TOMMY STEINE OPPLEVDE FYLL OG VOLD I BARNDOMSHJEMMET
Vokste opp i redsel
Hjemme var det både fyll og vold, og på skolen ble han mobbet. Nå forteller Tommy Steine alt om sin tøffe oppvekst.
Anmelderne roser komikeren Tommy Steine (43) både for fremførelsen og innholdet i hans nye show «Livredd». For komikeren har det nærmest vært en renselse å utlevere livet sitt på scenen.
- Det var veldig sterkt og spesielt å stå der. Jeg var utrolig spent på responsen, men den ble helt overveldende. Jeg ble rørt og glad, forteller Tommy til Her og Nå.
Fyll og vold
I showet forteller han dønn ærlig om en oppvekst som er langt unna en solskinnshistorie. Stefarens fyll og vold mot moren preget mange av hans unge år. Et hjem preget av bråk og uro. Morens rop om hjelp. En liten gutt som må rydde opp etter de voksne om natten.
- Det er først og fremst redsel. Man blir redd. En slik frykt og angst skal jo ikke barn oppleve. Den kjipe følelsen er at man føler at familien ikke er som alle andre familier, og det ønsket jeg ikke at andre skulle oppdage.
Tommy har også flere yngre søsken.
- Nå skal jeg ikke snakke for dem. Men det var redsel, det også. Jeg prøvde å trøste dem, siden jeg var størst.
Mye mobbing
Samtidig som dette foregikk, opplevde Tommy også mye mobbing på skolen.
- Folk tror at mobbing bare dreier seg om å sparke eller slå noen. Men det er den skjulte mobbingen, å bli utestengt, aldri være inkludert. Aldri bli tatt ut på laget, det er det jeg snakker om, forteller Tommy.
- Dette opplevde jeg mest fra tredje til sjette klasse, men også ut ungdomsskolen. Jeg byttet skole fra sjette til syvende og kom i et litt bedre miljø, men fortiden hang med dessverre.
- Hvordan skal man komme seg videre med slike barndomstraumer som voksen?
- Ikke ti dem i hjel, men ta oppgjør med dem. Snakk ut med profesjonelle og venner og kom til erkjennelsen at det er ikke noe galt du har gjort i oppveksten. Jeg har selv to coacher som jeg bruker jevnlig. Det dummeste man gjør, er å ruge på dette selv.
- Reagerer familien på utleveringen i showet?
- Mamma vet om innholdet. På en måte skjønner familiemedlemmene hva jeg gjør, men samtlige synes jo ikke de det er noe stas at jeg har gått ut med historien. Det forstår jeg veldig godt. Men for meg var det viktig og avgjørende.
Forbilde
Tommy ønsker at han kan bli et forbilde ved å snakke åpent ut om dette.
- Hvis dette kan gjøre at folk som har opplevd det samme kan få det litt lettere eller identifisere seg med flere - så er det veldig viktig. At man ikke står alene og skammer seg. Det er som jeg sier på scenen: Skam er frykten for ikke å bli akseptert.
- Følte du at det ikke var noen som så deg?
- Ikke skolemyndighetene i hvert fall. Jeg hadde noen besteforeldre som jeg besøkte, og det var et fristed. Men de kunne ikke være der i hverdagen, ikke sant. Der og da følte jeg at det ikke var så mange som kunne ta vare på meg. Men dette var jo ikke konstant syv dager i uken året igjennom. Det skjedde innimellom.
- Men du gikk kanskje rundt med en konstant uro?
- Ja, og den angsten tror jeg det er mange som sliter med. Man blir veldig var på folk som drikker, noe jeg er den dag i dag. Den personlighetsforandringen på folk som drikker, liker jeg ikke. Selv kamerater som drikker når jeg er edru, sliter jeg med.
Denne saken ble første gang publisert 13/09 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.