Jon Almaas dagdrømmer om Hollywood
Tar gjerne rollen til Tom Cruise
Ingen ting er som kjent umulig. Jon Almaas drømmer om å spille en rolle som har vært forbeholdt Tom Cruise.
Jon Almaas (46) trives i sjefsstolen i «Nytt på nytt», men han har også stor glede av skuespillerjobben i «Side om side».
- Det er gøy å gjøre andre ting. Gøy å være litt skuespiller, selv om jeg spiller bare meg selv. Jeg er ikke Robert De Niro, sier Jon til Her og Nå.
«Mission: Impossible»
Kjekkasen innrømmer gjerne at en stor Hollywood-rolle hadde vært fristende. Og gjerne som en Tom Cruise-inspirert film à la «Mission: Impossible».
- Det optimale er Tom Cruise. Diamantkupp, i stillongs, svart høyhalset, fikle med heisknappen og kortslutte, deaktivere laser-alarm ved hjelp av speil, ta diamanten og slippe usett ut. Sånne roller vil jeg gjerne ha.
- Tror du det ønsket noen gang kommer til å bli oppfylt?
- Jeg slutter ikke å håpe. Jeg holder meg i god form og er klar for spagat hvis det åpner seg en mulighet, sier han med glimt i øyet.
Statist i «Sugar Hill»
Hollywood-drømmen er ikke av nyere dato.
- På et tidspunkt, da jeg var rundt 20, ville jeg bli skuespiller. Jeg studerte litt drama da jeg bodde i USA.
Jon har fått en ørliten smak av amerikansk filmindustri. Han var statist i en scene i 1994-filmen «Sugar Hill», der actionhelten Wesley Snipes hadde hovedrollen, men Jon fant ut at han heller burde fokusere på noe annet.
- Jeg fant ut ganske tidlig at jeg ikke hadde det som skulle til for å bli en ordentlig god skuespiller. Jeg trodde jeg hadde det, men jeg hadde ikke det. Jeg har stor respekt for dem som er ordentlig gode skuespillere, sier Jon.
Dårlig taper
Men Jon er slett ikke talentløs som skuespiller. For innsatsen i «Side om side», har han fått mye ros. Komiserien er nå Gullruten-nominert i klassen for beste humorprogram. Som ikke det var nok, under utdelingen 9. mai, kan han også vinne prisen for beste programleder, for innsatsen i «Nytt på nytt».
Selv prøver Jon å holde hodet kaldt. Han påstår at han ikke er så opptatt av skryt, heder og ære.
- Det er ikke så viktig for meg. Jeg har lært av faren min at man ikke må gjøre seg avhengig av ros, sier Oslo-karen. Han tror ikke konkurrentene har mye å frykte.
- Jeg liker konkurranser, men blir ikke god når det skal konkurreres. Jeg lammes av konkurranse, sier Jon, som må innrømme at han ikke tar et tap med et smil. I hvert fall ikke under et uskyldig slag kort.
- Da er jeg en dårlig taper.
Denne saken ble første gang publisert 14/04 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.