BARN OG TRASS: Får man lyst å le, trenger man ikke alltid å bite det i seg. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Vi har tidligere skrevet om å takle de typiske hverdagskonfliktene. De som gjerne oppstår når man har dårlig tid, er sulten, sliten eller trøtt - og kanskje alt på en gang.

For det er ikke alltid bare enkelt å få til et harmonisk familieliv. Man kan likevel ofte komme langt ved å bli bevisst på hvordan man kommuniserer med hverandre.

Når barnet trasser

Elisabeth Gerhardsen, psykolog og forfatter av boka «Vil ikke! Gjøre selv!», mener det er viktig å gi trassbarnet tydelige beskjeder, ikke bare forbud.

- Fortell hva du vil: «Gå ned fra sofaen», i stedet for: «Ikke hopp i sofaen». Gjør ikke barnet som du sier, må du sørge for at det blir gjennomført. Gå bort og løft barnet ned fra sofaen. «Jo, du skal ha på jakka». Gå etter barnet med jakka og gjennomfør at den skal på. Det er en måte å takle barn som strekker grenser på, og som ikke vil etterfølge det vi voksne har bestemt og vurdert som best. Men husk at du ikke trenger å være sur selv om du er bestemt!

De som nesten alltid er konsekvente, men som av og til ikke orker å ta kampen, de får det vanskeligst, mener barnepsykologen.

- Vingling er mye mer uheldig enn det man er klar over. Da merker barnet at denne måten å protestere på i blant virker, og det holder på og holder på, sier Gerhardsen og legger til:

- Du kan godt gjøre unntak fordi du synes det hadde vært hyggelig eller nyttig, men da må det være noe du velger å si ja til, ikke noe du blir presset til.

Ta det med humor

Og får man lyst å le, trenger man ikke alltid bite det i seg, mener Elisabeth Gerhardsen. Nedenfor forteller tre voksne om episoder med humor i barneoppdragelsen.

=

Gudrun Skalstad © Foto: Anne M. Odland

  • Gudrun Skalstad, firebarnsmor

Episoden foregikk på Rema 1000. Guttene skulle trille hver sin lille handlevogn, selvfølgelig, og begynte etter hvert å kjøre fort.

Da gikk det galt. De kræsjet, vognen til minstemann veltet, og alle varene raste ut ...

Jeg klarte ikke bli sint. Jeg følte veldig mange stirret på meg og syntes jeg var en rar mor som bare stod og lo!

=

Daniel Stefferud © Foto: Anne M. Odland

  • Daniel Stefferud, barnehageassistent

Jeg glemmer aldri den gangen to treåringer lagde sitt eget svømmebasseng i garderoben.

De hadde kledd av seg til trusa og hadde helt vann utover hele gulvet. Da jeg åpnet døra til garderoben, lå de på magen og ropte «vi svømmer, vi svømmer».

Jeg ble helt satt ut, men måtte bare le. Vi tørket opp og så forklarte jeg at de ikke kunne gjøre det flere ganger.

=

Anna Ziolkowska © Foto: Anne M. Odland

  • Anna Ziolkowska, barnehageassistent

Man må ha humor, ellers går det nesten ikke an å jobbe i barnehage. Ofte går jeg med en blandet følelse av latter og frustrasjon.

Jeg husker spesielt et barn som i stedet for å kle på seg for å gå ut, kledde helt av seg og gikk ut i sandkassa. Da jeg løp etter og spurte «hva gjør du?», svarte hun bare «leker!». Jeg lo, og så tok jeg henne i armene mine og gikk inn.

Har du opplevd episoder hvor barneoppdragelsen har blitt synonym med latterutbrudd?

Bruk gjerne kommentarfeltet lenger ned på denne siden og del de komiske øyeblikkene med andre foreldre.

Anne Myklebust Odland

Slik takler du hverdagskonfliktene

Å få til et harmonisk familieliv er ikke bare enkelt. Slik takler du de typiske hverdagskonfliktene.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!