Lag på lag

  • Lag 1: Ull

Start med ullundertøy. Om sommeren kan du bruke en blanding av ull og silke eller helt tynn ull. Bomull er greit som undertøy når barnet ikke svetter eller fryser, som på en vanlig norsk sommerdag.

  • Lag 2: Fleece

Dersom det er kaldt, kan du ha et lag med fleece utenpå ullundertøyet.

  • Lag 3: Vind- og vanntett

Til slutt kommer vinterdressen eller en tynn, vindtett skalldress om sommeren. Husk polsokker til de minste i vogna om vinteren. Det er ikke lett å få votter på de aller minste, så kjøp gjerne en dress som dekker hendene, eller bruk lange votter uten tommel, som du kan dra litt oppover armen og feste utenpå dressen, slik at de sitter.

Kilde: Turistforeningen

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Hver eneste høst og vinter dukker de samme spørsmålene opp: Hva trenger barnet av tøy for å holde seg varmt? Hvor mye skal vi egentlig kle på det, og hvilke merker holder lengst?

- Det er store forskjeller på kvaliteten på yttertøyet, sier førskolelærer Hilde Frigaard i Vikingjordet barnehage i Asker.

Hun har jobbet i barnehage i 12 år og vet viktigheten av at barna har utstyr som sørger for at de er tørrskodde og holder varmen.

- Som forelder er det ikke alltid lett å vite hvilke merker som er gode. Noen ganger må man bare erfare selv. Men spør gjerne de ansatte i barnehagen. De har mange års erfaring og har et stort sammenligningsgrunnlag, sier hun.

Velg riktig tøy

Hovedpoenget med høst- og vintertøyet er at det skal holde både vind og fuktighet ute.

- Det er også stor forskjell på tyngden på klærne. Klærne bør være lette og myke. En dress med litt vid passform er mye lettere for et barn å kle på seg selv og gir barnet bedre bevegelighet i bruk. Dessuten bør dressen ha en elastisk strikk nederst på armene og bena, slik at det er lett å stikke hender og føtter igjennom og trekke over votter og sko. Det er også viktig med gode strikker til å trekke under skoene slik at ikke snøen kommer oppover leggen, sier Frigaard.

De største barna sier som regel fra om de fryser, men som voksen må du selvfølgelig følge godt med.

- Barna kan reagere på ulike måter. Om et barn har en annen oppførsel ute enn det vanligvis har, er det et tegn på at vi bør sjekke om det er kaldt. Mange blir stille og rolige, mens andre gråter, sier Frigaard.

Det er viktig å være ekstra oppmerksom på de barna som er mye i ro.

- Det er stor forskjell om de løper opp og ned akebakken og er i god aktivitet, eller om de sitter stille på et akebrett og blir dratt rundt på, forklarer hun.

ULL: Ull holder godt på varmen, selv om den lille blir våt. Hver fiber i ulla har små luftlommer som isolerer og fanger luft. Defor holder ulla kroppen varm når det er kaldt, og kald når det er varmt. © Foto: Colourbox

Viktige klær i kulda

  • Sko:

På våte og kalde dager er det greit med cherrox, men sjekk om de tåler kaldere vær enn minus fem garder. De fleste typer tåler ikke kaldere vær enn dette, og de må erstattes med tykke, varme vinterstøvler.

  • Votter:

Bruk votter som sitter godt på hendene, gjerne i et materiale som holder fukt ute. Hansker er ikke å anbefale. Samlede fingre inni en vott gir bedre varme.

  • Lue:

Den bør sitter godt over ørene, så det ikke kommer vind rett inn. Lua kan gjerne være av ull. En del luer har to lag, med en vindsperre over ørene. Det hindrer trekk mot ørene. Eventuelt kan du bruke en tynn finnlandshette i ull under og en tykkere lue utenpå.

  • Hals:

Bruk hals, hvis du ikke har finlandshette. Hals er å foretrekke frem for skjerf.

Kilde: Hilde Frigaard, førskolelærer

Hold kulden ute

- Med riktig bekledning er det helt unødvendig å fryse, sier polfarer Svante Strand (43).

Han vet definitivt hva han snakker om. Svante Strand har nemlig krysset både Grønland og Nordpolen, Sørpolen og Sibir. I dag driver han firmaet Newland, som tilbyr guidede ekspedisjoner, blant annet over polene, Grønland og Svalbard.

- Å holde kulden ute handler om erfaring og planlegging. Jeg liker definitivt ikke å fryse, og jeg gjør noe med det med én gang jeg kjenner at bekledningen er feil, sier han.

Polfareren har noen enkle tips for å holde rimet utenfor jakka.

- Ull er alltid en sikker vinner mot kroppen på vanlige turer, hvor temperaturen kan variere mye. Riktig bekledning for meg betyr at jeg er passe varm, at svette ventileres ut, at tøyet tørker fort og at spesielt fingre, tær og ansikt er ivaretatt på en ekstra god måte.

For voksne er det en enkel sak å kjenne om barnet er kaldt - hender og føtter gir ofte en god indikasjon på hvordan resten av kroppen har det.

- Ingen er like. Noen fryser lett, mens andre tåler mye kulde. Men vi skal alltid være påpasselige med små barn. Ha gjerne flere lag som de kan ta av underveis i leken, råder Strand.

Når de er på tur, kler de på seg store dunjakker utenpå alt tøyet for å fange varmen de har produsert underveis.

- Da får vi en passe varm matpause. Stikkordet er tilpasset bekledning, sier Strand.

=

HOLD KULDEN UTE: - Med riktig bekledning er det helt unødvendig å fryse, sier polfarer Svante Strand (43). © Foto: Colourbox

Dette klarer de selv

Barnas motivasjon er varierende. Men de kan klare mye selv med nok øving og litt veiledning.

  • 1-åringen:

Kan hjelpe til med å finne frem klær og sko og prøve å hjelpe til litt under påkledningen.

  • 2-åringen:

Klarer mye hvis han/hun får tid nok. Dress, lue og sko går etter hvert greit å få på seg. Det er fint med veiledning, for eksempel en liten hjelpende hånd for å få dressen over skulderen.

  • 3-åringen:

Klarer enda mer, men trenger litt hjelp innimellom. Sokker og genser kan være litt vanskelig. Barnet trenger gjerne hjelp med å dra dressen over skoene og å få på votter.

  • 4-åringen:

Begynner å bli ganske selvstendig, men trenger gjerne litt hjelp til småting.

  • 5-åringen:

Er stort sett selvstendig.

Kilde: Hilde Frigaard, førskolelærer

Flinke foreldre

Bar hud er utsatt for kulde. Ansiktet bør også dekkes til når det er veldig kaldt. Det er ulike meninger om man bør bruke kuldekrem, men det finnes alternativer.

Førskolelærer Frigaard foreslår å bruke enten en finlandshette som dekker en del av ansiktet eller en annen lue som går godt ned i ansiktet, i tillegg til en god hals. Vi må heller ikke glemme votter og varmt fottøy.

- Hender og føtter er utsatte kroppsdeler, og det er viktig at de holdes varme, understreker hun.

Hun synes foreldre stort sett er flinke til å følge opp påkledningen til barna.

- Det har blitt mye mer fokus på ull innerst mot kroppen de siste årene, og mange bruker det daglig gjennom hele høsten og vinteren. Men noen foreldre kan nok bli flinkere til å bruke mer ull på barna, mener Frigaard.

Selv om det kan være frustrerende å måtte kjøpe nye vintersko eller ny dress midt i sesongen, er det viktig at barnet har sko og klær i riktig størrelse.

- For små sko fører til kalde føtter, og fryser de på føttene, blir de fort kalde på hele kroppen. I tillegg til at en for kort dress er ubehagelig og hemmer bevegeligheten, slipper snø og kulde lettere slipper inn, sier Frigaard.

FØLG GLADE BARN PÅ FACEBOOK

Les også:

Slik tar du knekken på flekken

Dette bør du ha liggende i barnehagen

Frisk nok for barnehagen?

=

MOT KALDERE TIDER: Hver eneste høst og vinter dukker de samme spørsmålene opp: Hva trenger barnet av tøy for å holde seg varmt? © Foto: Colourbox

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!