Leserstorm mot "Fru Johansen"

Inger Jensen har ansvaret for spalten "Fra kvinne til kvinne" som trykkes i Hjemmet hver uke. Her kan leserne lette sitt hjerte og få kloke råd fra Inger, eller de kan selv gi råd til andre lesere eller si sitt hjertens mening om dette og hint.

Men sjelden har noen klart å provosere flere til å finne frem penn og papir, enn da "Fru Johansen" skrev sitt innlegg "Jeg er gift, heldigvis¿", hvor hun langer ut mot alle single personer i Norges land. Hun synes enslige mennesker ter seg som "uansvarlige tenåringer", og mener at det å bo alene strider mot Guds skaperordning. Til sammen er det kommet inn over hundre til dels rasende brev. Et tyvetall av dem er kommet på trykk i Hjemmet, i tillegg til at Inger selv har kommentert den upopulære fruens innlegg.

- Hva er det som gjør at folk har latt seg provosere så til de grader av "fru Johansens" meninger?

- Jeg tror veldig mange er irritert fordi fru Johansen skjærer alle single over én kam. Nå har det seg jo slik at en stor prosentdel av det norske folk til enhver tid lever alene - frivillig eller ufrivillig. Og mange av dem er sinte og sårede og har altså latt seg provosere av denne damens etter min mening litt nedlatende holdning. Det interessante med å lese alle innleggene, er at vi får belyst så mange sider av "alenelivet", og de mange ulike grunnene til at folk faktisk lever alene, sier Inger Jensen.

Døm selv! Under her gjengir vi noen få av alle innleggene som har stått på trykk i Hjemmet den siste tiden, og to av dem er altså fra "Fru Johansen". Det er nå satt sluttstrek for debatten i Hjemmets spalter, men den som ønsker det kan uttrykke sin mening ved å skrive et innlegg her på hjemmet.no, i feltet "SKRIV KOMMENTAR".

Jeg er gift, heldigvis!

Det er jo så moderne å være enslig - eller single, som det så flott heter. Jeg har møtt og vært sammen med enslige mennesker, og forskrekkes over hvordan de bor og lever. Til og med mennesker godt oppe i årene går rundt og ter seg som forvokste, uansvarlige tenåringer. Og hyblene, eventuelt leilighetene, er rotete, skitne og utrivelige.

Selv er jeg gift og vel forsørget, og er glad jeg har en mann å forholde meg til. Jeg har lært å ta hensyn og ansvar, og mener at ekteskapet er den beste av livets skoler. De enslige prøver å bevise at de lever det gode liv, men jeg er sikker på at samtlige innerst inne venter på en partner.

To må man være! Det å bo alene strider mot naturen og Guds skaperordning.

Fru Johansen

Kjære deg

Selv om innlegget ditt kan virke som en fleip, har jeg valgt å ta det på alvor. Hvorfor er du så nedlatende og tror så dårlig om dem som lever alene? Er du kanskje innerst inne misunnelig?

Du snakker om å lære i livets skole, høste livserfaring. En slik læring handler vel først og fremst om respekt for andre, forståelse for dem som er annerledes enn en selv, og å skjønne at ikke noe er svart/hvitt. Det virker ikke som om du har fått med deg dette i det hele tatt.

Enslige er like forskjellige som gifte mennesker. At man bor alene, betyr ikke at man kun kan leve livets glade, late dager og ikke bry seg om annet enn sitt eget velbefinnende. Det er for eksempel svært dyrt å leve alene. Man har ingen å dele regninger og utgifter med. Jobbe må man også, ikke løpe rundt som "uansvarlige tenåringer", slik du tror. At du attpåtil blander "Guds skaperordning" inn i tordentalen din, synes jeg er toppen av fordømmelse og uvitenhet.

Det skal bli interessant å høre hva andre mener om fru Johansens innlegg.

Inger

Du er et fjols

Egentlig er ditt innlegg så til de grader fjollete at det nesten ikke er verdt å kaste bort tiden med å svare, men jeg gjør det likevel. Du fremstår som en helhjertet egoist og dumrian, og man må faktisk synes synd på din mann som er gift med et slikt fjols. Ja, fjols!

Trodde du virkelig at vi enslige ikke tar ansvar og hensyn? Det er akkurat det vi gjør, siden vi må gjøre det meste selv - uten hjelp fra andre. Svært mange enslige (gjelder også undertegnede) lever det gode liv med god økonomi, og det til tross for at vi er alene om absolutt alle utgifter. Vi har mange gode venner og anledning til å innrette livet slik det passer oss.

Hvordan våger du å skrive om Guds skaperordning! Den vet du tydeligvis lite om, siden Skaperen har tillatt at så mange bor alene og trives med det. Som enslig har man dessuten bedre tid til å delta i et utadvendt, sosialt liv, og har blant annet mulighet til å hjelpe dem som ikke har det så godt i samfunnet. Noe slikt har vel aldri du tenkt å gjøre, egoist som du er?

Det er ikke dermed sagt at absolutt alle aleneboende trives. Men det kan jo hende at noen ikke har møtt den rette, og dermed ikke vil nøye seg med den nest beste.

Karin

Du er misunnelig

Jeg har ikke skrevet inn til denne spalten på flere år, men nå har jeg lyst til å si min mening til misunnelige "fru Johansen" og hennes meningsfeller.

Jeg er en dame på 72 år som er så heldig at jeg har en venn som jeg er glad i. Jeg bor i et rekkehus, og her har jeg oppdaget at vi har en type som ligner på "fru Johansen".

Vennen min elsker å skjemme meg bort, og det er han som er kokken her hos meg. Han har bil og kjører meg til ulike plasser. Men her en dag sto vår lokale fru Johansen ute på trappen sin. Jeg vinket, slik jeg gjør til andre naboer. Jeg kunne nesten høre henne fnyse idet hun snudde ryggen til oss og smelte døren igjen. "Sånne typer må du bare le av," sa min venn.

Jo da, jeg som er single, oppfører meg som en glad tenåring. Det er så koselig å ha fått en venn på mine gamle dager.

Mine beste hilsener til alle enslige pensjonister: Ta imot den gleden du får.

Hilsen oss to

Du tar ikke hensyn

Jeg finner innlegget ditt direkte sårende. Jeg er enslig mor med en sønn på 16 år. Livet har vist meg at det ikke er lett å være alene.

Mine "venner" forholder seg til dem som lever i en familiesituasjon, som enslig blir jeg ikke regnet med. Det har vært tungt siden jeg har en sønn. Det er aldri noen som spør om vi vil være med dem på skitur en søndag, eller gå på kino med dem som familie. Jeg forsøker å be "venner" på besøk, men de har vanskelig for å finne tid i sin hverdag, og jeg har ikke alltid overskudd til å være den som tar initiativet.

Jeg har eget hus, noe som betyr vedlikehold, og jeg må leie folk når det er noe som skal gjøres. Etter mer enn 25 år i arbeid er det fremdeles tungt å få lønnen til å strekke til.

"Fru Johansen, du tar sikkert hensyn til din mann og familie, men du tar ikke hensyn til de enslige med dine uttalelser. En samboer eller ektefelle ligger ikke klar i hyllene på kjøpesentret! Det kan være tungt å være alene, men det kan også være forferdelig vondt å leve med feil person. Da min partner holdt på å knekke meg psykisk, måtte jeg ut av forholdet. Jeg har lært å ta ansvar, og har alltid stilt opp for sønnen min.

Du er heldig som er så vellykket, det kan ikke jeg skryte av. Men du burde ikke blande Guds navn eller Hans skaperordning inn i innlegget ditt. Det er fullstendig respektløst mot andre mennesker.

Enslig, ansvarlig mor

Jeg storkoser meg alene

Jeg fikk vondt i magen da jeg leste om damen som er godt gift og vel forsørget og ser ned på single kvinner.

Selv er jeg alene med mine barn etter å ha kommet meg vekk fra en voldelig samboer. Så min alenetilværelse er ikke noe jeg har valgt selv. Men jeg lever heller alene enn å ha det livet jeg levde før.

Jeg er nødt til å jobbe hver dag for å tjene penger til meg og mine barn. Noen ny mann har jeg ikke brukt særlig tid på å finne. Jeg trives alene og er ikke avhengig av å ha en mann for å ha et godt liv. Jeg greier meg selv, tjener mine egne penger, og mine barn og jeg reiser og koser oss.

Min lykke er ikke avhengig av at jeg har en mann i huset, og jeg er ikke på desperat jakt. Den dagen kommer vel en gang at jeg treffer en jeg liker. Men inntil da storkoser jeg meg hver dag - alene!

Hilsen alenemor

Jeg lærte mest som enslig

Det finnes kvinner som flytter fra barndomshjemmet og rett inn i ekteskapet. De har aldri bodd alene, aldri måttet ta ansvar for egen økonomi. De har ikke peiling på hva en vannlås er, de har aldri fått sår i hånden etter bruk av skrutrekker. De har ikke peiling på hvor mye ved man trenger for en vinter, eller hva kondensvæske brukes til. De vet ikke hvordan eller hvorfor man hever og senker gressklipperen, hvordan en skiftenøkkel håndteres eller hva den kan brukes til.

Jeg bodde alene i fire år før jeg giftet meg. Jeg bodde alene i seks år som enke, og bor nå alene på femte året etter å ha mistet en samboer.

Det kommer gifte kvinner til meg og forteller at de aldri ville tort å bo alene. Men når verden snus på hodet og man blir alene, har man faktisk ikke noe valg. Noen finner heller ikke den de vil dele livet med. Ikke alle kan velge på øverste hylle her i livet, og da kan det være så som så med utvalget i hyllene nedenfor. Noen "prostituerer seg", kaller jeg det, for å slippe å bo alene.

Etter en del ikke-ønskede erfaringer har jeg kommet til at jeg på mange måter synes synd på enkelte slike uselvstendige, gifte kvinner. De innbiller seg nok at de er frie, og at de er seg selv fullt og helt, men det er de ikke. For i ettertid kan jeg trygt si at det var i de periodene av livet jeg var helt alene at jeg lærte meg selv å kjenne. Behagelig har det ikke alltid vært, men du verden så lærerikt, så utfordrende og blomstrende for sjel og sinn.

Du kvinne som pusler av gårde hånd i hånd med en mann og ikke i din villeste fantasi kan forestille deg at tilværelsen kan være annerledes, du vil aldri bli noe annet enn en innsnevret halvpart. Skal det stå "fru Johansen" på gravstøtten din også?

Assa

Du er dum og arrogant

Jeg synes innlegget burde kåres til "Årets dummeste", hvis det arrangeres en slik kåring.

Jeg er snart 60 år, og har vært enke i 22 av disse årene. Tror du det var selvvalgt? Jeg har slitt mye med både jobb, hjem, skifting av sykkelslanger og lignende. Dessuten kjenner jeg faktisk relativt mange på min egen alder som er blitt skilt i godt voksen alder. Noen av dem fikk sjokk da ektefellen plutselig fant en annen å dele livet med, andre ble skilt fordi de kjedet seg sammen og ønsket å leve alene.

"Fru Johansen", jeg prøver bare å fortelle deg at man i dag ikke blir gift, men man gifter seg og deler på gleder og sorger. Det er i alle fall det som er meningen - og det var det min mann og jeg forsøkte å gjøre.

Det virker som om du har lullet deg inn i en kokong som heter ekteskap. Kom deg ut av den før den sprekker! Da kan det hende du også får en trøkk. Den vil i så fall være velfortjent.

Mor og enke

Du er ensidig og dømmende

Det er mange grunner til at mennesker skiller seg og lever alene. Mange føler alenetilværelsen befriende etter et vanskelig ekteskap.

Det er en fordel at kvinner i våre dager er mer økonomisk uavhengige enn hva kvinner var før. Det er mange som lever i platoniske ekteskap, hvor det er økonomi og redsel for å være alene som holder dem sammen. Slike ekteskap kan ellers være tomme når det gjelder følelser.

Vi ønsker nok alle å ha en partner, men det er mange som har det utmerket som enslig. Som godt voksen har man andre forventninger til et forhold enn hva man hadde som ung. For tenk hvilken livserfaring og selvstendighet man har opparbeidet seg. Vi enslige har stor omtanke for familie og venner. Det er mennesketypen det kommer an på.

Arrogante og dømmende holdninger som "fru Johansen" innehar, fører ikke til et samfunn alle kan føle seg vel i.

Elisabeth

Fru Johansen har ordet!

Gjennom lang tid har jeg nå lest innlegg fra hatefulle kvinner som forsøker å sette mitt syn på enslige i et grelt lys. Jeg er dypt såret og sjokkert over hva folk kan få seg til å skrive. I mitt innlegg forsøkte jeg da bare å påpeke det som er normalt og riktig. Ingen kan da være uenig i at det er samfunnsfiendtlig og egoistisk å gå rundt som "singel"?

Hva er dette for slags ord, forresten? Singel er for meg grus som blir strødd på glatte fortau. Jeg tror man bruker dette ordet for å dekke over det tragiske ved å være enslig.

Før i tiden sa man "attergløyme" om enslige kvinner, og det synes jeg er et godt ord. Attergløyme er rett og slett en kvinne som er gløymt att i en eller annen veigrøft. Hun står der og støver ned, rent ut sagt.

Men, og dette er viktig! Jeg vil påpeke at enkelte enslige kvinner lever et verdig liv. Jeg kjenner personlig to kvinner som har latt seg kalle til misjonsmarken, og en bekjent av meg har ofret seg for sine gamle foreldre. Hun har stelt sin uføre mor og demente far i mer enn 20 år nå, og slikt står det respekt av. Slike mennesker føler ansvar, mens de fleste andre egoistiske single ikke vet hva ansvar er. Hvordan i all verden skulle det gå hvis alle var single? Da ville hele samfunnet gå i oppløsning og det ville endt i anarki.

Jeg takker Gud for det hellige ekteskapet. Ingen skal få rikket meg i troen på at singlelivet ikke er verdt å leve.

Vennlig hilsen fru Johansen

Du er en selvgod egoist

Ifølge deg, fru Johansen, er altså de som ikke er gift bare noen "attergløymer"!

Jeg, en kvinne passert de 70, har også vært gift, men ble enke for seks år siden. Jeg har flere kjekke barn og barnebarn, og aldri har jeg hatt det så godt som nå.

Det er bare noe vrøvl alt du presterer å skrive. Tenk å mene at å bo alene strider imot Guds skaperordning! Hvorfor lar da Gud mann og kone skilles ved for eksempel ulykker og sykdom? Mener du da at den som blir igjen, må finne seg en ny make fortest mulig?

Jeg synes å lese mellom linjene i innleggene dine at du må være innmari misunnelig på oss alenekvinner.

Vestlands-kvinne

Tragikomisk!

Heldigvis kommer man ikke ut for mange med et slikt menneskesyn, og det takker jeg Gud for! Ble du såret og sjokkert over responsen på ditt første innlegg, fru Johansen, tror jeg ikke du får mye trøst denne gangen heller.

Ditt syn på andre mennesker er rett og slett hatefullt. At du synes "attergløyme" er et godt ord, tror jeg er mer enn nok bevis på det. Du verden så mange triste skjebner dette stygge ordet rommer. Ordet "lausunge" er et annet eksempel på en slik uforstand og hensynsløs behandling av våre medmennesker.

At et verdig liv for enslige kun består av å "virke på misjonsmarken" eller det å ta seg av sine gamle foreldre, er en påstand så grov at jeg finner ikke ord, men forstår at her vil både leg og lærd kjempe forgjeves når det gjelder å få deg på andre tanker.

Vi som tror på en åpen hånd, godhet og et inkluderende samfunn for alle, lar ikke en fru Johansen rokke ved vår tro, vi heller!

Vennlig hilsen Britt

Fordommene mot enslige er mange

Jeg er dessverre ikke særlig attraktiv hos kvinner, og har levd hele livet alene. Jeg kan da ikke for at ingen faller for meg, og vil ha meg frabedt disse fordommene jeg møter hos mennesker som selv er i forhold.

Det er mange enslige som lever et fullverdig, flott, uegoistisk liv - også langt fra misjonsmarkene! Mange gifte er mest opptatt av sin egen familie. Som enslig og trygdet føler jeg meg svært ensom. Det er ikke noe nytt. Mange andre har lignende historier. Hvem snakker om egoisme her?

Diverse grupper har utropt seg som den siste pariakaste. Det så være røykere, funksjonshemmede, innvandrere, fattige o.l., men vi enslige blir massivt utsatt for utrolig sneversynthet. Vi får høre at vi er kresne og vanskelige, at det er så synd på oss. Venner som danner forhold, forsvinner. Kjærester og familie får all oppmerksomhet slik at den enslige blir stående tilbake.

Jeg har vært veldig deprimert av all ensomheten og "bare venner"- avvisningen, fordi jeg i bunn og grunn er et familiemenneske. Dette er noe mange, både menn og kvinner, kan skrive under på. Men jeg har aldri levd et halvt liv!

Det hjelper ikke akkurat at slike snevre mennesker som denne fru Johansen får unødig mye spalteplass til å dyrke sitt uforklarlige sinne.

Herr J.

Jeg var gift med en superegoist

Jeg har vært alene i snart 20 år, etter 20 års ekteskap med en superegoist. Da jeg ad omveier fikk høre at det var en annen dame med i bildet, kastet jeg gubben ut - og har ikke angret.

Det er blitt folk av vår felles datter. Jeg har en god jobb som jeg, 62 år gammel, snart slutter i. Jeg har hatt ryggproblemer og har derfor trent hardt, så min kropp er frisk og sterk. Jeg har bygd nytt hus, der jeg leier ut for å klare boutgiftene. I tillegg har jeg det siste året tatt vare på min gamle far, som nå har fått plass på sykehjem. Jeg besøker ham stort sett annenhver dag, og jeg ordner også med hans økonomi.

Jeg har feriebolig i Spania, dit drar jeg når det er mulighet for det. Der har jeg også verdens beste spanske elsker. Og han er så klart yngre enn meg. Jeg har alltid en i Norge også. Jeg er "ung", og kroppen krever sitt.

Til nå har jeg ikke møtt en mann jeg kan tenke meg å leve livet sammen med. Mange på min alder er oppdratt av sin mor og sine koner, og den oppdragelsen synes jeg ikke mye om. Jeg kjører snøfreser, vasker og polerer bilen, maler huset mitt, maler inne, skifter dekk på bilen, planter sommerblomster, bruker symaskinen flittig og lærer spansk.

Nå ser jeg frem til mer fritid. Den skal jeg fordele mellom min far, Spania, trening, min datter og meg selv.

Ja, jeg er en av dem fru Johansen kaller for en "uansvarlig tenåring". Jeg lever bare én gang, og jeg akter å leve mens jeg fremdeles har krefter og helse. Min plan er også å bli frivillighetsarbeider både i Norge og etter hvert i Spania. Så jeg kan trygt fortelle deg, fru Johansen, at jeg nok ikke er en attergløyme. Jeg har mange venner av begge kjønn, i alle aldre, og vi stiller opp for hverandre når det trengs.

Jeg lurer på hvilken planet du er født på, fru Johansen. Det må være på Vestlands-planeten! Og hvor mange kvinner blir misbrukt og voldtatt i ekteskapet og virkelig lider? Det er nok mange, tro du meg.

Er du lykkelig i ditt ekteskap, så vær glad for det. Men du må slutte å dømme andre kvinner som lever ut singlelivet. Ordet single betyr "alene" og er engelsk, dersom du ikke vet det.

Så du skjønner, fru Johansen, at det er ikke alle single som bare står der og støver ned, uansett alder. Vi kjøper sexy undertøy, vi fikser oss, vi digger oss selv, vi kjører sportsbil, vi drikker vin og går på bar. Og vi nyter sex!

Jeg ønsker deg et rikt og godt liv i ekteskapet ditt.

Hilsen en ekte heks i Tromsø

Denne saken ble første gang publisert 19/09 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.