Enkel navnemerking
Enten du har barn i barnehage/skole eller har lett for å rote bort dine egne klær, så kan navnemerking være en god idè.
De fleste som har hatt noe med en barnehage å gjøre vet at det er både praktisk og lønnsomt å merke klær med navn. Mange bestiller ferdige merkelapper som strykes eller syes på plaggene. Men du har flere alternativer.
Merkelapper
Merkelapper som bestilles ferdig festes enten ved å stryke dem på eller ved å sy dem på med noen sting. Dette kommer helt an på hvilke lapper du velger. Til syvende og sist er kanskje nål og tråd det mest holdbare, men du trenger ikke å sy rundt hele lappen. Det holder men noen sting på kortsidene eller et solid sting i hvert hjørne. Bare pass på at denne lappen ikke brukes til å henge opp plagget med, da løsner den veldig lett.
Tekstilpenn
For klær som ikke vaskes for ofte kan en tekstilpenn/merkepenn gjøre nytten. Pennen er vannfast, men vil muligens slites litt bort om plagget vaskes ofte. Det er riktignok fort gjort å merke plaggene på nytt med en slik penn.
Skriv navnet på et synlig sted, f.eks. i linningen på bukser eller i nakken på jakker og gensere. Bruk gjerne blokkbokstaver og skriv stort og tydelig. Du kan også sett på et telefonnummer i tilfelle plaggene blir gjenglemt.
Med nål og tråd
Den mest holdbare måten å merke klær på er å brodere eller sy på navnet med nål og tråd. Denne metoden fungerer kanskje best på korte navn, men du kan også forkorte navnet eller bruke forbokstaven i fornavnet og hele etternavnet (om etternavnet er kortere). Bruk gjerne en kraftig tråd, men pass på at den ikke farger av når den blir fuktig. Dobbel sytråd og tette sting gjør ofte den samme nytten.
På barneklær kan kanskje navnet broderes på en lommeklaff eller et annet sted på utsiden av plagget. Det blir både dekorativt og synlig. Om du synes at det er vanskelig å sy pent, så kan du skrive med en blyant først og sy på streken. Da vil bokstavene bli pene og rette.
Merking på sko
Det er ofte vanskelig å sy i sko. Her fungerer det utmerket med merkepenn. Skriv på et sted som ikke er utsatt for slitasje. En vanlig, vannfast tusj kan gjøre samme nytten i f.eks gummistøvler.
Lenker:
Askeladden Navnelapper Markmaster Nordic Print
Merkelapper
Merkelapper som bestilles ferdig festes enten ved å stryke dem på eller ved å sy dem på med noen sting. Dette kommer helt an på hvilke lapper du velger. Til syvende og sist er kanskje nål og tråd det mest holdbare, men du trenger ikke å sy rundt hele lappen. Det holder men noen sting på kortsidene eller et solid sting i hvert hjørne. Bare pass på at denne lappen ikke brukes til å henge opp plagget med, da løsner den veldig lett.
Tekstilpenn
For klær som ikke vaskes for ofte kan en tekstilpenn/merkepenn gjøre nytten. Pennen er vannfast, men vil muligens slites litt bort om plagget vaskes ofte. Det er riktignok fort gjort å merke plaggene på nytt med en slik penn.
Skriv navnet på et synlig sted, f.eks. i linningen på bukser eller i nakken på jakker og gensere. Bruk gjerne blokkbokstaver og skriv stort og tydelig. Du kan også sett på et telefonnummer i tilfelle plaggene blir gjenglemt.
Med nål og tråd
Den mest holdbare måten å merke klær på er å brodere eller sy på navnet med nål og tråd. Denne metoden fungerer kanskje best på korte navn, men du kan også forkorte navnet eller bruke forbokstaven i fornavnet og hele etternavnet (om etternavnet er kortere). Bruk gjerne en kraftig tråd, men pass på at den ikke farger av når den blir fuktig. Dobbel sytråd og tette sting gjør ofte den samme nytten.
På barneklær kan kanskje navnet broderes på en lommeklaff eller et annet sted på utsiden av plagget. Det blir både dekorativt og synlig. Om du synes at det er vanskelig å sy pent, så kan du skrive med en blyant først og sy på streken. Da vil bokstavene bli pene og rette.
Merking på sko
Det er ofte vanskelig å sy i sko. Her fungerer det utmerket med merkepenn. Skriv på et sted som ikke er utsatt for slitasje. En vanlig, vannfast tusj kan gjøre samme nytten i f.eks gummistøvler.
Lenker:
Askeladden Navnelapper Markmaster Nordic Print
Denne saken ble første gang publisert 14/02 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.