridd flere ganger til Monica. Men hun har ennå ikke svart ja, selv om de to både er glad i hverandre og har det fint sammen.

- Helge Kjell synes jeg er sen til å bestemme meg, men etter to ekteskap er det ikke bare å gi ni barn en stefar. Men misforstå ikke, Helge Kjell er alle tiders og glad i barna mine. Han gjør ikke forskjell på David og de andre. Han vokste selv opp med åtte søsken, og synes det er koselig med alle barna.

I den lille stuen er det fullt. Det er trangt, men med et system. Den enorme sofaen fungerer både som sitteplass, lekeplass, møtested og seng. Her sover Monica og David, mens de andre syv deler tre små rom i annenetasje. Eldstejenta Ellen på 16 nyter privilegiet å ha eget rom.

- Vi har det trangt, men huset er mitt. Det gir meg trygghet at jeg eier huset vi bor i. Jeg vil klare meg selv, og ungene har ikke vondt av å bo litt trangt. De lærer seg å ta hensyn. Alle er de flinke til å hjelpe meg og hverandre.

Men selvsagt kan jeg ikke belaste ungene med for mye jobbing heller. De har barnehage, venner, skole og fritidssysler. Min jobb er å være mamma og husmor. Det er en morsom, interessant og utrolig givende jobb. Det er barna som er mitt liv, og det er barn jeg kan. Derfor, når jeg en gang kommer meg ut i arbeidslivet, ønsker jeg også å jobbe med barn, sier Monica, som på kveldstid, når de fleste av ungene er i seng, tar utdannelse som helsefagarbeider.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!