Bli med til Trondheims skjærgård
Trøndersk
øyhopping
Du skal ikke langt ut av Trondheim før du befinner deg i en helt
annen og fargerik verden, blant øyboere, bønder og fiskere.
Bli med til trønderhovedstadens egen skjærgård.
Go’biten på Hitra
Egentlig skulle Mona og Lars Nynes kjøpe et sauebruk. Så kom de under vær med at Bodil Birkeland skulle selge Hitra Gårdsmat. Som småskalaprodusent av premierte oster er gården et fenomen langt utenfor Hitras grenser, og det var med stor ærbødighet de nye eierne skred til verket da de fikk tilslaget.
Valget var enkelt og utfordrende på samme tid.
– Jeg kunne jo ingenting om ysting, innrømmer Mona (44), som opprinnelig er regnskapsfører, men ønsket seg noe helt annet. Et liv på landet – frisk luft og stor frihet.
Da Mona og Lars overtok gården fulgte den kjente osteproduksjonen med på lasset. Det gjorde også ysterne, som sammen med Bodil hadde skapt suksessen det går gjetord om langt bortenfor Trøndelags grenser.
– Det var nok ikke lett for Bodil å overlate livsverket til andre, sier Mona.
Bodil startet med tre kviger, en trillebår og et råttent bygg – og en drøm om et liv på bondelandet. Det harmonerte godt med Monas og Lars’ ideer om «noe helt annet».
Hitra Gårdsmat omtales av mange som et av landets fremste småskala ysterier, viden kjent for sin mange ganger premierte Grotteost. Hitra Hvit, Hitra Blå og Kristines Myke er andre varianter.
– Kjøpet kom med seks måneders gratis opplæring. Det fikk oss i gang, forklarer Mona, som har ansvar for ysteriet.
– Jeg konfererer ofte med Bodil. Hun var selv ny i faget en gang. Det gjør at vi heldigvis slipper noen av nybegynnerutfordringene.
Mona og Lars kom langt på vei til dekket bord. Men livet på landet er ingen dans på roser. De er begge oppe ved sekstiden om morgenen, for da skal de 24 kyrne melkes. Deretter går det slag i slag.
– Vi steller godt med dyra, noe som påvirker smaken på ostene, sier Mona med overbevisning.
Lykkelige mennesker gir lykkeligere dyr – som gir strålende oster rett og slett.
Sjekk mer på hitragardsmat.no, som også selger oster på gården, og viser gjester rundt. •
Pøbb-tur i havgapet
Den beste måten å komme seg ut i øyriket vest for Trondheim på er i båt. På en god dag, som da vi var der, er det best å ta det rolig. Putre utover fjorden, slenge ut et fiskesnøre i tilfelle storkveita biter. Eller torsken. I godvær og stilla er det ikke så farlig om det blir fangst eller ikke.
Den overveldende naturen er i seg selv nok.
Som ellers på vår langstrakte kyst er landskapet preget av det som i århundrer var den viktigste næringsveien her. På nes og i viker der det tidligere bodde fiskere er det nå for det meste feriegjestene som regjerer.
På øygruppen Bogøyvær – et av de mer fargerike fiskeværene her ute – er det fortsatt liv. På sommeren sveller tettstedet Bogøya opp. Tusenvis av besøkende finner veien hit. Det skyldes flere ting, som en god havn, men trolig aller mest Supen Pøbb sin «verdensberømte», hjemmelagde fish & chips.
– Sist onsdag serverte vi 420 tallerkener, sier innehaver og tidligere fiskeoppdretter Torleif Skatvold når vi utsultede kaster oss over maten.
I dag står bacalao på menyen. Det skjer når tilfanget av fersk fisk til hovedretten ikke er tilstrekkelig. Eller for variasjonens skyld.
– Folk må jo ha en unnskyldning for å komme ut hit mer enn én gang i løpet av sommeren, ler Torleif og gir kona Anita Nilsen en solid klem.
En time senere går ferden vår videre ut i det fenomenale øyriket. Over oss seiler en havørn på termikken, på jakt etter bytte. Ellers er havet blikk stille.
– La oss dra til Sula, foreslår skipper Even og gasser på.
Heldigvis er dagen ennå ung.
Båttur til øyriket – kontakt Øyrib på oyrib.no.
Sola på Sula
Lengst ut i havet fra Frøya ligger Sula, et sted som frir til fantasien. Her har vær og vind skurt landskapet ned til et såpestykke av svaberg og gressbakker, med et fyrtårn på dets høyeste punkt som et optimistisk utropstegn.
Halsstarrige hus reiser seg mot elementene. Det er vilt og vakkert, og ifølge de rundt 60 innbyggerne som fortsatt holder stand her ute er Sula mer livskraftig enn noensinne.
Det skyldes utvilsomt dem som har reist hit motstrøms, og gjort øya til sitt hjem – og en mulighet.
For det er lenge siden Sula var et viktig fiskevær, og mange trodde det var slutt da skolen og sykehjemmet forsvant. For vel 50 år siden bodde det rundt 500 mennesker i det lille samfunnet, som livnærte seg av det havet ga. De trakk etter hvert inn til de større by- og bygdesentraene.
– Sula har en fenomenal historie, sier Ola Flyum med innlevelse når han beskriver det som en gang var – og hva det kan bli.
Han er en av dem som kom hit og så mulighetene. Den tidligere journalisten, blant annet i NRKs Brennpunkt, falt fullstendig for den karrige øya med den rike fiskerihistorien.
Han har siden engasjert seg sterkt i øyas gjøren og laden, og var blant initiativtagerne til Sula fiskeværsmuseum. I tillegg driver han Terna Brygge, som huser restaurant, pub og et imponerende konsertlokale.
Ut fra brygga der også lokalbåten legger til organiseres det guiding til severdigheter som Fyrmesterhuset, Ragnar Thorseths styrehus, Atelier Staangsund, Sula fiskeværsmuseum, og ikke minst Rakvedmuseet. Der befinner verdens største flaskepostsamling seg.
– På en dag som denne er det vanskelig å tro hvor tøft det en gang var her ute, sier Ola når vi rusler tilbake til båten etter en liten rundtur blant annet til kirkegården og fyret.
– Og hvor fenomenalt det kan være her midtsommers.
Han sier det med et tilfreds smil som hos en mann som har kommet hjem.
Les mer på ternabrygge.no
Hurra for Hurran
At stadig flere velger å bo på Frøya er ikke så merkelig når du møter engasjerte mennesker som Aina Taraldsen Sandvik (47) på Flatval. For vel to år siden overtok hun Hurran Villsau, og er dermed tredje generasjon som driver det som opprinnelig var en kvegfarm.
– Det er litt enklere med dyr som bare vandrer omkring, sier Aina.
Det er en sannhet med klare modifikasjoner, for det var nettopp alt arbeidet som gjorde at faren Kjell Arne Taraldsen ønsket å trappe ned og gi odelen til datteren.
I dag er det Ainas ektemann Eskil som gjør «de tunge løftene». I slaktetiden trår hele familien til.
Selv har hun startet en hyggelig liten kafé i det som tidligere var barndomshjemmets garasje. Det har blitt et koselig treffsted og utsalg i retrostil – som bringer tankene tilbake til fordums landhandlere. Her tilbyr Aina ulike produkter fra de vel 200 lammene de slakter på høsten. Samt hjemmelagde kaker, smørbrød og mye annet godt.
– Målet er å drive hundre prosent økologisk, forklarer Aina når hun serverer et par digre smørbrød med Hurrans spesielle lammerull på.
Kjøttvarene – om det er pinnekjøtt, indrefilet eller fenalår – er utsøkte produkter som har fått ben å gå på. De kommer nemlig fra dyr som tilbringer lykkelige liv på enger i en nydelig, fruktbar kystnatur, og smaker av lyng, urter – og hav.
– Mange er nysgjerrige på livet her ute. Om hvordan produktene blir til, og kanskje litt om historien knyttet både til vår lille geskjeft og alt det andre som skjer her på øya, sier Aina når hun skjenker i enda en kaffetår.
Gjestfriheten sitter i veggene. Kystkulturen er gjerne slik, om du lander på Sørlandet, i Nord-Norge eller midt imellom i øyriket utenfor Trondheim.
– Kom og se!
Barna roper på oss, og vi kan ikke annet enn å komme over. Vi befinner oss på DalPro i Hammerstaddalen på Hitra, der halvtamme hjortedyr og barn er en naturlig del av tilværelsen.
Over veien fra kafébygget, ved innkjøringen til anlegget, står de og mater de tillitsfulle dyrene, som fortsatt har litt av den opprinnelige villskapen i seg. Du ser det på de store øynene deres, hvordan de måler omgivelsene samtidig som de napper i seg gresstustene de blir tilbudt.
Det er et herlig møte mellom barn og dyr, og den store attraksjonen for mange av familiene som besøker det som egentlig er et opptreningssenter for mennesker som ikke helt passer inn i A4-formatet samfunnet ofte tvinger oss inn i.
Daglig leder Ole Morten Sørvik ser på prosjektet som en enestående mulighet til å bruke alle ressurser i samfunnet, mer tilpasset den enkeltes egenskaper.
DalPro er både en jobbtrenings-anstalt og kvalitets-produsent av de lekreste, prisvinnende kjøttprodukter.
– Herfra leverer vi kjøtt til Michelin-restauranter, sier Ole Morten Sørvik stolt, mens Ingrid Feragen serverer kaffe og noen smakebiter av den rikholdige menyen.
Hjort fra Hitra er en «hit» på menyen på klasse-etablissementer som Britannia i Trondheim, og folk går mann av huse for å smake på DalPros hjorteburger. Da reiser de hit til kilden.
– Vi merker at lokalmat er blitt en viktig del av reiseopplevelsen, og der har vi en historie å fortelle, sier Sørvik.
En historie som knapt har begynt.
Les mer på dalpro.no
Tips!
Veien dit
For å være mobil ute i skjærgården trenger du bil. Du kan enten kjøre dit, eller leie bil på Trondheim lufthavn Værnes. I Trondheim anbefaler vi å bli et par dager eller to, og da kan et besøk på fenomenale Britannia Hotel være midt i blinken. Det er et reisemål i seg selv.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Ukeblad nr 17 2022
Denne saken ble første gang publisert 06/06 2023.
