Jobber fortsatt hver eneste dag

Denne uken fylte Ingrid Espelid Hovig 90 år! Det er flere sannheter om Ingrid, noen av dem er at hun alltid har glimt i øyet og mye godt humør. En annen er at hun fremdeles er et ekte arbeidsjern med stadig nye prosjekter på gang. Noe slapt pensjonistliv er det ikke der i gården. På 1970-tallet skrev hun «Den rutete kokeboka», som finnes i veldig mange norske hjem, og fremdeles ligger den på toppselgerlisten.

- Har du den, så kan du lage nær hva som helst. Nå skal jeg revidere den, og kanskje skrive den om. Tilpasse den til den nye tiden. Men før jeg kommer i gang med den oppgaven, holder jeg på med å oversette en engelsk bok om salater.

- Jeg tar for meg én salat hver dag. Den boken må du kjøpe, sier hun med et stort smil.

Godt voksen

Selv om Ingrid er blitt «godt voksen», jobber hun fortsatt hver eneste dag.

- Hvor viktig er det for deg å være aktiv?

- Du, jeg tror det er veldig viktig for mange eldre å ha noe å arbeide med. For meg har det vært et kall, og jeg er veldig heldig som fremdeles får arbeide. Det er sikkert mange som misunner meg den muligheten. For folk spør meg jo: «Skal du ikke snart slutte av?» Da svarer jeg bare: «Hva skal jeg slutte av til?», sier Ingrid og humrer godt.

«Fjernsynskjøkkenet»

- Hvordan er 90-års formen din, Ingrid?

- Du, egentlig så føler jeg meg ikke annerledes nå enn da jeg var 89, sier hun og ler med hele ansiktet.

- Du har fylt livet ditt med mange fine opplevelser. Er det noen du husker ekstra godt?

- Det er mange ting som jeg minnes med glede. Når det gjelder «Fjernsynskjøkkenet», er det fantastisk av NRK at vi fikk lov til å dra rundt i landet og lage programmer med husmødre. De var kjempeflinke og viste frem tradisjonsrike retter fra de forskjellige delene av Norge. De tror jeg var de mest populære programmene, sier hun ærbødig og takknemlig.

Utenlands

Reise har for øvrig alltid ligget for Ingrid. Også denne sommeren går turen utenlands. Hennes gode venn, forlagsmannen Lars Røtterud, er blant Ingrids faste reisefølge.

- Ja, vi skal til Frankrike, og forhåpentligvis greier jeg å være med til Hellas også. En må røre på seg, og det er fantastisk at det er så mange som tar vare på og hjelper meg, forteller hun ettertenksomt.

Før likte Ingrid å oppdage landet hun besøkte, dra ut på ekskursjoner. Nå tar hun det litt mer med ro. Nyter godværet og leser bøker.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

- Du tester vel den lokale maten og vinen?

- Ah, det viktigste når en reiser til et nytt land, er å spise maten der. Så vi har aldri brunosten eller kjøttkakene med oss. Man går glipp av store opplevelser når det gjelder smak, nye ingredienser og nye tilberedningsmåter - ved å ikke teste ut maten på stedet du besøker.

Lokalmiljøet

Fra utekafeen i Bygdøy Allé er Ingrid i sitt ess, engasjert og lyttende i samtalen. Samtidig på den andre siden av veien passerer en venn, og det blir ivrig vinket. Lokalmiljøet betyr veldig mye for henne etter mange år i hovedstaden.

- Men er det noe ved Vestlandet du savner i Oslo?

- Det må være sjøen, men jeg trives så godt her at dette er blitt mitt hjem nå. Jeg har jo bodd her i nærmere 60 år. Her er mine gode venner, og her kjenner jeg området hvor jeg bor.

Og selv om Frogner i Oslo er Ingrids eget lille univers, kommer likevel røttene tydelig frem når vi ber henne beskrive seg selv som 90-åring.

- Det er det vanskeligste spørsmålet jeg har fått, men jeg tror jeg er den samme glade Askøy-jenten som jeg har vært hele livet, sier hun og blunker.

Beste venner

Det kan mesterkokken Eivind Hellstrøm (65) skrive under på. Ingrid er en av hans aller beste venner.

- Ingrid er som tanta mi, tanta mi på 93. Hun forandrer seg aldri. Første gang jeg så Ingrid, var det på svart-hvitt TV den gang det bare var én kanal. Hun snakket litt sånn inderlig om maten - at når hun endelig la opp denne retten hun hadde brukt en halvtime på å lage - så ble den fargerik selv om det var svart-hvitt TV. Da hun la den persillekvasten på tallerkenen, med den stemmen sin - og den kjærligheten til maten, så vi alle at den persillekvasten var grønn selv om vi ikke kunne se fargene.

- Du har besøkt Ingrid i «Fjernsynskjøkkenet». Hvordan var det?

- Jeg ble på en måte satt ut. Det var første gang jeg møtte henne på skjermen, og med alt det kaoset som var der. Men etter dette har det vært et livslangt vennskap. Hun har på mange måter vært tanta mi, bestemora mi og mora mi, vennen - og jeg skal ikke si kjæresten - men det er noen som mener også det, sier Eyvind og ler.

Denne saken ble første gang publisert 06/06 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.