Sandra Lyng koser seg med familien etter et tøft år
– Jeg synes det var helt forferdelig. Det føltes som tortur. Det var 16 uker
med 1–3 timer søvn
I fjor jul hadde nyfødte Sander kolikk, og foreldrene fikk hverken tid til søvn, gaveåpning eller julemiddag. Nå har Sandra Lyng lagt et tøft år med fødselsdepresjon bak seg, og gleder seg stort til en fredfylt jul med sin lille familie.
Med juletre, levende lys, småkaker og nisser står julestemningen i taket hjemme hos Sandra Lyng (32) og forloveden Lasse Joachim Langerud (36) på Skøyen i Oslo. Julen har betydd mye for artisten hele livet, men etter at sønnen Sander (1) ble født, har det å skape stemning rundt høytiden fått en enda større betydning.
– Det er helt klart mer stas å pynte til jul etter at jeg ble mamma. Nå ble vi en familie, og det er mer spesielt enn da det bare var oss to. Nå skal vi lage jul for ham også, og det er koselig. Selv om det er litt «risky» med glasskuler på juletreet i den alderen han er i nå, ler Sandra mens Lasse holder sønnen i trygg avstand til å utforske julepynten.
– Sander skjønner ikke så mye av det ennå, men han merker jo når det er god stemning og at vi har det bra. Det er fint å sette i gang med gode juletradisjoner fra tidlig av, forteller Lasse.
Hastekeisersnitt
Lille Sander kom til verden 28. oktober i fjor, et par uker før planlagt termindato. Sandra hadde fått en blødning, og legene tok beslutningen om å utføre et hastekeisersnitt. Midt i dramatikken ble de møtt av årets første snøfall på vei til sykehuset.
– Det var den første dagen med snø da han ble født, så det var litt spesielt. På vei til sykehuset følte jeg bare frykt. Ettersom jeg hadde en blødning, var vi veldig bekymret. Jeg ringte sykehuset, og de spurte om det var liv i magen. Det kjente vi ikke, så vi visste ikke om han levde. Vi var bare redde, forteller Sandra.
Lettelsen var stor da de fikk høre sønnen gråte for første gang, og de skjønte at de virkelig var blitt foreldre.
– Det gikk fra frykt til stor lykke. Han ble operert ut, noe som var en litt absurd opplevelse. Jeg fikk bare se ham litt før de tok ham med ut på et annet rom sammen med Lasse, mens jeg ble sydd igjen. Det er vanskelig å forklare hva jeg følte, for det er så stort. Plutselig er livet helt forandret, smiler artisten.
Tøff start på mammalivet
Sandra og Lasse ble værende med babyen på barselavdelingen i fem dager før de kunne endelig reise hjem. Etter halvannen uke med mye gråting, dro de til lege og fikk konstatert at den nyfødte sønnen hadde kolikk.
– Det var en tøff start på det å være mamma. De sier at barnet har kolikk hvis det gråter mer enn tre timer på kveldstid tre dager i uka, men Sander kunne gråte fra middagstider til tidlig morgen dagen etter. Som mamma er det ekstremt vondt å høre på den gråten. Vi prøvde alle tenkelige ting for at sønnen vår skulle ha det bedre, og det var så frustrerende at ingenting funket for å trøste ham, forteller Sandra om den krevende tiden.
– Jeg synes det var helt forferdelig. Det føltes som tortur. Det var 16 uker med 1–3 timer søvn. De få stundene han sov, hadde jeg store smerter på grunn av forskjellige ammeproblemer, så jeg fikk aldri hvilt. Det var fint å bli mamma, men jeg synes det er lite snakk om hvor tøft det kan være.
Ville ikke ut av døren
– Hvordan ble den første julen med Sander?
– Det ble en jul uten søvn. Noen måtte åpne gavene for meg mens jeg sto med Sander, og det ble ikke tid til å spise julemiddag. Det var ingen julefred i det hele tatt, forteller hun.
Sønnens kolikk med nærmest konstante gråteanfall varte i 16 uker. Sandra forteller at hun etter hvert gikk inn i det hun beskriver som en mild fødselsdepresjon.
– Det var utrolig tøft. Ved normal depresjon kan det hjelpe med søvn og hvile, trening, gåturer og et sunt kosthold. Du får nesten ikke gjort noe av dette når du har et spedbarn med kolikk. Du klarer omtrent ikke å komme deg ut døra, vil ikke møte folk og heller bare isolere deg. Jeg hadde det ikke sånn at jeg ikke kjente kjærlighet for sønnen min. Det gjorde jeg alltid. Men det var en utmattelse og et tungt sinn. Det var vanskelig å smile på ekte, forteller hun åpenhjertig.
Fantastisk støtte
Sandra ble sykmeldt under fødselspermisjonen og oppsøkte psykolog og profesjonell hjelp for å komme seg ut av depresjonen. Mens hun var syk, steppet Lasse inn og tok permisjon fra jobben for å ta ekstra ansvar for lille Sander. Det gjorde at Sandra fikk hvile og kunne begynne å trene for å komme seg til hektene.
– Lasse har vært en fantastisk støtte. Han har vært der for meg og Sander dag og natt. Alltid med en positivitet. Måten Lasse stiller opp på betyr så mye, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart dette uten ham – og akkurat ham, sier en rørt Sandra og ser kjærlig bort på forloveden.
– Jeg synes vi har det veldig bra sammen, smiler Lasse.
Populær podkast
32-åringen har valgt å være åpen om sine utfordringer. I hennes podkast «Podepodden» har Sandra fortalt om fødselsangsten som kom som følge av at hun har vært utsatt for overgrep. Også i sosiale medier deler hun sine erfaringer med spiseforstyrrelser, sin bipolare lidelse og hun forteller åpenhjertig om angstanfall og utfordringer i mammarollen.
– Da jeg ble gravid, hadde jeg ikke hørt noen snakke om psykisk helse og graviditet. Hvis jeg kan dele mine erfaringer, så er det kanskje andre som kan lære av det. Jeg tror åpenhet kan bryte tabuer, og derfor gjør jeg dette for lytterne og de som følger meg. Jeg tenker på dem som venner jeg ikke har møtt ennå, forteller hun.
Vonde historier
Åpenheten har ført til at Sandra får mange meldinger av andre som sliter psykisk.
– Jeg får en del vonde historier. Det er folk som skriver til meg at de har det så fælt at de vil dø. Jeg kan ikke hjelpe dem profesjonelt, så jeg henviser dem videre. Men jeg står ved siden av dem og sier «jeg skjønner at du har det tøft». Jeg tror at det er veldig viktig at noen kan si «jeg ser deg» til de som har det vanskelig.
Dette inspirerte Sandra til sangen «Julefantasi», som handler om alle dem som ikke går inn i julehøytiden med glede og trygge rammer.
– Jeg satt en gang og kjente meg veldig heldig etter å ha møtt Lasse, som er mannen i mitt liv. Etter å ha spist julemiddag med en fin familie, tenkte jeg over at det er viktig å ikke ta disse tingene for gitt. Jeg tenkte på dem som ikke er like heldige. Jeg hadde så lyst til å bidra med noe og bestemte meg for å ringe til noen som ikke hadde det bra i julen. Det er blitt en fast tradisjon å ringe til folk som har det vanskelig på julaften, forteller 32-åringen.
– Det finnes så mange rosenrøde julesanger om hvor fint og godt alt er i julen. «Julefantasi» er låten til alle som ikke har det sånn, forklarer hun.
Gleder seg ekstra mye
Etter at den første julen med Sander ble av det svært krevende slaget, ser den lille familien frem til en roligere julefeiring dette året.
– Jeg gleder meg ekstra mye til årets julefeiring. I dag er Sander frisk, og det gjør at dette blir en fin jul. Nå synes han at ting er spennende, og han kan være litt med. Sander er en utrolig kul fyr. Han har humor, han er sta og så skjønner han mye mer enn vi tror. Jeg liker ham godt og gleder meg til å feire jul med ham, smiler hun og klemmer litt ekstra på ettåringen.
– Sander samler storfamilien allerede, for dette blir den første julen hvor begge familiene våre samles på julaften. Moren og stefaren til Sandra kommer hjem til mine foreldre, for alle har lyst til å være sammen med den lille fyren, og forhåpentligvis også med oss også, ler Lasse.
Venter med bryllupet
Selv om Sandra har hatt et travelt skjema den siste tiden, er det fortsatt Sander som har førsteprioritet for artisten og hennes jurist-kjæreste. På Sandras 31-årsdag i fjor fridde Lasse til sin elskede, men enn så lenge har de lagt bryllupsplanene på is.
– Det har vært et hektisk år, så bryllupet er satt litt på vent. Vi stresser ikke med det, men vi har funnet et sted hvor vi tenker at vi skal gifte oss. Hverken sted eller tidspunkt er spikret. Vi skal være sammen for resten av livet uansett, så om bryllupet blir nå eller om tre år, har ikke så mye å si, sier Sandra.
– Det blir i alle fall ikke til neste år, men kanskje i 2021. Vi hadde egentlig planlagt det, men så kom Sander. Når han først er her, hadde det vært fint å vente til han er så gammel at han kan gå opp med ringene våre. Vi ønsker at han er en del av bryllupet, forteller Lasse.
Denne saken ble første gang publisert 29/12 2019.
