Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Du har forsovet deg, minstemann er grinete og vil bare bæres, mens størstemann, som egentlig klarer seg selv, har satt seg på bakbeina og nekter både å spise frokost og kle på seg. Du innser at du ikke rekker møtet på jobben. Du blir sur og irritert, og frustrasjonen går utover barna. Kjenner du deg igjen?

Neste gang du kommer i en lignende situasjon, så prøv å stanse opp i et par minutter - selv om du er sent ute. Kjenn på følelsene dine akkurat i det øyeblikket, pust rolig tre ganger og si: «La gå», enten høyt eller inni deg.

- Med en enkel setning som dette gjør du deg selv bevisst på følelsene dine og kan lettere få litt avstand til dine automatiske reaksjoner.

Det handler om å frigjøre seg fra grubling og bekymringer, og være her og nå. Slik senker vi det tankeskapte stresset inni oss, og det blir det lettere å oppdage hva barna egentlig trenger fra oss i dette øyeblikket.

- Det øker sjansen for at du klarer å handle på måter som skaper samarbeid og dermed knytter dere sammen som familie, sier psykolog Ole Christer F. Lund. Han har skrevet boka «Senk stresset i familielivet - mindfulness i foreldrerollen».

=

Puss, puss så får du en suss. Illustrasjonsfoto: © Skovdal og Skovdal/colourbox.com

Lek og humor

Når du og barnet ditt står på badet og skal pusse tennene for kvelden, hvilke tanker farer gjennom hodet ditt? Er det stressende tanker om at dere må bli fort ferdig? Eller kanskje tanker om at barnet er håpløst som ikke samarbeider?

Handler vi automatisk på slike tanker, pusser vi kanskje hardere og fortere enn vi burde, noe som gjør at barnet blir enda mindre samarbeidsvillig, sier Lund.

Prøv dette:

Bli oppmerksom på akkurat disse tankene og velg å ikke handle på dem. Hent i stedet frem humor og lekenhet. Lek at tannbørsten er kaptein på en sjørøverskute, som skal inn i munnen og inspisere kanonene - som er tennene. Eller lat som at børsten kan være en politibil som jakter på Karius og Baktus. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Dette betyr ikke at barn skal få alt de vil, eller bestemme alt. Men at du som forelder skal være omsorgsfull og en tydelig leder i familien.

Ned med ambisjonene

- Når vi blir foreldre, har vi ofte en forestilling om hvordan vi skal være, og hvordan vi skal takle foreldrerollen - ofte er dette ambisiøse forventninger til oss selv. Samtidig kan vi oppleve forventninger som vi tror våre omgivelser har til oss, sier coach i Bedre AS, Astrid Aass Nilsen.

Dette kombinert med en hektisk hverdag gjør at foreldrerollen stadig blir mer krevende. Nilsen ber slitne småbarnsforeldre senke ambisjonene til seg selv, og å bry seg litt mindre om andres høye forventninger i en hektisk livsfase.

- Ved hjelp av mindfulness kan vi oppleve en større balanse i foreldrerollen. Vi kan gi slipp på grublerier om hvordan vi burde ha håndtert en situasjon, eller om noe som har skjedd, sier Nilsen.

Young mother is drawing with her son=

Kreativ lek med barna. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no © Petro Feketa

Øvelse

1. Finn en situasjon hvor du kan observere barnet mens det utfolder seg, for eksempel når det leker eller er i kroppslig aktivitet.

2. Bli oppmerksom på hva du ser og hører når du observerer barnet. Hva gjør barnet, hva prøver det å få til? Hvilke indre tilstander gjetter du er aktivert i barnet akkurat nå?

3. Legg merke til hvilke tanker, følelser og kroppssansninger som fyller deg som forelder når du observerer barnet.

4. Møt dine indre tilstander med vennligsinnet holdning og la dem gli videre. Vend så oppmerksomheten tilbake til barnet akkurat nå. Øv på å møte både deg selv og barnet ditt med aksept og ikke-dømmende holdning.

Kilde: «Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen».

Portrait small, attractive and smiling boy=

Foto: Colourbox.no

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!